 |
Foto: Villa Grey
Utsikt fra flyet |
Som nevnt i forrige innlegg kom vi hjem fra Kypros fredag 22. juli kl 17:45. Vi landet pÄ Gardermoen og vi kunne se blinkende politibiler nÄr vi gikk inn for landing. NÄr vi endelig hadde kommet oss av flyet begynte folk og skru pÄ telefonene sine og komme seg inn pÄ nettaviser. Vi fikk et glimt av en overskrift og G var rask med Ä skru pÄ sin telefon. Bombe i Oslo, flere drept... Hva er det som egentlig skjer ???
 |
| Foto: www.cdon.com |
Noen timer tidligere satt jeg og avsluttet boken: "RÞdstrupe" av Jo NesbÞ. Bok nummer tre i serien om Harry Hole. Jeg rakk og bli ferdig bare kort tid fÞr vi gikk inn for landing pÄ Gardermoen. Boken handler om at Harry Hole skal sjekke opplysninger om en vÄpenliga med kontakter i nazimiljÞer. VÄpen blir smuglet inn i landet som skal brukes i et vel planlagt attentat i Oslo 17. mai, hvor skytteren ogsÄ skriver bok om hva som skjedde ved fronten i Leningrad under andre verdenskrig og om planene for attentatet. Han ble betegnet som landssviker etter han kom hjem fra fronten og han fÞlte seg sviktet av landet sitt ! Det var jo Norge han mente han hadde forsvart...
Er det noen som kan se likhetstrekkene ? Vet ikke om jeg sa det hÞyt, men det var vel kanskje det andre jeg tenkte pÄ nÄr det gjaldt gjerningsmenn. Og i hvert fall etter at vi fikk vite at gjerningsmannen var etnisk norsk.
I bilen pÄ vei hjem sitter vi lamslÄtt og fÄr ogsÄ hÞre om skytingen pÄ UtÞya. Uskyldige ungdommer... Jeg kunne ikke forstÄ at mennesker kunne gjÞre noe sÄ ondt. Og da var bare tallet oppi 4-5 drepte. Jeg fÞlte redsel og Lille J mÄtte pÄ do. Vi fristet med Mc Donalds pÄ Vestby, for vi Þnsket ikke Ä stoppe fÞr vi var gjennom Oslo ! Vi fortalte jentene at det hadde gÄtt av en bombe i Oslo, sÄ vi mÄtte komme oss unna Oslo sÄ fort vi kunne. De forsto det, men jeg tror nok kanskje de allikevel ikke helt forstod alvorligheten av det. FÞr de skulle legge seg fikk vi i hvert fall fortalt dem at gjerningsmannen ble tatt og de har slÄtt seg til ro med det.
Jeg, derimot, sitter og ser pÄ nyheter nesten hele tiden. Vet ikke helt hva jeg ser etter, men hÄper jo pÄ at det skal dukke opp solskinnshistorier. Noe som jeg tror jeg bare kan glemme. Det er det stÞrste marerittet noen kunne opplevd og sterke historier kommer bÄde pÄ TV og pÄ internett. Det har falt noen stille tÄrer de siste dagene. NÄ hÄper jeg i hvert fall de klarer og finne de siste savnede, slik at alle de berÞrte fÄr svar.
Til sist vil jeg skryte av landet vÄrt og alle menneskene som lever her, alle som har stÄtt pÄ under redningsarbeidet (frivillige, helsepersonell, politi, brannvesen) og alle som fortsatt jobber og stÄr pÄ.
Mine tanker gÄr til alle de berÞrte og de som fortsatt jobber med Ä overleve !
Fikk lyst til Ä lÄne denne av Maria Haukaas Mittet:
Hold on, be strong
Linn
