Hopp til innhald

Kay WalkingStick

FrĂ„ Wikipedia – det frie oppslagsverket
Kay WalkingStick
StatsborgarskapUSA
FĂždd2. mars 1935 (91 Ă„r)
Syracuse i New York
YrkekunstmÄlar, kunstnar
EktefelleDirk Bach
PrisarNational Endowment of the Arts; Joan Mitchell Foundation award; Women's Caucus for Art National Honor award for Achievement in the Arts Distinguished Artist Award from the Eiteljorg Museum of American Indians and Western Art; Lee Krasner award for lifetime achievement of the Pollock-Krasner Foundation

Kay WalkingStick (fÞdd 2. mars 1935) er ein amerikansk landskapskunstnar og medlem av cherokeenasjonen. Dei seinare landskapsmÄleria hennar, som blei laga i oljemÄling pÄ trepaneler, inkluderte ofte mÞnster baserte pÄ sÞrvestamerikanske urfolkshandverk som teppe, keramikk og andre kunstverk.

Det finst verk av WalkingStick i samlingane til mange universitet og museum, som Metropolitan Museum of Art, Israel Museum, National Museum of Canada og Smithsonian National Museum of the American Indian. Ho er ogsÄ ein forfattar og var professor ved kunstdepartementet ved Cornell Universitet, der ho underviste i mÄling og teikning. Ho har blitt akseptert i mange kunstnarresidensprogram som gav henne tid frÄ Ä undervisa i Ä mÄla. WalkingStick vann mange prisar og blei i 1995 teken med i History of Art av H.W. Janson, ei standardlÊrebok som blir brukt av fleire hÞgare kunstdepartement.

WalkingStick er blitt utnemnd til ĂŠresvisepresident (Honorary Vice President) for National Association of Women Artists, Inc.[1]

Bakgrunn

[endre | endre wikiteksten]

Kay WalkingStick blei fÞdd i Syracuse i New York i 1935.[2][3] Foreldra hennar var Simon Ralph Walkingstick og Emma McKaig Walkingsticks[4] Emma var av skotsk-irsk avstamming, medan Ralph var medlem av cherokeenasjonen, og snakka og skreiv cherokesisk.[5][6] Ralph vart fÞdd i Tahlequah i Oklahoma, som er hovudstaden til cherokeenasjonen, og gjekk pÄ Dartmouth College. Foreldra til Kay fekk fire andre born saman, og medan dei vaks opp familien, arbeidde Ralph Walkingstick i oljefeltet som geolog. Han utvikla alkoholproblem.[7] DÄ mora var gravid med Kay, forlét ho Oklahoma med dei andre borna og flytta til Syracuse i New York. Kay WalkingStick voks opp i Syracuse utan Ä ha opplevd kulturarven til cherokeeforfedrane sine. BrÞrne hennar, som var noko av barndomen i Oklahoma, hadde betre kjennskap til cherokee-tradisjonane til faren.[5][6] Mor hennar fortalde henne «indianske historier» og snakka om den vene faren hennar. Familien var stolt av Ä vera amerikanske urfolk. Kay likte Ä lita og teikna frÄ ung alder.[7]

Privatliv

[endre | endre wikiteksten]

WalkingStick gifta seg med R. Michael Echols i 1959, og dei fekk to born, Michael David Echols og Erica WalkingStck Echols Lowry. Michael Echols dĂžydde i 1989.[8][9] I 2013 gifta ho seg med kunstnaren Dirk Bach.[10][11]

Utdanning

[endre | endre wikiteksten]

WalkingStick fekk graden Bachelor of Fine Arts i 1959 frÄ Beaver College i Glenside i Pennsylvania.[nb 1] Ti Är seinare mottok ho Danforth Foundation Graduate Fellowship for Women, og studerte ved Pratt Institute i Brooklyn i New York. Ho blei Master of Fine Arts i 1975.[12][5][13]

WalkingStick var vitjande kunstnar i ein mÄnad ved MacDowell Colony i New Hampshire i 1970 og i 1971. I juli 1976 var ho vitjande kunstnar i Saratoga Springs i New York, ved Yaddo Artists' Colony, og i Montauk i New York i august 1983 ved William Flanagan Memorial Creative Persons Center. I 1992 mÄla ho ved Konferanse- og studiesenteret i Bellagio i Italia. I 1995 var ho ein gjestelÊrar og -kunstnar ved Vermont Studio Center.[3] I 2011 blei ho tildelt ein Êresdoktorgrad i humanistiske litteratur ved Arcadia University.[14]

Karriere

[endre | endre wikiteksten]

Kunstnar

[endre | endre wikiteksten]
Chief Joseph av Nez Perce var tema i serien hennar Chief Joseph.[5]

Dei fyrste ti Ära etter college skapte ho realistisk, figurativ kunst.[5] DÄ ho byrja masterstudiar tidleg pÄ 1970-talet blei arbeidet hennar meir abstrakt.[5] Det blei inkludert pÄ mange utstillingar i New York pÄ ei tid dÄ verk av amerikanske urfolskkunstnarar sjeldan blei stilte ut.[15] PÄ kunstinstituttet byrja ho Ä studera urfolkskunst og -historie, og prÞvde Ä forstÄ «indianskdommen» sin. WalkingStick byrja ein serie verk om nez perce-leiaren «Chief Joseph», som motsette seg reservasjonslivet pÄ 1800-talet. I 1978 hadde ho ei soloutstelling ved Bertha Urdang Gallery.[5][16] I tidlege arbeid nytta ho tjukke lag av voks og akrylmÄling i verka sine. Seinare tok ho inn andre element i verka sine, som smÄ steinar, keramikkbitar, metallspon og kopar. Gjennom heile prosessen la ho til maling med hendene eller ein kniv i omrÄde som blei gjort synleg i den skorne voksen for Ä fullfÞra verket sitt.[6]   WalkingStick skapte eit anna personleg verk med Messages to Papa i 1974 for Ä utforska dei motstridande kjenslene ho hadde for faren sin. Verket var ei stereotypisk framstilling av ein indianarbustad, ein tipi, sjÞlv om dette ikkje var ein cherokee-struktur. Ho brukte bildet som eit symbol pÄ innfÞdde amerikanarar for folk av ikkje-innfÞdd Êtt. I midten av verket hengde ho ein oversetting av Fade vÄr til cherokesisk og eit brev til den avdÞde faren.[5]

Ho byrja Ä laga abstrakte/landskaps-diptykon i 1985,[5] som ho fekk nasjonal og internasjonal suksess med.[6] Vanlegvis laga ho eit abstrakt verk pÄ det eine panelet i diptykonet og eit representativt eller realistisk bilde pÄ den andre. Ho har framstilt landskap frÄ Rocky Mountains og Alpane og dei gamle urfolksomrÄda i SÞrvest-USA, Mesa Verde og Canyon De Chelly, frÄ skisser ho hadde gjort under besÞk der.[17]

Etter at mannen hennar dÞydde uventa i 1989, introduserte ho fossar i verka sine, som i Abyss, eit abstrakt mÄleri med blodraudt vatn og kvitt skum. Ho sa at bileta med fossar er «ein metafor for forlÞpet til tida og den ustoppande, endelege skjebnen i liva vÄre.»[17]

Eit landskapsbilde ho laga i 1991, Where Are the Generations?, syner dei barske fjella og Þydemarka i SÞrvest-USA om natta. Det tomme landskapet talar om pÄverknaden europeiske kolonistar hadde pÄ den innfÞdde folkesetnaden. Orda i siselert koppar fest pÄ den abstrakte sida er: «In 1492 we were 20 million. Now we are 2 million. Where are the children? Where are the generations? Never born», fÞlgd av namnet hennar med cherokesarskrift.[18]

I 1995 blei ho inkludert i ei kunsthistorisk lÊrebok, History of Art av H.W. Janson, som er eit standardverk for universitet og hÞgskular.[17] Diptykonet Gioioso Variation I (2001) av dei italienske Alpane, inspirert av dei mange reisan WalkingStick gjorde til Italia mellom 1996 og 2003, «contains sensuous, mountain crevasses that fold and ripple to create a lush visual space; on the right side is a dancing couple, brown against a lighter brown ground, both sides under a shiny, gold sky. The physicality and sensuousness of this image is both poetic and erotic.»

I 2004 mĂ„la ho Wallowa Mountains Memory, Variations, ei avbilding av Wallowa Mountain, heimstaden til nez perce-folket fĂžr det blei flytta til reservasjonar. Ein himmel av bladgull er nytta pĂ„ begge sider av diptykmonet. Den hĂžgre sida syner lilla fjell med eit tradisjonelt nez perce korgdesign. Den venstre sida syner grĂ„ og kvite fjell. Verket er no ved Metropolitan Museum i New York. Seinare mĂ„leri er av amerikanske landskap med korg-, vevnad-, keramikk- eller parflĂȘche-mĂžnster frĂ„ urfolka som lever eller levde i dette landskapet.[19]

Pedagog

[endre | endre wikiteksten]

I 1988 blei WalkingStick tilsett av Cornell Universitet i Ithaca i New York som assisterande professor i kunst. Ho underviste der fram til 1990, dÄ ho blei tilsett ved State University of New York, Stony Brook til ei stilling ho hadde i to Är. Ho drog tilbake til Cornell University i 1992,[3] der ho underviste i teikning og mÄlning som full professor, og gjekk av med pensjon i 2005.[4][20] Ho flytta deretter til New York by for Ä jobbe pÄ fulltid i studioet sitt.[17]

Prisar og utmerkingar

[endre | endre wikiteksten]
  • 1983 - National Endowment of the Arts-stipend[3]
  • 1991 - Richard A. Florsheim Art Fund Award, Tampa, Florida, som kjĂžpte diptykonet Letting Go From Chaos to Calm for Rockwell Museum of Western Art.[21]
  • 1995 - Joan Mitchell Foundation-prisen[3][22]
  • 1996 - National Honor award for Achievement in the Arts, Women's Caucus for Art[3][22]
  • 2003 - Distinguished Artist Award frĂ„ Eiteljorg Museum of American Indians and Western Art, den fyrste kvinna som vann denne prisen[22]
  • 2011 - Lee Krasner pris for livstidsprestasjon, Pollock-Krasner Foundation[22]

Verk

[endre | endre wikiteksten]

Kunstverk

[endre | endre wikiteksten]
  • Message to Papa, 1974[5]
  • Chief Joseph series[5]
  • Paper Piece #1, ink, acrylic, and tape; 16" x 20", 1975[23]
  • Abyss, 1989
  • Where are the Generations?, acrylic, oil, wax and copper; 28" x 50", 1991[18]
  • Gioioso Variation I, diptych, 2001[16]
  • Wallowa Mountains Memory, Variations, painting on wood, 2004[16]
  • Night Magic, 2001.[24]
  • Winter Flight, 1998–1999.[25]

Utstillingar

[endre | endre wikiteksten]

IfÞlge forfattaren Deborah Everett blei WalkingStick godt etablert i kunstverda pÄ 1980-talet og 1990-talet, til dÞmes blei verkene hennar viste pÄ ei turnéutstilling i 1994 etter at ho hadde stilt ut pÄ Biennalen i Kairo.[7] Verka hennar er blitt stilte ut pÄ mange europeiske og amerikanske utstillingar, bÄde i solo- og gruppeutstillingar.[22] Nokre av dei er ved National Museum of the American Indian, National Gallery of Canada og Heard Museum.[22] Ho blei representert av New York's June Kelly Gallery,[7] som har halde utstillingar av verka hennar.[26]

I 2008 blei American Abstraction: Dialogue with the Cosmos, som hedra armerikanske urfolkskvinner, stilt ut pÄ Montclair Art Museum. Det inneheldt parfleche-behaldarar med bilde av landskapdesign, som Wallowa-fjella, og abstrakte design frÄ nez perce- og andre urfolk. Slike behaldarar blei opphavleg nytta til Ä lagra og transportera mat og andre gjenstander.[26]

Verk av WalkingStick blei viste i utstillinga Kay WalkingStick: An American Artist i 2015-2016 pÄ National Museum of the American Indian i Washington, D.C.[27] og Heard Museum i Phoenix. Utstillinga var den fyrste til Ä gÄ gjennomden fÞti Är lange karrieren hennar, og omfatta mange verk som spela «own hybrid cultural identity, engaging Native history along with feminism, Minimalism, and other key art historical movements. She has become particularly renowned for her majestic and sensual landscapes, which imbue natural scenery with the charge of personal and collective memory.»[28]

Dayton Art Institute i Dayton i Ohio byrja spesialutstillingssesongen sin i 2017 med Kay WalkingStick: An American Artist. Utstillinga blei synt frĂ„ februar 2017 til mai 2017.[29] Kay WalkingStick: An American Artist blei ĂČg vist pĂ„ Montclair Art Museum i 2018.[30]

I 2020 blei det synt kunst av WalkingStick i utstillinga Hearts of Our People: Native Women Artists ved Smithsonian American Art Museum.[31]

I 2023 opna utstillinga Kay WalkingStick/Hudson River School ved New-York Historical Society. PÄ dette tidspunktet var dette den stÞrste museumsutstillinga til kunstnaren i New Yorkby.[32]  

Utgjevingar

[endre | endre wikiteksten]
  • Kay WalkingStick Alfred Bierstadt. «Primal Visions: Albert Bierstadt 'Discovers' America,» katalogessay, A Cherokee Artist Looks at the Landing of Columbus. Montclair Museum, New Jersey, 2001.
  • Kay WalkingStick. «Democracy, Inc: Kay WalkingStick on Indian Law.» Artforum 30, November 1991, s. 20–21.
  • Kay WalkingStick, «Native American Art in the Postmodern Era». Art Journal 51, Fall 1992, s. 15–17.
  • Kay WalkingStick, «So Fine! Masterworks of Fine Art from the Heard Museum», kuratoressay, Great American Artists, Heard Museum, Phoenix, 2002.
  • W. Jackson Rushing III og Kristin Makholm, forord av Kay WalkingStick «Modern Spirit, The Art of George Morrison». University of Oklahoma Press: Norman, 2013.
  • Kay WalkingStick, Changing Hands: Art Without Reservation 3, essayet «No Reservations», Museum of Art and Design 2012.

Merknadar

[endre | endre wikiteksten]
  1. ↑ She received a scholarship to attend Beaver College, which she credits for giving her the education to "feel like the artist I knew I was" and led her to become an educator.[10]

Kjelder

[endre | endre wikiteksten]
  1. ↑ «NAWA Team now».
  2. ↑ Phoebe Farris. Women Artists of Color: A Bio-critical Sourcebook to 20th Century Artists in the Americas. Greenwood Publishing Group; 1 January 1999. ISBN 978-0-313-30374-6. p. 108.
  3. 1 2 3 4 5 6 Delia Gaze. "Chapter W: Kay WalkingStick." in Concise Dictionary of Women Artists. Routledge; 3 April 2013. ISBN 978-1-136-59901-9.
  4. 1 2 «Kay WalkingStick and Dirk Bach». Henta 14 January 2014.
  5. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Liz Sonneborn. A to Z of American Indian Women. Infobase Publishing; 1 January 2007. ISBN 978-1-4381-0788-2. p. 260.
  6. 1 2 3 4 Phoebe Farris. Women Artists of Color: A Bio-critical Sourcebook to 20th Century Artists in the Americas. Greenwood Publishing Group; 1 January 1999. ISBN 978-0-313-30374-6. s. 114.
  7. 1 2 3 4 Deborah Everett; Elayne Zorn (2008). Encyclopedia of Native American Artists. Greenwood Press. s. 229. ISBN 978-0-313-33762-8.
  8. ↑ Gail Trenblay. Kay WalkingStick. Institute of American Indian Arts. Museum of Contemporary Native Arts. Retrieved January 13, 2014.
  9. ↑ Kay WalkingStick. Arcadia University. Retrieved January 13, 2014.
  10. 1 2 Kay WalkingStick. Arcadia University. Retrieved January 13, 2014.
  11. ↑ «Kay WalkingStick and Dirk Bach». The New York Times. 1 December 2013. Henta 14 January 2014.
  12. ↑ Phoebe Farris. Women Artists of Color: A Bio-critical Sourcebook to 20th Century Artists in the Americas. Greenwood Publishing Group; 1 January 1999. ISBN 978-0-313-30374-6. p. 108.
  13. ↑ Gail Trenblay. Kay WalkingStick. Institute of American Indian Arts. Museum of Contemporary Native Arts. Retrieved January 13, 2014.
  14. ↑ «An Afternoon with Kay WalkingStick '59, '11H at the National Museum of the American Indian». Arcadia University. Henta March 10, 2018.
  15. ↑ Gail Trenblay. Kay WalkingStick. Institute of American Indian Arts. Museum of Contemporary Native Arts. Retrieved January 13, 2014.
  16. 1 2 3 Gail Trenblay. Kay WalkingStick. Institute of American Indian Arts. Museum of Contemporary Native Arts. Retrieved January 13, 2014.
  17. 1 2 3 4 Liz Sonneborn. A to Z of American Indian Women. Infobase Publishing; 1 January 2007. ISBN 978-1-4381-0788-2ISBN 978-1-4381-0788-2. p. 261.
  18. 1 2 Phoebe Farris. Women Artists of Color: A Bio-critical Sourcebook to 20th Century Artists in the Americas. Greenwood Publishing Group; 1999. ISBN 978-0-313-30374-6. s. 115.
  19. ↑ From an interview with Kay WalkingStick, January 2015
  20. ↑ «Kay WalkingStick» (pĂ„ engelsk). Henta 2023-07-26.
  21. ↑ «Grant adds Native American art to Rockwell's collection». Star-Gazette. 2001-01-05. s. 13. Henta 2023-07-26.
  22. 1 2 3 4 5 6 «Exhibition of New Paintings by New York City Artist Kay WalkingStick at the June Kelly Gallery». Henta 14 January 2014.
  23. ↑ Works on paper: women artists : celebrating International Year of the Woman and New York City Bicentennial. New York, NY: Brooklyn Museum. 1975. ISBN 0872730549. OCLC 2889002.
  24. ↑ «Spencer Museum of Art - Collection - Night Magic». Henta May 19, 2017.
  25. ↑ «Spencer Museum of Art - Collection - Winter Flight». Henta May 19, 2017.
  26. 1 2 «Kay Walkingstick's stairway art at MAM». The Montclair Times. 2008-09-11. s. D16. Henta 2023-07-26.
  27. ↑ «Kay WalkingStick: An American Artist - National Museum of the American Indian». Henta May 19, 2017.
  28. ↑ «Kay WalkingStick: An American Artist». Arizona Republic. 2016-12-21. s. A23. Henta 2023-07-26.
  29. ↑ «Kay WalkingStick: An American Artist - Dayton Art Institute». Henta May 19, 2017.
  30. ↑ «Montclair Art Museum: Art in Bloom». The Montclair Times. 2018-05-10. s. B5. Henta 2023-07-26.
  31. ↑ Yohe, Jill; Greeves, Teri (2019). Hearts of Our People: Native Women Artists. University of Washington Press. ISBN 978-0295745794.
  32. ↑ Sheets, Hilarie M. (2023-10-19). «Reframing the American Landscape». The New York Times (pĂ„ engelsk (USA)). ISSN 0362-4331. Henta 2023-10-25.

Bakgrunnsstoff

[endre | endre wikiteksten]
Litteratur
  • 20th Century Native American Art: Essays on History and Criticism, ed., J.W. Jackson Rushing (1998)
  • Lawrence Fraser Abbott. "Kay WalkingStick." I I Stand in the Center of the Good: Interviews with Contemporary North American Artists. Lincoln: University of Nebraska Press, 1994. s. 269–283.
  • Margaret Archuletta. "Kay WalkingStick (Cherokee)." I Path Breakers. Indianapolis, Indiana: Eiteljorg Museum of American Indians and West, 2004. pp. 13–30.
  • Richard A. Bivens, '"Kay WalkingStick." Contemporary Native American Art. Oklahoma: Metro, 1983.
  • Nancy Cane; Alice Dillon; Sheila Stone. 3 artists, 3 stories: Nancy Cohen, Kay WalkingStick, Bisa Washington. New Jersey Center for Visual Arts; 1999.
  • Holland Cotter, Thomas W. Leavitt, Judy Collischan. Kay WalkingStick: paintings, 1974-1990. Long Island University; 1 April 1991.
  • H. W. Janson. (1995) History of Art. New York: Prentice-Hall & Abrams.
  • Thalia Gouma-Peterson and Kathleen McManus. Zurko. "Kay WalkingStick" in We, the Human Beings: 27 Contemporary Native American Artists. Wooster, OH: College of Wooster Art Museum, 1992. 39.
  • Jeff Chang, "Who We Be, The Colorization of America". AFTER THE EITHER AND THE OR, pg. 139–141. St. Martin's Press, New York, NY. 2014.
  • Stanley I. Grand, and Southeast Missouri Regional Museum. Kay WalkingStick: mythic dances, paintings from four decades. Southeast Missouri Regional Museum; 2004.
Nettstader
Henta frÄ «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Kay_WalkingStick&oldid=3592504»