Diorama
Et diorama er en tredimensjonal framstilling av en scene, ofte med modeller eller andre fysiske elementer foran en malt eller konstruert bakgrunn. Dioramaer brukes blant annet i museer, utstillinger og modellbygging for å gjengi naturmiljøer, historiske hendelser eller andre situasjoner på en virkelighetstro måte.
Betegnelsen ble opprinnelig brukt om en form for illusjonistisk billedframvisning utviklet av Louis Daguerre og Charles Marie Bouton i Paris i 1822. Den moderne betydningen, der ordet betegner en tredimensjonal modellscene, oppstod senere.
Navn
[rediger | rediger kilde]Ordet diorama kommer fra fransk diorama, dannet av gresk dia, «gjennom», og horama, «syn» eller «det som ses». Ordet ble dannet etter mønster av panorama.[1]
Historie
[rediger | rediger kilde]
Louis Daguerre (1787–1851), som senere ble kjent for utviklingen av daguerreotypiet, arbeidet tidlig på 1800-tallet som teatermaler og scenograf. Sammen med maleren Charles Marie Bouton (1781–1853) åpnet han i 1822 en attraksjon i Paris som fikk navnet Diorama.[2]
Dioramaet bestod av svært store, delvis gjennomskinnelige malerier som ble vist i et mørklagt auditorium. Ved å regulere dagslys gjennom vinduer, skjermer og fargede tekstiler kunne motivene tilsynelatende forandre seg, for eksempel fra dag til natt eller mellom ulike værforhold. Publikum satt på en dreibar plattform som kunne vendes mellom forskjellige bilder.[3] Vanligvis ble et landskapsmotiv og et arkitektonisk interiør vist under samme forestilling.[4]
Et tilsvarende diorama åpnet i London i 1823.[1] Betegnelsen viste på denne tiden altså ikke til små tredimensjonale modeller, men til selve den illusjonistiske framvisningen av store malte scener.
På begynnelsen av 1900-tallet fikk ordet også den moderne betydningen av en modell eller utstillingsscene med tredimensjonale elementer og bakgrunnsmaleri.[1]
Moderne dioramaer
[rediger | rediger kilde]
Moderne dioramaer kan variere fra små modeller i esker, ofte kalt titteskap, eller montrer til store museumsinstallasjoner i naturlig størrelse. De kan inneholde figurer, bygninger, landskap, planter og andre modeller, kombinert med malte eller fotografiske bakgrunner. Perspektiv, lyssetting og overgangen mellom tredimensjonale elementer og bakgrunn brukes gjerne for å skape en illusjon av større dybde.
Naturhistoriske museer har særlig brukt såkalte habitatdioramaer til å vise dyr i rekonstruerte naturmiljøer. American Museum of Natural History beskriver slike dioramaer som illusjonistiske gjengivelser av naturmiljøer, vanligvis med en buet, malt bakgrunn bak tredimensjonale figurer.[5]
Dioramaer brukes også til framstillinger av historiske hendelser, militære slag, bymiljøer og scener knyttet til modelljernbane og annen modellbygging. De trenger ikke være bygget i en bestemt målestokk, og kan også inneholde gjenstander i naturlig størrelse.
Tatebanko
[rediger | rediger kilde]En japansk form for papirdiorama kalles tatebanko. Slike modeller bygges opp av utskårne eller trykte papirbilder som plasseres i flere lag for å skape dybde. Motiver fra japanske tresnitt kan blant annet brukes som utgangspunkt for slike tredimensjonale scener.[6]
Se også
[rediger | rediger kilde]- Relieff, delvis opphøyd flateskulptur
- Re-Ment
- Miniatyr
- Dokkehus
- Modelljernbane
- Panorama
- Modellbygging
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 3 «Diorama». Online Etymology Dictionary. Besøkt 3. november 2026.
- ↑ «Daguerre, Louis-Jacques-Mandé». Union List of Artist Names. J. Paul Getty Trust. Besøkt 3. november 2026.
- ↑ «Diorama-rama: History Behind Glass». Getty. 29. april 2014. Besøkt 3. november 2026.
- ↑ «Gothic Chapel». The Metropolitan Museum of Art. Besøkt 3. november 2026.
- ↑ «Dioramas». Picturing the Museum. American Museum of Natural History. Besøkt 3. november 2026.
- ↑ «Fuji to Go: Making Tatebanko». National Museum of Asian Art. Smithsonian Institution. 24. mars 2012. Besøkt 3. november 2026.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Edward Lucie-Smith: Illustrert kunstordbok, NKS-Forlaget, 1996.
- Sue Dale Tunnicliffe og Annette Scheersoi (red.): Natural History Dioramas: History, Construction and Educational Role, Springer, 2015.
