Liste over eidsvollsmenn

Liste over eidsvollsmenn omfatter de 112 delegatene fra Norges ulike deler, utenom Nordland, Troms og Finnmark, som deltok i arbeidet med Norges Grunnlov under Riksforsamlingen i Eidsvollsbygningen pĂĽ Eidsvoll i aprilâmai 1814. Listen angir valgkrets og hvilken partitilknytning de tok under riksforsamlingen.
Om representantene
[rediger | rediger kilde]Av de 112 medlemmene av riksforsamlingen var 33 valgt spesielt blant det militÌre, mens 25 var valgt fra byene og 54 fra landdistriktene i amtene. Det kan sies at embetsmenn dominerte forsamlingen med 57 representanter, mens det var 37 bønder, 13 kjøpmenn og 5 bruks- og godseiere.[2]
Mange av eidsvollsmennene var unge: gjennomsnittsalderen for riksforsamlingen var 42,8 ür.[3] Peter Daniel Baade ble først valgt som utsending fra Romsdals amt, men tok ikke imot valget pü grunn av høy alder (han var 77 ür).[4] Thomas Konow var den yngste og ogsü den siste gjenlevende eidsvollsmann da han døde i 1881, 85 ür gammel. Den første eidsvollmannen til ü dø var Georg Ulrich Wasmuth, han døde høsten 1814, 26 ür gammel. Den lengst-levende eidsvollmannen var Ole Rasmussen Apeness, han døde 94 ür gammel i 1859.
Noen av eidsvollsmennene var i slekt og nÌr forbindelse med hverandre: Peder Anker var svigerfar til Herman Wedel Jarlsberg, mens verten for Riksforsamlingen, Carsten Anker, var Peder Ankers fetter. Severin Løvenskiold var søskenbarn av søsknene Jacob Aall, Jørgen Aall og Benedicte Henrikke Aall gift med Didrich von Cappelens bror Ulrich. Severin Løvenskiolds sønn Otto Joachim Løvenskiold ble gift med Herman Wedel Jarlsbergs datter. Didrich von Cappelens sønn, Diderik ble i 1816 gift med Severin Løvenskiolds søster, Henriette. Cappelens datter Mariane ble gift med Hans Aall som var nevø av brødrene Aall. Wergelands datter Camilla ble gift med Colletts sønn. Offiserene Henrik Frederik Arild Sibbern og Valentin Sibbern var brødre.[5] Peter Motzfeldt og Frederik Motzfeldt var søskenbarn.[6] Peder Jørgen Cloumanns ble i 1813 gift med Enevold Steenblock Høyums søster.[7][8]
Representantene
[rediger | rediger kilde]Oversikten angir alle eidsvollsmenn med yrke (stilling), alder og parti. For noen av representantene finnes det ikke tilstrekkelig dokumentasjon pĂĽ hvilket av de to partiene de sluttet seg til.
Yrke eller stilling er ordnet i noen hovedkategorier. Matroser, musketerer, sersjanter og korporaler er regnet som soldater, mens øvrige militÌre er regnet som offiserer. Gods-, verks- og brukseiere samt kjøpmenn er oppført som forretningsmenn, mens embetsmenn med gods eller gürd er oppført som embetsmenn. Bønder med verv som klokker eller lensmann er oppført som bønder.
Valentin Sibbern ble valgt som representant bĂĽde for SmĂĽlenenes amt og for Akershus ridende Jegerkorps, men tok pĂĽ Eidsvoll sete som representant for sin militĂŚre enhet.[9] Peter Motzfeldt ble valgt til en av Bergen bys representanter,[10] men han ble samtidig valgt av artillerikorpset og inntrĂĽdte etter Christian Frederiks rĂĽd som korpsets representant.[11]
Liste over eidsvollmennene
[rediger | rediger kilde]MilitĂŚre
[rediger | rediger kilde]Byene
[rediger | rediger kilde]Amt
[rediger | rediger kilde]Nordnorske representanter
[rediger | rediger kilde]Det var ingen representanter fra de nordnorske fylkene (amtene) til stede pĂĽ Eidsvoll. Dette skyldtes blant annet at kommunikasjonene var dĂĽrlig utbygd og reise- og post-tidene lange. Det er imidlertid ogsĂĽ pĂĽvist at biskop Mathias Bonsach Krogh, som av Christian Frederik var gitt ansvaret for ĂĽ igangsette valgprosessen, ikke forhastet seg i dette arbeidet, men tvert imot skrev til prinsregenten at valg ÂŤei nu kan skee i Nordlandene og FinmarkenÂť.[12]
Forsinkelsene gjorde at amtmannen i Finmarken (nĂĽ Troms og Finnmark) mottok beskjeden om at det skulle holdes riksforsamling først fire dager etter at denne var trĂĽdt sammen. Videre brev til landsdelens sogn gikk ut 14. mai med ordre om at det skulle velges representanter til et møte i Tromsø 24. juli â 1. august for ĂĽ velge amtets eidsvollsmenn.
16. juli fikk sü amtmann Johan Caspar Krogh melding sørfra om at Grunnloven var vedtatt og at Christian Frederik var konge. Dette var alt for sent til at møtet kunne avlyses. Krogh besluttet derfor ü likevel holde valg 1. august, men da til det første ordinÌre Storting, som var planlagt vüren 1815. Dette kan sies ü ha vÌrt Norges første stortingsvalg, ettersom slike valg ble holdt sørpü først fra uti september.
Stridighetene med Sverige skulle imidlertid føre til at heller ikke dette valget fikk praktisk betydning. Etter Mossekonvensjonen av 14. august 1814 ble et ekstraordinÌrt Storting innkalt til 7. oktober. Til Tromsø kom innkallingen ikke før 20. oktober. En av de valgte, bonden og tømreren Henrik Larsen SkjÌret fra Balsfjord, dro straks av gürde. Han kom sü langt som til Bodø, men derfra vendte han hjem da han fikk vite at Stortinget alt hadde avsluttet sine forhandlinger.
De tre som var valgt fra Finmarken var pastor Niels Drejer fra Hammerfest, handelsmann og distriktssjef i Kystvernet Lorenz Peter Jessen fra Klauva i Senja, og bonden Henrik Larsen SkjÌret fra Balsfjord.[13] Selv om amtmannen hadde bestemt at disse tre skulle møte pü det første ordinÌre Storting i 1815, ble de aldri stortingsmenn. Det ble holdt nye valg neste ür til dette Stortinget, og andre menn ble valgt fra Finmarkens Amt: Johannes Henriksen Aas, Nils Normann og Wilhelm Henrik Klerck.
Situasjonen var noe annerledes i Nordland. Hit kom meldingen om at riksforsamlingen pü Eidsvoll var avsluttet süpass tidlig at amtmannen fant det hensiktsløst ü innkalle til valgmøte. Nordland var dermed det eneste amt som ikke valgte utsendinger til grunnlovsforsamlingen.[14]
Se ogsĂĽ
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- â Eidsvollsmennenes plassering i salen
- â Knut Mykland, et. al., Grunnloven i 175 ĂĽr, Gyldendal Norsk Forlag 1989, side 39.
- â Grunnloven 1814 Arkivert 14. februar 2012 hos Wayback Machine. fra Maihaugen
- â Lindstøl, Tallak: Stortinget og statsraadet. 1814â1914. De enkelte storting og statsraader. Kristiania: Steenske bogtrykkeri, 1914.
- â Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814â1914, Kristiania, 1914, samt tillĂŚg. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ă samt tillĂŚg digital utgave side 786
- â eidsvoll1814.no Eidsvollmennene
- â Kviteseid Sogelag Arkivert 14. juli 2014 hos Wayback Machine. lest 2. juli 2014.
- â Eidsvollsmennes etterkommere Arkivert 20. september 2014 hos Wayback Machine. Riksarkivet/DIS, lest 2. juli 2014..
- â http://nbl.snl.no/Valentin_Sibbern
- â Peter Motzfeldt Arkivert 14. juli 2014 hos Wayback Machine. fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste
- â Peter Motzfeldt fra Dansk biografisk leksikon
- â Sitat fra biskopens brev av 8. mars, sitert hos KĂĽre Hansen: ÂŤDerfor møtte ingen nordlendingerÂť , Aftenposten 22. april 2014; besøkt 8. mai 2014.
- â Kilde for det meste av stoffet om de nordnorske representantene er Bente Engelsen: ÂŤPĂĽ tide ĂĽ skrive om historienÂť, Nordlys 12. mai 2012.
- â Opplysning pĂĽ eidsvollsmenn.no Arkivert 3. september 2013 hos Wayback Machine.; besøkt 28. november 2013.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Stortinget: Grunnlovsjubileet 1814â2014 â Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814,Oslo 2014. ISBN 978-82-991819-4-5 (faksimileutgave)
- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene â Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med korte biografier, portretter, nĂŚr slekt, aner og bilder med beskrivelser av alle seglene pĂĽ Grunnloven 17. mai 1814.
- Jørn Holme (redaktør): De kom fra alle kanter â eidsvollsmennene og deres hus, Oslo 2014, om boliger og eiendommer med tilknytning til de enkelte eidsvollsmennene.
- Eli Fure Eidsvoll 1814 hvordan grunnloven ble til Dreyer 2013 ISBN 9788282650731
- EidsvoldsmÌndene: 1814. Kristiania: s.n. 1908. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave pü Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Kongeriget Norges Grundlov af 17de Mai 1814 â originaltekst fra Wikikilden- Gjeldende grunnlov fra Lovdatas nettsider
- Korte biografier over samtlige Eidsvollmenn pĂĽ nettstedet Eidsvoll 1814
- Riksforsamlingen pĂĽ Eidsvoll â den moderne norske politikkens vugge, artikkel hos Norgeshistorie.no