Hopp til innhold

Gorseinon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gorseinon
Alexandra Road i Gorseinon
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landWales’ flagg Wales
HovedomrÄde:Swansea
Bevart grevskap:West Glamorgan
StatusBy (town)
Befolkning9 172 innbyggere i 2021[1]
Kart
Gorseinon
51°40â€ČN 4°02â€ČV
Gorseinon pÄ Commons

Gorseinon er en by i byen og grevskapet Swansea i sÞrlige Wales, nÊr elvemunningen til Loughor. Gorseinon var en liten landsby fram til begynnelsen av 1800-tallet, da gruveindustrien fÞrte til sterk vekst. Byen vokste fram rundt kullgruvedrift og blikkplateindustri. Den ligger omtrent 10 km nordvest for Swansea sentrum. Gorseinon er et lokalt samfunn med et valgt byrÄd. Nabobyen Loughor har praktisk talt blitt en forstad til Gorseinon. Byen hadde 9 172 innbyggere i 2021[1]

Byen var vertskap for den nasjonale kulturmĂžnstringen Eisteddfod i 1980.

Toponymi

[rediger | rediger kilde]

Navnet Gorseinon betyr «Einons myr», fra den mykt muterte formen av walisisk cors, «myr»[2] og det mannlige personnavnet Einon, hvis identitet er usikker.[3] Einon er den sÞrlige formen av navnet Einion. Et forslag er at Einion, er navnet pÄ en etterkommer av Hywel Dda.[4]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Tidligste historie

[rediger | rediger kilde]
MĂžllehjul ved ruingene av mĂžllen Melin Mynach.

Rundt 16 kilometer fra dagens Gorseinon lÄ middelalderens cistercienerklosteret Neath Abbey og dagens by Neath. Det var i sin tid det strÞste klosteret i Wales, etablert i 1129 og fram til klostret ble opplÞst i 1539,[5] sammen andre klostrene i England og Wales pÄ midten av 1500-tallet.[6]

Munkene i Neath Abbey besÞkte Gorseinon mange ganger, og som bevis pÄ dette ble det bygget flere mÞller ved bredden av lokale elver: Cadle Mill ved Lliw, Pontlliw, Melyn Mynach og Loughor Mill. Det var én veveri og to melmÞller ved elven. Disse ble drevet av munkene for Ä skaffe mat og klÊr til klosteret; ullen ble brakt hit fra sauenes beitemarker i Gower. Ved slutten av 1200-tallet eide munkene i Melyn Mynach store landomrÄder viet til sauehold. De produserte ull av hÞy kvalitet pÄ Cwrt Y Carnau (et historisk stedsnavn i Gorseinon, knyttet til klosteret og pÄfÞlgende industriell aktivitet), som ble handlet i Flandern og Italia.[7] Befolkningen ellers utgjorde smÄbÞnder i familegÄrder.

Kirken St Catherine i Gorseinon.

Etter Svartedauden og byllepestens ankomst pÄ 1300-tallet ble det mangel pÄ arbeidskraft, og munkene ble tvunget til Ä selge eller leie ut til de lokale bÞndene. Til slutt, under Henrik VIIIs regjeringstid, ble de fÄ munkene som var igjen pensjonert, og jorden deres gikk over til kronens besittelse.

I 1840 var befolkningen i Gorseinon knapt 250 mennesker. Det var da to kirker i omrÄdet. Den ene var St. Teilos kirke, Llandeilo Tal-y-bont, som ogsÄ kjent som «Kirken pÄ myren». Den ble brukt jevnlig fram til rundt 1850. Den ble bygd kanskje sÄ tidlig som pÄ 1200-tallet i en eller annen form, og er nÄ gjenoppbygd i St. Fagans National History Museum i Cardiff.[8] Den andre kirken var Brynteg Chapel, protestantisk, men nonkonformistisk, som det eneste kapellet pÄ flere kilometer. Det ble bygget i 1815 og stÄr fortsatt, men har forfalt og er ikke lenger i bruk slik som mange walisiske kapeller stÄr overfor nedgang, og blir stengte eller ombygd til nye formÄl, som bolighus.[9]

John Pryce, som opprinnelig var fra omrÄdet, men hadde flyttet til London, kom tilbake for Ä stifte familie pÄ Cwrt Y Carne. I 1575 kjÞpte han herregÄrden og eiendommen, samt mÞllen pÄ Melin Mynach[10] (melin er walisisk for «mÞlle», og finnes i flere stedsnavn i Wales).[11] Hele eiendommen var pÄ over 130 mÄl hvor Pryce forsÞkte Ä presse hver krone ut av leietakerne sine, med pÄfÞlgende tvister. Tidlig pÄ 1700-tallet ble stedet omtalt som Price.

Den siste eieren av Melin Mynach var Nathaniel Cameron, inngiftet i Price-familien. Han var ordfÞrer i Swansea. Han eide ogsÄ kullgruven Mountain Colliery, men solgte mÞllen etter Ä ha havnet i Þkonomiske vanskeligheter til William Lewis, som ble den faktiske grunnleggeren av Gorseinon.

Industriell tid

[rediger | rediger kilde]
Byste av William Rufus Lewis i Gorseinon Hospital.

PĂ„ slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var Gorseinon i rask forandring. Det fantes fĂ„ industrier i omrĂ„det Gorseinon, men det var rikelig med kull. Blikkverkene, kullindustrien og forbedrede transportforbindelser endret stedet fra en landsby til en blomstrende by. En av de mest innflytelsesrike personene i denne perioden var William Rufus Lewis (1856–1938), en ullmĂžlleeier og generĂžs velgjĂžrer. Lewis spilte en nĂžkkelrolle i Ă„ forme byens infrastruktur, donerte land til utvikling av lokale veier og stĂžttet ulike samfunnsprosjekter.[12]

En gruvedrift ble Äpnet i 1846 og ble kjent som «The Mountain Coal». Dette kullet ble transportert pÄ en smalsporet jernbanelinje til Loughor, hvor det ble lastet pÄ lektere og sendt til Llanelli for eksport. Gruven fortsatte Ä bli drevet frem til 1900, da en sjakt ble gravd. NÄ kjent som Mountain Colliery, produserte den pÄ sitt meste over 200 000 tonn kull i Äret, med en arbeidsstyrke pÄ over 900. Den stengte i 1969.[13]

I 1860 Ăžnsket jernbaneselskapet London and North Western Railway (LNWR) Ă„ utvide sin linje fra Pontarddulais til Swansea. William Lewis solgte dem tomt, og en stasjon ble bygget i 1870; denne ble kjent som Gorseinon stasjon.[14] Gruveselskapet Mountain Colliery la et sidespor fra gruven til stasjonen, og kull ble omdirigert til havneanleggene i Swansea.

I 1886 ble Grovesend Tin Works bygget,[15] og Lewis-familien bygde mange hus rundt i omrÄdet for Ä huse arbeiderne. Grovesend Steelworks Äpnet i 1890, men i 1891 var alle blikkarbeidere i SÞr-Wales involvert i en syv mÄneder lang streik grunnet blant annet at lÞnningene ble minsket, og tidene var svÊrt vanskelige for arbeiderne.[16]

Gorseinon Institute ble Äpnet i 1904 og som utviklet seg til en viktig knutepunkt for samfunnet med Gorseinon Development Trust,[17] og i 1908 ble Bryngwyn Sheetworks Äpnet. Det siste synlige tegnet pÄ Gorseinons industrihistorie ble redusert til ruiner ved rivingen det tidligere stÄlverk som hadde i sin tid hadde rundt 3 000 sysselsatte.[18]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 "Parish Profiles"; besĂžksdato: 5. august 2024; utgiver: Office for National Statistics; publisert i: folketelling i Storbritannia 2021.
  2. ↑ «Geiriadur Prifysgol Cymru», Geiriadur.ac.uk
  3. ↑ Mills, A.D. (2003): A Dictionary of British Place-Names. Oxford: Oxford University Press. ISBN 9780198527589.
  4. ↑ Turner, Robin U7. mai 2016): «This is how the Welsh place you live got its name», WalesOnline
  5. ↑ Saunders, Evan John (1970): «Lleision ap Thomas», Dictionary of Welsh Biography. National Library of Wales.
  6. ↑ Neath Abbey, Cadw
  7. ↑ Griffiths, Martyn J.: The Abbey Mill, Neath Antiquarian Society
  8. ↑ «St Teilo's Church», Museum Wales.
  9. ↑ Thomas, Geraint (27. juni 2017): «’I fell over visiting my parents’ grave' - man fuming over state of cemetery», WalesOnline
  10. ↑ «Melin Mynach, Gorseinon (GM501)» (PDF), Scheduled Ancient Monument Management Plan December 2013, Gov.wales
  11. ↑ Eksempelvis The fabric of Wales Melin Tregwynt, Wales.com
  12. ↑ «The Oldest Venue In The City», The Lodge
  13. ↑ «Mountain Colliery», Welsh Coal Mines
  14. ↑ «Gorseinon railway station», Route You
  15. ↑ «Grovesend Steel and Tinplate Co», Grace's Guide To British Industrial History
  16. ↑ Davies, D. Tom: The Industrial Revolution in Tir Y Brenin (Gorseinon)
  17. ↑ «Gorseinon Development Trust», Gdt.org.uk
  18. ↑ «Demolition ends era in steel town», BBC News 29. juni 2004

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gorseinon&oldid=25510198»