Johannes Brun
| Johannes Brun | |||
|---|---|---|---|
| FĂždt | Johannes Finne Brun 10. mars 1832[1][2] Verdal i Nord-TrĂžndelag | ||
| DĂžd | 7. mars 1890[1][2] Kristiania | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller | ||
| Ektefelle(r) | Louise Brun (1851â) | ||
| Far | Diderik Brun (1810â1839) | ||
| Mor | Rebekka Dorthea Ring Olberg (1811â1887) | ||
| Barn | Svend Busch Brun (1861â1916) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | VÄr Frelsers gravlund i Oslo | ||
Johannes Finne Brun (1832â1890) var en norsk komisk skuespiller som i sin samtid var Norges mest kjente.
Han er gravlagt pÄ VÄr Frelsers gravlund i Oslo.[3]
Familie
[rediger | rediger kilde]Johannes Brun var sĂžnn av gĂ„rdbruker Diderik Brun (1810â1839) og Rebekka Dorthea Ring Olberg (1811â1887). Mellomnavnet Finne fikk han etter farmora Anna Margrethe Finne.[4] PĂ„ farssiden nedstammer han fra den kjente bergensbiskop Johan Nordahl Brun. Moren havnet etter farens dĂžd i 1836 etterhvert i Bergen, der hun i 1850 ble gift med Johan Koren.
Johannes Brun selv var gift to ganger. Det fĂžrste ekteskapet ble inngĂ„tt i Bergen i 1851 med skuespiller Louise Larsine Gulbrandsen (Louise Brun) (1830â1866). I 1880 giftet han seg pĂ„ nytt i Kristiania med Georgine Dorthea (Thea) Schou (1841â1908). Med Louise fikk han sĂžnnen Svend Busch Brun (1861â1916), som ble oppleser og far til offiser og bridgeekspert Johannes Schwartz Brun (1891â1977). I ekteskapet med Thea fikk han datteren Johanne Brun, som ble skuespiller ved Nationaltheatret.
Kunstnerisk virke
[rediger | rediger kilde]Johannes Brun var en dyktig tegner, og ble fÞrst satt i litografilÊre. Selv om han rÞpet et visst anlegg for faget, viste han mindre vilje for gravÞryrket. SÄ mottok han plass som lÊrling hos en urmaker, men da han heller ikke her viste noen entusiasme, bar det pÄ nytt tilbake til litografen som svenn. Som syttenÄring hadde han vÊrt i lÊre i til sammen fem Är.
Selv om det var enighet om at han var oppvakt og lÊrenem, fordrev han mye av arbeidstiden med pÄfunn og guttestreker. Det ble klart at han mÄtte finne en annen mÄte Ä tjene til livets opphold. Han skal ha hatt drÞmt om Ä bli klovn pÄ sirkus, men innsÄ at dette ikke var et respektabelt yrke for sÞnnesÞnnen til en stiftsprost. Derimot laget han dukketeater og oppfÞrte smÄ forestillinger med dukker som karikerte kjente skikkelser i Bergen. Han satte ogsÄ opp en amatÞrteaterforestilling over Ludvig Holbergs Jeppe pÄ Bjerget med kameratene sine i ulike roller.[5]
Skuespillerdebut ved den nye norske teaterscenen
[rediger | rediger kilde]23. juli 1849 averterte Ole Bull etter folk som ville gjÞre prÞver for Det norske Theater som han planla Ä etablere i Bergen. Blant en masse folk som mistrivdes i sine yrker, var skadet eller for svake til Ä utfÞre annet arbeid, mÞtte det ogsÄ opp slike med brukbare evner til skuespilleri. Av de mest lovende var Johannes Brun og hans senere hustru, Louise Gulbrandsen. Begge mottok ansettelse, og fikk de sentrale rollene i stykket. 21. november 1849 ble Ludvig Holbergs Den VÊgelsindede gitt en prÞveforestilling.[6]
PĂ„ stiftelsesdagen 2. januar 1850 ble stykket vist pĂ„ ordentlig.[3] Fra nĂ„ av fremsto Johannes Brun som teaterets ypperste skuespillertalent, og hans hustru Louise Brun (1830â1866) var teaterets fĂžrste primadonna.[7]
Til KĂžbenhavn med Henrik Ibsen
[rediger | rediger kilde]Som nygifte fikk ekteparet Brun vÄren 1851 slÄ fÞlge med sceneinstruktÞr (Henrik Ibsen) (1828-1906) via Hamburg til KÞbenhavn med stipendium fra teaterets direksjon. Ibsen var pÄlagt Ä skaffe dem danseundervisning, samtidig som de naturligvis fikk se og lÊre atskillig om skuespillerkunsten. Ibsen skulle lÊre om iscenesettelser, teaterets tekniske utstyr, og utferdigelsen av kostymer, og fortatte reisen alene til Berlin og Dresden.
Som skuespiller til hovedstaden
[rediger | rediger kilde]Med Ole Bulls hjemkomst til Bergen i 1857 oppsto en masse motsetninger i driften av teateret, og ekteparet Brun sa opp sine engasjement og forlot byen for Ă„ bli skuespillere ved Christiania Theater. Bortsett fra et lite avbrekk som skuespillere ved Kristiania norske Theater i 1862â1863, da utĂžverne selv drev den konkursbegjĂŠrte scenen videre pĂ„ egen hĂ„nd.
Utmerkelser og ĂŠresbevisninger
[rediger | rediger kilde]En statue av Johannes Brun, utfÞrt av Brynjulf Bergslien, ble avduket i 1902 pÄ det som i dag heter Johanne Dybwads plass ved Nationaltheateret i Oslo. Statuen ble senere flyttet til Bankplassen, hvor Christiania Theater i sin tid lÄ.
I 1896 ble en gate pÄ BoltelÞkka i Oslo dÞpt Johannes Bruns gate. I Bergen ligger Johannes Bruns gate pÄ NygÄrdshÞyden. OgsÄ i Verdal finnes Johannes Bruns gate.
Fotogalleri
[rediger | rediger kilde]- Johannes Brun fra tiden som skuespiller ved Det norske Theater i Bergen. Ukjent fotograf.
- Johannes Brun fra tiden som skuespiller ved Christiania Theater. Foto ved Claus Peter Knudsen i 1860-Ärene.
- Johannes Brun som Kaptein Stolpe i stykket «Hos kapteinen», pÄ Christiania Theater.
- Oljeportrett av Johannes Brun, av ukjent maler i 1880-Ärene.
- Oljeportrett av Johannes Brun, malt av Hans Heyerdahl i 1880-Ärene.
- Daguerreotypi av teaterets mannlige skuespillere under gjestespill i Trondheim, 1854. Bak fra venstre: Peter Nielsen, Harald Nielsen, Jacob Prom, Hans Brun, Andreas Isachsen, Johannes Brun, Carl Andreas Hansen, Bernt A. Bottelsen, Ole Hestenes.
- Ensemblet som var knyttet til Det norske Theater i 1850-Ärene.
- Hans hustru, Louise Brun, tatt av ukjent fotograf i siste halvdel av 1850-Ärene.
- Johannes Brun i en fotomontasje omgitt av sine kvinnelige kolleger. Ăverst hans hustru Louise Brun, og medsols skuespillerinnene Lucie Wolf, Clara Ursin, Elisa Bidenkap, Signe Giebelhausen, Sofie Parelius, Amalie DĂžvle og Laura Gundersen.
Se ogsÄ
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Olaf Almquist (1898). Johannes Brun. En skildring af hans liv og hans samtidige; med kunstnerens dagbog i uddrag. Cammermeyer.
- Ibsen i Bergen. Bergens historiske forenings skrifter nr. 101. Bodoni forlag. Bergen 2006. (Red: Johan Fredrik Kroepelien). ISBN 82-7128-403-7 (ib) / ISBN 82-90846-16-9 (h).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Musikverkets auktoritetsdatabas, calmview.musikverk.se, utgitt 6. oktober 2017, besĂžkt 6. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Johannes_Brun, besĂžkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Kari Gaarder Losnedahl, Johannes Brun, utdypende artikkel fra Store norske leksikon.
- â Farmora Anna Margrethe Finne (1783â1858)[1] var datter av regimentskvartermester Johannes Finne (1748â1822)[2] som eide og bodde pĂ„ Bakke gĂ„rd i Trondheim.
- â «Johannes Brun : Et Mindeblad». urn.nb.no (pĂ„ norsk). 1890. BesĂžkt 9. november 2017.
- â «FemtiaarsjubilĂŠet». Bergens Tidende No. 1. Tirsdag 2den Januar 1900, s. 2. (Artikkelen fortsattes i No. 2. Onsdag 3den Januar 1900, s. 1.)
- â OgsĂ„ Ole Bulls svigerinne, Marie Bull (f. Midling), som var gift med teaterets kapellmester, Edvard Bull, viste et stort talent for skuespilleryrket. Hun oppga tidlig karrieren da ektemannen mislikte at hun viste seg frem pĂ„ scenen.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Johannes Brun â kategori av bilder, video eller lyd pĂ„ Commons
- (no) Johannes Brun hos Sceneweb