Kabyler
| Kabyler (Iqbayliyen) | |||
|---|---|---|---|
| Antall | |||
| () | |||
| Områder med stor befolkning | |||
 Algerie |
5 000 000 | ||
 Frankrike |
800 000 | ||
 Canada |
100 000 | ||
 USA |
100 000 | ||
 Belgia |
90 000 | ||
 Tyskland |
40 000 | ||
 Spania |
40 000 | ||
 Storbritannia |
30 000 | ||
| Språk | |||
| Kabylsk | |||
| Religion | |||
| Islam (Sunni), romersk-katolsk Ateisme |
|||
Kabyler er en berbisk folkegruppe med opprinnelse i Kabylia i Algerie. De er tradisjonelt gårdbrukere i fjellområdene ved Algeries kyststrøk nordøst i landet. De fleste er muslimer. Tradisjonelt antrekk for menn er gandurahen (en løs flagrende klesdrakt) mens kvinner tradisjonelt bærer en gulfarget og stripet drakt.[1][2][3] Navnet kommer av arabisk kabila som betyr stamme eller boplass. På 1970-tallet ble folketallet anslått til 1 million.[4] Britannica anslår 2 millioner rundt år 2000.[5] Le Monde Diplomatique oppgir 5-6 millioner som taler språket.[6] Kabylia er den tettest befolkede delen av Kabylia.[7] Kabylene regnes som den nest største gruppen av berbiske stammefolk, etter chleuhene i Marokko.
De er etterkommere av fortidens numidere. Hovedparten av kabylene har tradisjonelt vært bosatt i provinsen Constantine, i Store og Lille Kabylia, eller kystbeltet mellom Isser og Oued-el-Kebir, eller sørøst for dette på og omkring Djebel Aurês til Tunis’ grense. Mindre grupper har vært bosatt langs kysten i provinsen Alger mellom Cherchell og Tenês samt i oasene Msab og Ouargla sør for Djedi.
Størstedelen av dem har bevart sitt berbiske språk, kabylsk, og sine kulturtradisjoner.[4] Deres religion er for det meste islam. Overbefolkning har i lang tid tvunget frem utflytting fra området og arbeidsmigrasjon av menn som sender penger fra Algeries byer og fra utlandet.
Kabylene gjorde ved flere anledninger opprør og kraftig motstand mot franskmennene under koloniseringen på 1800-tallet,[4] og landet var et kjerneområde for FLN under uavhengighetskrigen 1954–1962.
Pierre Bourdieu gjennomførte feltarbeid blant kabylene i den tidligste fasen av sitt vitenskapelige arbeid.[8][9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Jordens folk. Oslo: Cappelen. 1977. ISBN 8202033438.
- ↑ Coon, C. S. (1946). [Review of The Kabyle People, by G. M. Wysner]. American Anthropologist, 48(3), 454–455. http://www.jstor.org/stable/662718
- ↑ Scheele, J. (2008). A Taste for Law: Rule-Making in Kabylia (Algeria). Comparative Studies in Society and History, 50(4), 895–919. http://www.jstor.org/stable/27563712
- 1 2 3 Aschehougs konversasjonsleksikon. Bind 10. Oslo: Aschehoug. 1970. ISBN 8203061338.
- ↑ «Kabyle | Berber, Algeria, North Africa | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 5. september 2026.
- ↑ Metref, Arezki (1. april 2021). «Who's who in North Africa». Le Monde diplomatique (på engelsk). Besøkt 5. september 2026.
- ↑ Yver, G. (2012). «Kabylia». Encyclopaedia of Islam (på engelsk). Brill. doi:10.1163/2214-871X_ei1_SIM_3768. Besøkt 5. september 2026.
- ↑ Mead, Geoffrey (2. juli 2016). «The Case of Kabylia: Explaining Elective Affinities in Bourdieu’s Mediterranean». Postcolonial Studies. 3. Routledge. 19: 325–341. ISSN 1368-8790. doi:10.1080/13688790.2016.1278817. Besøkt 5. september 2026.
- ↑ Reed-Danahay, D. (2004). “Tristes Paysans”: Bourdieu’s Early Ethnography in Béarn and Kabylia. Anthropological Quarterly, 77(1), 87–106. http://www.jstor.org/stable/4149869
