Oluf Rygh
| Oluf Rygh | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| FÞdt | 5. sep. 1833[1] Verdal[2] | ||
| DĂžd | 19. aug. 1899[1] (65 Ă„r) Nome Ulefoss[2] | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, arkeolog, forhistoriker, filolog, historiker, universitetslÊrer | ||
| Utdannet ved | Trondheim katedralskole | ||
| Far | Peder Strand Rygh[2] | ||
| SĂžsken | Karl Ditlev Rygh Evald Rygh[2] | ||
| Parti | HĂžyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien | ||
Oluf Rygh (1833â1899) var arkeolog, stedsnavngransker og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerne av fagene arkeologi og stedsnavngranskning i Norge.[3]
Rygh var professor i historie ved Universitetet i Oslo mellom 1866 og 1875. Han var bestyrer av Universitetets Oldsaksamling fra 1862 og professor i nordisk arkeologi fra 1875 â den fĂžrste professor i arkeologi ved noe skandinavisk universitet. Han ledet utgravningen av Tuneskipet i 1867.[4] Hans verk Norske Oldsaker fra 1885 er kjent for sine detaljerte tresnitt og brukes av arkeologer den dag i dag som referanselitteratur.
Sigrid Undset mintes at nÄr hun som barn besÞkte Rygh pÄ kontoret hans, bÞd han henne sjokolader fra skuffen sin, der det het seg at han ogsÄ hadde Sigurd Jorsalfares hodeskalle liggende.[5]
Norske Gaardnavne
[rediger | rediger kilde]I 1863 besluttet Stortinget at det skulle utarbeides en ny matrikkel for eiendommer i Norge. I forbindelse med trykkingen av matrikkelen, ble det foreslÄtt at navneformene pÄ gÄrdene skulle normaliseres. I 1878 ble Oluf Rygh oppnevnt som formann i navnekommisjonen som skulle foreslÄ ny navneform sammen med Sophus Bugge og Johan Fritzner. I dansketiden var skrivemÄten blitt fordansket og svÊrt ulik lokal uttale. Rygh gikk i gang med dette store arbeidet ved Ä lete opp navneformen i historiske kilder som sagaer, diplomer, jordebÞker, skattemanntall og en rekke kilder fra 15- og 1600-tallet. Dessuten samlet han inn samtidens lokale muntlige uttale av stedsnavnene. Innsamlingen ble sluttfÞrt i 1886, men Rygh fortsatte bearbeidelsen av materialet for utgivelse. Rygh samlet inn 50 000 gÄrdsnavn og 20 000 bruksnavn.
Rygh besÞkte lÊrerskole og sesjoner hvor han mÞtte personer fra hele landet og noterte hvordan de uttalte gÄrdsnavn.[6]
Rygh ga det innsamlede materialet som 18-binds verket Norske Gaardnavne. Stortinget bevilget penger til utgivelse i 1896. Utgivelsen strakte seg fra 1897 til 1924, og ble ikke ferdigstilt fĂžr lenge etter Ryghs dĂžd.[6] Ved Ryghs dĂžd var kun 3Âœ bind utgitt. Verket brukes fortsatt av etymologer, historikere og arkeologer som referansemateriale.
Oluf Rygh var bror av arkeologen Karl Ditlev Rygh og juristen Evald Rygh, som begge var hĂžyrepolitikere. SĂžsteren Petra var gift med proprietĂŠr og ordfĂžrer i Verdal, Martin Daniel MĂŒller. Deres far var stortingsrepresentant Peder Strand Rygh.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]Utvalg av viktigste publikasjoner:
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Oluf_Rygh[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 4 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Oluf_Rygh, besĂžkt 18. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
- â Botolv Helleland: Ei norsk landnĂ„mabok Kronikk i Aftenposten 7. september1984
- â SjĂžvold, Thorleif (1953). Vikingeskipene: en kort orientering om Tuneskipet, Gokstadskipet og Osebergskipet. [Oslo]: Dreyer. s. 5.
- â Kristin Brandtsegg Johansen: Jeg har levd i dette landet i tusen Ă„r, Kagge forlag, 2017, ISBN 978-82-489-2049-6 (s. 20-21)
- 1 2 BjÞrke, Christian Nicolai (24. januar 2021). «Tom er den eneste igjen i en 160 Är gammel redningsaksjon». NRK. BesÞkt 24. januar 2021.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Per R. Christiansen: BrĂždrene Rygh. Fra bygdeliv til nasjonsbygging, Museumsforlaget 2020 ISBN 9788283051032
