Hopp til innhold

Pekah av Israel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pekah
Konge av Israel
Pekah i Promptuarii Iconum Insigniorum
Født8. ürhundre f.Kr.Rediger pü Wikidata
Død732 f.Kr.Rediger pü Wikidata
BeskjeftigelseMonark Rediger pü Wikidata
Embete
  • King of Israel (740 f.Kr. – 732 f.Kr.) Rediger pĂĽ Wikidata
FarRemalja[1]
NasjonalitetKongedømmet Israel
Annet navnפקח
RegjeringstidEnekonge 740–732 f.Kr.

Pekah (hebraisk: פקח, Pẹqakh; «åpen-øyd»; latin: Phacee) var konge av det nordlige israelittiske Israel og sønn av Remalja (latin: Romelia). Han var først hærfører, eller «våpenbærer» som Andre Kongebok kalte ham,[2] og ble konge etter å gjort en sammensvergelse mot kongen, Pekahja av Israel, og drepte ham for selv å ta tronen i hovedstaden Samaria.[2]

Pekah ble konge i 52. og siste üret i kongetiden til Ussia av Juda (ogsü kalt Asarja), konge av Judea, og han styrte selv i tyve ür.[3] I det andre üret av has styre ble Jotam konge av Judea og styrte i 16 ür.[4] Jotam ble etterfulgt av sin sønn Akas i det 17 üret av Pekahs kongetid.[5] William F. Albright har datert hans styre fra 737 til 732 f.Kr. mens Edwin R. Thiele, fulgt av H. J. Cook [6] og Carl Lederer,[7] hevder at Pekah opprettet i Gilead i nisån 752 f.Kr. et rivaliserende styre til kong Menahems Samaria-baserte kongedømme, ble enehersker da Menahems sønn Pekahja ble myrdet i 740/739 f.Kr., og han døde i 732/731 f.Kr.[8] Denne forklaringen er i overensstemmelse med de assyriske krøniker som er enig om at Menahem ble konge i 743 eller 742 f.Kr.[9] og at Hosea av Israel ble konge fra 732 f.Kr.

Da Pekah inngikk en allianse med Resin, konge av Aram-Damaskus, for ü kunne angripe Judea, sendte Akas av Judea en appell til Tiglat-Pileser III, den mektige kongen av Assyria, om hjelp mot sine fiender. Den assyriske kongen fulgte oppfordringen, gruset kongedømmene Aram og Israel, men Judea ble skatteskylding og underlagt den assyriske kongen.[10]

Pekahs kongedømme

[rediger | rediger kilde]

Med hjelp fra en gruppe menn fra Gilead fikk Pekah drept Pekahja og tok selv tronen.

En gang rundt 732 f.Kr. allierte han seg med Resin, konge av Aram-Damaskus, og truet Jerusalem, hovedstad i det sørlige jødiske riket Judea.[11] Akas appellerte til Tiglat-Pileser III av Assyria om hjelp. Akas' (Ahas) frykt for Resin og Pekah, Remaljas sønn, er nedtegnet i Immanuel-tegnet i Jesajas bok 7:14 [12] hvor fødselen av en sønn (muligens Hiskia av Juda)[13] er et tegn pü nederlaget til begge kongene overfor kongen av Assyria før barnet er gammel nok til ü spise rømme og honning, og skille det gode fra den onde. Etter at Akas underkastet seg Assyria og betalte skatt,[14] angrep Tiglat-Pileser byenDamaskus og ødela den, og annekterte Aram.[15] I henhold til Andre Kongebok ble befolkningen i Aram deportert og Resin henrettet.[16] Deretter angrep den assyriske kongen landet Israel og tok Ijjon, Abel-Bet-Maaka, Janoah, Kedesj, Hasor, Gilead og Galilea, hele Naftali-landet. Den israelittiske befolkningen ble ført bort og til Assur i Assyria.[17] Dette er ogsü bekreftet utenfor Bibelen ved at Tiglat-Pileser III nedtegnet omtale av denne handlingen i en av sine inskripsjoner.[18]

I det kaoset som fulgte den assyriske invasjonen ble Pekah myrdet av Hosea, sønn av Ela, som deretter tok tronen og ble den siste kongen av Israel. Det var i det 20. üret til Jotam, konge av Judea.[19] Tiglat-Pileser III nevner i en inskripsjon drapet til Hosea pü sine landsmenn.[20] Det er spekulert om gjeteren nevnt i Sakarjas bok er ham.[18][21]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Første Kongebok, avsnitt, vers eller paragraf 25, kapittel 15[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Nettbibelen: Andre Kongebok 15: 25[død lenke]
  3. ↑ Nettbibelen: Andre Kongebok 15: 27[død lenke]
  4. ↑ Nettbibelen: Andre Kongebok 15:32-33[død lenke]
  5. ↑ Nettbibelen: Andre Kongebok 15:38[død lenke] og 16:1[død lenke]
  6. ↑ Cook, H. J. (1964): «Pekah» i: Vetus Testamentum 14, s. 121-135.
  7. ↑ Lederer, Carl (1887): Die biblische Zeitrechnung vom Auszuge aus Ägypten bis zum Beginne der babylonischen Gefangenschaft, sitert hos Cook, «Pekah» 126, n. 1.
  8. ↑ Thiele, Edwin (1951): The Mysterious Numbers of the Hebrew Kings, (1. utg.; New York: Macmillan, 1951; 2. utg.; Grand Rapids: Eerdmans, 1965; 3. utg.; Grand Rapids: Zondervan/Kregel, 1983). ISBN 0-8254-3825-X, 9780825438257. s. 129-134, 217.
  9. ↑ Mitchell, T. C. (1991): «Israel and Judah until the Revolt of Jehu (931–841 B.C.)» i: Cambridge Ancient History 3, Part 1, red. John Boardman et al., Cambridge: Cambridge University Press, s. 326.
  10. ↑ Nettbibelen: Andre Kongebok 15:29[død lenke] og 16:7-9[død lenke]
  11. ↑ Nettbibelen: Andre Kongebok 15:37[død lenke] og 16:5[død lenke]
  12. ↑ Nettbibelen: Jesajas bok 7:14[død lenke]
  13. ↑ Whittaker H. A. (1988): Isaiah Biblia, Cannock
  14. ↑ Nettbibelen: Andre Kongebok 16:5[død lenke]
  15. ↑ Grabbe, Lester L. (2007): Ancient Israel: What Do We Know and How Do We Know It? New York: T&T Clark, s. 134
  16. ↑ Nettbibelen: Andre Konebok 16:9[død lenke]
  17. ↑ Nettbibelen: Andre Kongebok 15:29[død lenke]
  18. 1 2 Pritchard, James B. red.(1969): Ancient Near Eastern Texts Relating to the Old Testament, 3. utg.; Princeton NJ: Princeton University Press, s. 283.
  19. ↑ Nettbibelen: Andre kongebok 15:30[død lenke]; 16:1-9[død lenke]; sammenlign med Jesajas bok 7:16[død lenke]; 8:4[død lenke]; 9:12[død lenke]
  20. ↑ Pritchard, James B. red. (1969): Ancient Near Eastern Texts Relating to the Old Testament, s. 284.
  21. ↑ Nettbibelen: Sakarjas bok 11:16[død lenke]: «For se, jeg reiser opp en gjeter i landet.»
Forgjenger  Konge av Israel
740 f.Kr.–732 f.Kr.		 Etterfølger
Hentet fra ÂŤhttps://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Pekah_av_Israel&oldid=19324470Âť