Hopp til innhold

Roberto Vannacci

Dette er en god artikkel.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Roberto Vannacci
Født20. okt. 1968Rediger på Wikidata (58 år)
La Spezia[1]
BeskjeftigelseMilitært personell, skribent, politiker Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet ved
6 oppføringer
Universitetet i Torino
Universitetet i Trieste
Universitetet i București
Università Cattolica del Sacro Cuore
Luiss Guido Carli
Military Academy of Modena
NasjonalitetItalia[2]
Utmerkelser
14 oppføringer
Ridder av Republikken Italias fortjenstorden (2019)[3]
Mauriziana-medaljen (2013)
Det italienske militærets gullmedalje for 20 års kommando (2019)
Gullkors med stjerne for offiserer og underoffiserer med 40 års tjeneste (2017)
Minnekors for operasjoner i Afghanistan (2012)
Minnekorset for militære operasjoner i Somalia (1995)
Minnekorset for fredsoperasjoner
Minnekorset for humanitær hjelp i utlandet
FN-medaljen (1994; for arbeid: UNOSOM II)
NATO-medaljen (1996; for arbeid: SFOR)
NATO-medaljen (2008; for arbeid: International Security Assistance Force)
Legionær av Legion of Merit (2018)[4]
Bronze Star Medal (2015)
Medalje fra Tsjekkias forsvarsminister for tjeneste i utlandet (2018)
TroskapItalia
Tjenestetid1986–2025
Militær gradDivisjonsgeneral
IMDbIMDb

Roberto Vannacci (født 1968) er en italiensk politiker og tidligere general i den italienske hæren; han er grunnlegger av og partileder i Futuro Nazionale siden 6. februar 2026. Han blir omtalt som høyreekstrem og nasjonalist,[5][6][7] og ønsker å holde en hard linje når det gjelder nasjonalsikkerhet og migrasjon.[5][8]

Vannacci ble født 20. oktober 1968 i La Spezia i Italia og oppvokst i Ravenna. Han tok maturità scientifica (vitnemål) ved det italienske statsinstituttet Leonardo Da Vinci i Paris.[9]

Han snakker flere språk flytende, blant annet engelsk, fransk, spansk, rumensk og portugisisk.[10][11][12]

Han er gift og har to barn.[10]

Militær karriere

[rediger | rediger kilde]

Han begynte i militæret som 18-åring. Han gikk på Militærakademiet i Modena og Universitetet i Torino og oppnådde tre mastergrader: en i strategiske vitenskaper fra Universitetet i Torino, en i internasjonale og diplomatiske vitenskaper fra Universitetet i Trieste og en i militærvitenskap fra Universitetet i București.[13][11]

I tillegg har han en mastergrad på andre nivå i strategiske vitenskaper fra Universitetet i Torino og en mastergrad på andre nivå i internasjonale strategisk-militære studier, gjennom et samarbeidsprogram mellom Det katolske universitetet i Milano og LUISS-universitetet i Roma.[11]

Mellom 1992 og 1994 deltok han som sjef for en spesialstyrkeavdeling i operasjoner i Somalia, Rwanda og Jemen.[13] Mellom 1996 og 2000 tjenestegjorde han i Bosnia-Hercegovina under IFOR og SFOR oppdragene.[14] Han ble utplassert til Afghanistan som militærassistent for stabssjefen for International Security Assistance Force og ble dermed den første italienske offiseren som hadde denne stillingen.[15]

Politisk karriere

[rediger | rediger kilde]

Vannacci har vært medlem av Europaparlamentet siden 16. juli 2024, den samme dagen ble han visepresident i Patrioter for Europa og representerte da partiet Lega.[16] Siden februar 2026 har han vært medlem av fraksjonen Europa av suverene nasjoner og representerer Futuro Nazionale.[17]

I februar 2026 forlot han Lega og opprettet partiet Futuro Nazionale.[18][19]

Politiske synspunkter

[rediger | rediger kilde]
Roberto Vannacci snakker i Europaparlamentet i 2026.

Vannacci blir beskrevet som en nasjonalist med innvandringskritiske synspunkter og kontroversielle meninger.[20] I 2023 publiserte Vannacci en bok som heter Il mondo al contrario (norsk: Verden opp ned) som blant annet hadde kontroversielle og nedsettende uttalelser om LHBT-personer, arbeidsledighet, jøder, migranter, minoriteter og feminister.[21][22]

To uker senere ble Vannacci etterforsket for boken sin og avsatt fra stillingen i militæret.[23][24]

Abort- og skolepolitikk

[rediger | rediger kilde]

Han mener at abort er en uheldig nødvendighet som kvinner blir tvunget til å ta, og mener at det ikke er en rettighet.[25] Han mener at funksjonshemmede barn bør undervises separat fra andre elever.[16][26]

Mussolini og innvandring

[rediger | rediger kilde]

Vannacci har flere ganger omtalt Benito Mussolini som en statsmann og at Mussolini «gjorde gode ting».[27] Han uttalte i tillegg at marsjen mot Roma i 1922, da fascistpartiet tok makten, «ikke var et kupp, men ikke noe mer enn en gatedemonstrasjon».[26]

Vannacci er imot innvandring og har uttalt at han støtter det han kaller et «remigrasjonsprogram», der han bruker slagordet «Italia for italienere».[28] Vannacci har hevdet at svarte mennesker ikke kan være italienere og homofile personer ikke er «normale».[29][30]

Russland og EU

[rediger | rediger kilde]

Vannacci blir omtalt som pro-russisk og anti-EU.[31] Han er imot militærhjelp til Ukraina og ønsker nærmere relasjoner med Russland.[32][33] Vannacci har uttalt at Ukraina og de europeiske landene bør inngå en fredsavtale med Russland.[34]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Nasjonale

[rediger | rediger kilde]
  • – Ridder av Republikken Italias fortjenstorden (2019)[35]
  • – Mauriziana-medaljen (2013)[11]
  • – Militærets medalje for 20 års kommando (2019)[11]
  • – Militærtjenestekorset for 40 års tjeneste (2017)[11]
  • – Gullmedalje for 25 års militær fallskjermhopping (2021)[11]
  • – Minneskorset for operasjoner i Afghanistan (2012)[11]
  • – Minnekorset for militære operasjoner i Somalia (1995)[11]
  • – Minnekorset for fredsoperasjoner, UNIFIL (2000)[11]
  • – Minnekors for humanitær hjelp i Irak (2019)[11]

FN- og NATO-utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Utenlandske utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Bøker av Vannacci

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1337666254, besøkt 7. november 2026[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Members of the European Parliament, Europaparlamentet person-ID 257125[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Segretariato generale della Presidenza della Repubblica-Servizio sistemi informatici, «Il sito ufficiale della Presidenza della Repubblica», verkets språk italiensk, besøkt 6. august 2026[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ «Missione Iraq: Riconoscimento al Generale Roberto Vannacci», verkets språk italiensk, besøkt 6. august 2026[Hentet fra Wikidata]
  5. 1 2 News, A. B. C. «Italy’s Meloni faces a far-right dilemma as 'Il Generale' Vannacci rises». ABC News (på engelsk). Arkivert fra originalen . Besøkt 28. juni 2026.
  6. ↑ «Far-right general upends Italian politics». POLITICO (på engelsk). 17. juni 2026. Besøkt 28. juni 2026.
  7. ↑ «Who is Roberto Vannacci, Italy's favourite far-right general?». www.euronews.com. Besøkt 28. juni 2026.
  8. ↑ «A new rival is forcing Italy’s Meloni back to her far-right roots». POLITICO (på engelsk). 10. august 2026. Besøkt 14. august 2026. «Vannacci, who is campaigning on security and a hard line on immigration»
  9. ↑ «Maturità 2026, che voto hanno preso i politici? Da Mattarella a Valditara, da Meloni a Vannacci i ricordi dell'esame». Corriere della Sera (på italiensk). 15. juni 2026. Besøkt 10. august 2026.
  10. 1 2 Rainews, Redazione di (18. august 2023). «Il generale Roberto Vannacci: dalle onorificenze internazionali alle frasi shock sugli omosessuali». RaiNews (på italiensk). Besøkt 28. juni 2026.
  11. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 «CURRICULUM VITAE – Roberto VANNACCI» (PDF). Besøkt 28. juni 2026.
  12. ↑ Redazione (21. juni 2025). «Il Generale Vannacci fa il pieno ad Aosta e parla francese meglio di certi autonomisti». AostaNews24 | Da oggi ci pensiamo noi a tenervi informati (på italiensk). Besøkt 28. juni 2026.
  13. 1 2 «The Controversial Career of General Roberto Vannacci: From Military Achievements to Political Aspirations». www.ilmessaggero.it (på engelsk). 25. april 2024. Besøkt 28. juni 2026.
  14. ↑ «Il Comandante dell'Istituto Geografico Militare — IGM E-Commerce Site». www.igmi.org (på italiensk). Arkivert fra originalen . Besøkt 10. august 2026.
  15. ↑ «Task Force 45: i soldati invisibili». brigatafolgore.net (på italiensk). Besøkt 10. august 2026.
  16. 1 2 «Italy's League party picks a provocative candidate for European Parliament election». AP News (på engelsk). 30. april 2024. Besøkt 28. juni 2026.
  17. ↑ «10th parliamentary term | Roberto VANNACCI | MEPs | European Parliament». www.europarl.europa.eu (på engelsk). 20. oktober 1968. Besøkt 28. juni 2026.
  18. ↑ «Italy: Vannacci quits Lega party». eurotopics.net (på engelsk). 5. februar 2026. Besøkt 28. juni 2026.
  19. ↑ «Vannacci officially launches Futuro Nazionale as lawmakers defect from Italy’s ruling right». brusselssignal.eu. Besøkt 28. juni 2026.
  20. ↑ «Italian ex-general gears up to launch new far-right party». POLITICO (på engelsk). 29. januar 2026. Besøkt 28. juni 2026.
  21. ↑ Marek Strzelecki (11. juni 2024). «Ten new MEPs make European Parliament debuts after election wins». Besøkt 28. juni 2026.
  22. ↑ GIADA ZAMPANO (14. juni 2026). «Italy’s Meloni faces a dilemma as challenger ‘Il Generale’ Vannacci rises». Besøkt 28. juni 2026.
  23. ↑ «Italian general Roberto Vannacci fired after homophobic and racist remarks in book». www.euronews.com. Besøkt 28. juni 2026.
  24. ↑ «Vannacci under investigation for his book: «I will defend myself, freedom of ideas is under discussion»». L'Unione Sarda English (på engelsk). 5. desember 2023. Besøkt 28. juni 2026.
  25. ↑ krone.at (28. april 2024). «Lega candidate calls for “classes for the disabled”». Kronen Zeitung (på engelsk). Besøkt 28. juni 2026.
  26. 1 2 «Vannacci: «Mussolini? A statesman. I would like separate classes for disabled people"». L'Unione Sarda English (på engelsk). 27. april 2024. Besøkt 28. juni 2026.
  27. ↑ «Vannacci: «Tra Putin e Zelensky scelgo Putin, i russi lo sostengono. Churchill meglio di Mussolini, ma il Duce fece anche cose buone»». Corriere della Sera (på italiensk). 21. juli 2025. Besøkt 13. august 2026. «Il Duce? Ha fatto cose buone»
  28. ↑ Rossi, Raffaele (14. juni 2026). «Vannacci: "National Future has a remigration program: Italy for Italians."». Agenzia Nova (på engelsk). Besøkt 28. juni 2026.
  29. ↑ Roberts, Hannah. «A far-right splinter in Italy offers lessons for the rest...». The Observer (på engelsk). Besøkt 28. juni 2026.
  30. ↑ published, The Week UK (28. juni 2026). «Will ‘Il Generale’ turn Italy upside down?». The Week (på engelsk). Besøkt 1. juli 2026.
  31. ↑ «Meloni’s nightmare: retired general builds far-right alternative». eualive.net (på engelsk). Besøkt 28. juni 2026.
  32. ↑ Federico Forni (24. juni 2026). «Letter: In Italy, Vannacci’s rise is an affront to democracy». Besøkt 28. juni 2026. «Equally troubling is his admiration for Vladimir Putin’s Russia and his advocacy for ending support to Ukraine while restoring closer ties with Moscow.»
  33. ↑ Nova, Redazione Agenzia (17. januar 2026). «Vannacci: "I'm consistent on Ukraine, not a sheep answering the shepherd's whistle."». Agenzia Nova (på engelsk). Besøkt 28. juni 2026. «I'm against military aid to Ukraine»
  34. ↑ RITCHIE, Alice. «Italian General Challenges Meloni From The Right». barrons (på engelsk). Besøkt 13. august 2026.
  35. ↑ Segretariato generale della Presidenza della Repubblica - Servizio sistemi informatici. «Le onorificenze della Repubblica Italiana». www.quirinale.it (på italiensk). Besøkt 28. juni 2026.
  36. ↑ «Missione Iraq: Riconoscimento al Generale Roberto Vannacci» (på italiensk). Arkivert fra originalen 27. september 2020. Besøkt 28. juni 2026.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]