Sentrum (TV-program)
| Sentrum | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Debattprogram | ||
| Prod.land | Norge | ||
| SendeĂ„r | 1997â2000 | ||
| Episoder | ca 500 | ||
| Lengde | 25 (per episode) | ||
| SprÄk | Norsk | ||
| Foran kamera | |||
| Programleder | Per StÄle LÞnning | ||
| Sending | |||
| Periode | 18. sept. 1997â15. mai 2000 | ||
| TV-kanal | TV 2 | ||
| Teknisk informasjon | |||
| Bildeformat | 4:3 | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Sentrum var et norsk direktesendt aktualitetsprogram med Per StÄle LÞnning som gikk pÄ TV 2 fra 1997 til 2000. Programmet var i hovedsak et debattprogram som tok for seg ulike saker innen norsk politikk og samfunn. Det gikk tre kvelder i uka, pÄ hverdager.
Premieren ble sett av 340Â 000.[1] Beste resultat for fĂžrste sesong var 864Â 000 seere.[2] Programmet ble i gjennomsnitt fulgt av rundt 500Â 000.[3]
Nedleggelsen og gisselsituasjonen
[rediger | rediger kilde]Sentrum ble, ifÞlge TV 2-sjef KÄre Valebrokk, tatt av plakaten i 2000 med begrunnelsen at stilen i programmet var for gammeldags. IfÞlge kilder i TV 2 var gjennomsnittseeren blitt for gammel, og dermed ikke attraktive hos annonsÞrene.[4] Like etter sjokkerte LÞnning hele TV-norge ved Ä la en mann som hadde tatt en hel barnehage som gisler i Hjelmeland i Rogaland, fÄ slippe til pÄ direkten i hans aller siste sending av programmet.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- â «TORE PĂ HUGGET». VG. 23. september 1997.
- â «TV-KANALENES VINNERE». VG. 8. januar 1998.
- â «PĂ L LANGT BAK PER». VG. 6. september 2000. «I de mest sette programmene hadde Per StĂ„le LĂžnning over 800 000 seere, i gjennomsnitt hadde han 548 000 seere hĂžsten 1998. VĂ„ren 2000 lĂ„ gjennomsnittet pĂ„ 503 000. Men Per StĂ„le hadde likevel en svakere start. HĂžsten 1997, da Sentrum startet, var gjennomsnittet 427 000, mens det fĂžrste programmet ble sett av 340 000»
- â ««Jeg fĂžler meg som en tosk og et null»». www.dagbladet.no. 11. mai 2000. BesĂžkt 19. august 2016.
- â «â Gisseltakeren er en kjernekar». www.dagbladet.no. 11. november 2000. BesĂžkt 19. august 2016.