Škoda Auto
| Škoda Auto | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Offisielt navn | Škoda Auto a.s. | ||
| Org.form | Akciová společnost | ||
| Bransje | Kjøretøyindustri | ||
| Etablert | 17. desember 1895 (Plzeň) | ||
| Eier(e) | 6 oppføringer
Volkswagen Finance Luxembourg S.A. (2014–)[1]
Škodaverket (1925–) Volkswagen Group (2000–2007) Volkswagen Group (–2000) Konsolidační banka Praha (–2000) Volkswagen Finance Luxembourg S.A.[2][3] | ||
| Morselskap | Volkswagen Group (1991–)[4] Volkswagen Group[5] | ||
| Eierandel i | |||
| Hovedkontor | Mladá Boleslav (gate: Tř. Václava Klementa)[6] | ||
| Land | Tsjekkia | ||
| Produkt(er) | 12 oppføringer
bil[7]
Škoda Fabia (1999–)[4] Škoda Rapid (2012-; 2011–)[4] Škoda Roomster (2006–2015)[4] Škoda Octavia (1997–)[4] Škoda Yeti (2009–)[4] Škoda Superb (2001–)[4] Škoda Kodiaq (2017–)[4] Škoda Felicia (1994–2001) Škoda Citigo (2011–) Škoda Karoq (2017–) Škoda Kamiq (2018–) | ||
| Grunnlegger(e) | Václav Laurin, Václav Klement, Emil Škoda | ||
| Adm.dir. | Klaus Zellmer (2022) | ||
| Antall ansatte | 34 006[8] (2025) | ||
| Salgsinntekter | 2 257 000 000 euro (2025)[8] | ||
| Omsetning | 27 797 000 000 euro (2025)[8] | ||
| Resultat | 1 850 000 000 euro (2025)[8] | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted (en) | ||
 Škoda Auto 50°25′16″N 14°55′50″Ø | |||
Škoda Auto (bedre kjent som Škoda) er et tsjekkisk bilmerke som er eid av den tyske bilprodusenten Volkswagen.
Škoda har hatt stor suksess innen rallysport og har også hatt flere norske førere i fabrikk-teamene, for eksempel John Haugland, Andreas Mikkelsen og Ole Christian Veiby.
Škoda Auto er den største bilprodusenten i Tsjekkia. Det er også det nest største tsjekkiske selskapet målt i omsetning, en av de største tsjekkiske arbeidsgiverne og den største tsjekkiske eksportøren (i 2022).[9]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Škoda
[rediger | rediger kilde]
Škoda-verkene (tsjekkisk: Škodovy závody) ble opprettet i 1859 og var et av de største europeiske industrikonglomeratene på 1900-tallet. Det var grunnlagt av den tsjekkiske ingeniøren Emil Škoda i Plzeň, som den gang var i kongeriket Böhmen i Østerrike-Ungarn. De hadde store stålverk og produserte militært utstyr, verktøy, utstyr for kraftverk, skip, lokomotiv, fly og andre maskiner. I 1917 hadde de over 35 000 ansatte i Plzeň, og de var også lokalisert flere andre steder. I tillegg til Škoda Auto var verkene forgjengeren til dagens Doosan Škoda Power og Škoda Transportation-selskapet.
Laurin & Klement
[rediger | rediger kilde]Laurin & Klement var en tsjekkisk produsent av biler, motorsykler og sykler. Selskapet ble grunnlagt i 1895 i Mladá Boleslav, i kongeriket Böhmen, av bilpionerene Václav Laurin og Václav Klement. De begynte å produsere biler i 1905, og selskapet ble snart den største bilprodusenten i Østerrike-Ungarn.
Škoda Auto
[rediger | rediger kilde]Fra 1925 til andre verdenskrigs slutt
[rediger | rediger kilde]
I 1925 ble selskapet Laurin & Klement kjøpt opp av Škoda-verkene og omdøpt til Škoda Auto.
Bilfabrikken i Mladá Boleslav var på et område på 215 000 m2 og sysselsatte 3 750 arbeidere og 500 funksjonærer. I 1930 begynte de å produsere bilene på samlebånd og de utviklet nye chassiser som var bygget av rør. Etter en liten nedgang ble bilmerket nok en gang populært på 1930-tallet, ikke minst på grunn av modellen Popular.
Adolf Hitlers 50-årsdag i april 1939 ble feiret med en storslått parade gjennom Berlin. Norske journalister gjenkjente tyske stridsvogner som var bygd for bistandshjelp den norske regjering hadde sendt Škoda-verkene.[10] Etter at Böhmen og Mähren ble et tysk protektorat, ble Škoda en del av Hermann Göring Werke, og leverte tjenester til det tyske forsvaret.
Fra 1946 og frem til 1990
[rediger | rediger kilde]
Etter andre verdenskrig havnet Tsjekkoslovakia bak jernteppet og ble administrert som en del av planøkonomien. Mladá Boleslav-fabrikken ble oppbygget og man startet produksjon av Škoda 1101, som egentlig var en oppgradert versjon av Škoda Popular fra før krigen.
.jpg)
I 1948 ble Škoda Auto skilt ut fra Škoda-verkene. Selv om kontakten med den tekniske utviklingen utenfor de kommunistiske landene uteble klarte Škoda seg godt frem til slutten av 1960-tallet, med modeller som Škoda 440 Spartak, 445 Octavia.
Den første Skoda-modellen med motoren plassert bak var Skoda 1000 MB som ble produsert fra 1964 til 1969. I 1987 kom Škoda Favorit med forhjulsdrift og motoren foran, montert på tvers. Teknologi forskjellen mellom Škoda og andre europeiske bilprodusenter var nå ikke så stor fordi man nå hadde lettet litt på jernteppet og man fikk samarbeide litt med europeisk industri.
Volkswagen Group datterselskap
[rediger | rediger kilde]
Anbudet om privatisering ble utlyst i 1990 og BMW, GM, Renault, Volvo, Volkswagen, Ford, Fiat og Mercedes-Benz var interessenter. Den tsjekkiske regjeringen valgte å forhandle med Volkswagen og Renault. Regjeringen var interessert i Renault sitt tilbud, mens fagforeningen foretrakk Volkswagen, fordi den ga et betydelig potensial for utvikling av selskapet og de var også mer villig til å beholde Škoda-navnet.
I 1991 ble det inngått en joint venture-avtale med Volkswagen AG og de fikk overført 30 % av aksjene. I 1994 øket andelen til 60,3 % og året etter til 70 %, for så i 2000 å overta de siste 30 % av selskapet.[11]
På lik linje med Volkswagens oppkjøp av SEAT produserer Škoda biler bygget på samme plattform som tyske Volkswagen og Audi.
De påfølgende modellene Octavia i 1996 (bygget på Golf plattform) og Fabia i 1999 (bygget på Polo plattform) ble godt mottatt. Med Volkswagens som eier ble Škoda sitt dårlige omdømme fra 1970-80 årene raskt bedre. Produksjonen av Škoda Superb startet i 2001 og denne første generasjonen (bygget på Passat plattform) ble produsert frem til 2008. Ny versjon av Octavia ble lansert i 2004.[12]
I 2007 begynte Škoda, som en del av SAIC Volkswagen joint venture, å produsere Škoda Octavia lokalt i Ningbo i Kina. Ny Superb kom i 2008 denne gang også som stasjonsvogn, noe som gjorde at den ble populært i Norge. Flere nye modeller kom som den lille SUVen Yeti som ble lansert i 2009.
I 2010 la man en strategi om å doble selskapets årlige omsetning innen 2018, og på Paris Motor Show 2010 avduket selskapet Octavia Green E Line. Produksjonen av den nye Rapid-modellen startet i 2011 i Pune, India og Škoda Citigo (Volkswagen Up) ble produsert på Volkswagens Bratislava fabrikk. I 2012 feiret Škoda en milepæler med 14 millioner biler produsert siden 1905. I 2014 ble det solgt 1.037.200 biler over hele verden, en rekord for selskapet. Škoda Auto var nå en av de største bilprodusentene i Sentral-Europa.
I 2015 innrømmet Volkswagen at de hadde installert programvare for forurensningsjuks i mange av bilene sine for å oppfylle utslipps standardene. Omtrent 1,2 millioner Škoda-biler over hele verden var utstyrt med denne utslippsjuksende enheten.
En bedriftsstrategi ble lansert i 2015 for å produsere en rekke ektriske biler fra 2019. I 2015 ble Škoda kåret til det mest pålitelige bilmerket i Storbritannia. Škoda begynte salget av den store syvseters SUV-en Škoda Kodiaq i 2017, i 2019 kom en ny liten familiebil, Scala, og en SUV, Kamiq, som er mindre enn Kodiaq.
I 2020 leverte Škoda Auto 1,004,800 biler til kunder over hele verden.[12]
Škoda begynte i 2023 å produsere spesial utgave av noen av modellene under navnet L&K (Laurin & Klement). Disse L&K utgavene er kjent for sine tekniske oppgraderinger og ekstra eleganse.