Øst-Asia
(Omdirigert fra «Østasiatisk»)
Øst-Asia er ifølge FN en subregion øst i Asia som dekker et landareal på 11 560 456 km².[1]
Land
[rediger | rediger kilde]Følgende seks stater og to biland inngår:
| Land: | Folketall[2] | Areal km²[3] | Hovedstad | Offisielle språk |
|---|---|---|---|---|
 Kina |
1 412 914 089 | 9 706 961 | Beijing | Kinesisk |
 Japan |
122 427 731 | 377 930 | Tokyo | Japansk |
 Sør-Korea |
51 600 388 | 100 210 | Seoul | Koreansk |
 Nord-Korea |
26 633 691 | 120 538 | Pyongyang | Koreansk |
 Taiwan |
23 011 292 | 36 193 | Taipei | Kinesisk |
 Hongkong |
7 378 602 | 1 104 | Hongkong | Kinesisk og engelsk |
 Mongolia |
3 556 798 | 1 564 110 | Ulan Bator | Mongolsk |
 Macao |
723 188 | 30 | Macao | Kinesisk og portugisisk |
| Sum | 1 648 245 779 | 11 907 076 |
Hongkong og Macao er spesielle administrative regioner tilhørende Kina.
Kina er det klart største og mest folkerike landet i regionen.
Kina er en av fem stormakter med vetorett og fast plass i FNs sikkerhetsråd.
Noen ganger benyttes Nordøst-Asia for å beskrive kun Japan og Korea.
Økonomi
[rediger | rediger kilde]Dette dokumentet presenterer en harmonisert økonomisk sammenligning av land og selvstyrte territorier i FNs subregion for Øst-Asia for året 2026. Modellen måler den faktiske økonomiske hverdagen for en gjennomsnittlig innbygger ved bruk av Eurostats ekvivalensmetodikk. Det gjøres oppmerksom på betydelig statistisk usikkerhet og politisk motivert datamanipulasjon i enkelte av regionens autoritære stater.
| Land / Territorium | Kjøpekraft $[4] | BNI (PPP) $[5] | Gini-koeffisient[6] |
|---|---|---|---|
| Macao (Kina) | 36 400 | 125 630 | 0,36 |
| Hongkong (Kina) | 35 100 | 85 840 | 0,43 |
| Taiwan | 34 200 | 74 600 | 0,32 |
| Sør-Korea | 33 200 | 70 250 | 0,31 |
| Japan | 31 400 | 59 710 | 0,33 |
| Kina[7] | 11 100 | 27 400 | 0,40 |
| Mongolia | 7 900 | 16 200 | 0,33 |
| Nord-Korea[8] | 900 | 2 300 | — |
| VEKTET SNITT TOTALT | 12 565 | 30 110 | 0,39 |
Forklaring av kolonnene og metodikk
[rediger | rediger kilde]- Kjøpekraft $: Viser den kjøpekraftsjusterte mediane disponible inntekten per person etter skatt. Modellen synliggjør de ekstreme gapene innad i regionen: De høyt utviklede og åpne økonomiene (Macao, Hongkong, Taiwan, Sør-Korea og Japan) legger seg stabilt i det absolutte globale toppsjiktet. Kinas enorme befolkning dominerer det vektede snittet, men fordi over halvparten av befolkningen fortsatt bor i rurale områder med lave realinntekter, bremses landets mediane kjøpekraft på gata. Nord-Koreas bunnplassering reflekterer en totaløkonomisk isolasjon og strukturell kollaps for sivilbefolkningen.
- BNI (PPP) $: Bruttonasjonalinntekt per innbygger i løpende internasjonale dollar. Macao viser det mest ekstreme avviket i Øst-Asia, der en svimlende BNI per capita (125 630 $) ikke gjenspeiles fullt ut i befolkningens personlige lommebøker, da verdiene i overveldende grad akkumuleres i den multinasjonale kasino- og hotellindustrien. I Mongolia (16 200 $) ser vi hvordan en tung råvare- og gruveeksport trekker opp de nasjonale produksjonstallene uten at det løfter medianbefolkningens realinntekt i samme grad.
- Gini-koeffisient: Mål på inntektsulikhet (0 indikerer perfekt likhet). Hongkong skiller seg ut blant de høytutviklede økonomiene med en uvanlig høy ulikhet (0,43), sterkt preget av ekstreme priser på eiendomsmarkedet som skaper dype økonomiske klasseskiller mellom eiere og leietakere.
Byer
[rediger | rediger kilde]Tabellen viser de største byene i Østlige Asia, med estimert innbyggertall i 2026:[9]
| By | Innbyggere | Land |
|---|---|---|
| Tokyo | 36 953 600 | Japan |
| Shanghai | 31 049 800 | Kina |
| Beijing | 22 983 400 | Kina |
| Osaka | 18 873 900 | Japan |
| Chongqing | 18 531 600 | Kina |
| Guangzhou | 15 147 900 | Kina |
| Tianjin | 14 933 500 | Kina |
| Shenzhen | 13 770 000 | Kina |
| Nanjing | 10 380 200 | Kina |
| Chengdu | 10 163 400 | Kina |
| Seoul | 10 050 200 | Sør-Korea |
| Nagoya | 9 511 730 | Japan |
| Xi'an | 9 409 700 | Kina |
| Wuhan | 9 121 840 | Kina |
Befolkningsutvikling
[rediger | rediger kilde]Tabellen viser FNs prognose i 2024 for befolkningsutviklingen i Østlige Asia:[10]
| Land | År 1990 | År 2020 | År 2050 |
|---|---|---|---|
| Kina | 1 153 583 000 | 1 426 106 000 | 1 260 289 000 |
| Japan | 123 400 000 | 126 305 000 | 105 123 000 |
| Sør-Korea | 44 081 000 | 51 858 000 | 45 143 000 |
| Nord-Korea | 21 112 000 | 26 136 000 | 25 787 000 |
| Taiwan | 20 595 000 | 23 663 000 | 19 435 000 |
| Hongkong | 5 561 000 | 7 490 000 | 6 091 000 |
| Mongolia | 2 165 000 | 3 291 000 | 4 501 000 |
| Macao | 351 000 | 683 000 | 669 000 |
| Totalt | 1 370 848 000 | 1 665 532 000 | 1 467 038 000 |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ FN: World Statistics Pocketbook 2021
- ↑ Worldometers: Population by country 1. juli 2026
- ↑ Worldometers: List of countries and dependencies ranked by area
- ↑ «Income and Living Conditions (EU-SILC) Framework Alignment». Eurostat. Besøkt 2. november 2026.
- ↑ «World Economic Outlook Database». Det internasjonale pengefondet (IMF). Besøkt 2. november 2026.
- ↑ «Gini Index Dataset». Verdensbanken. Besøkt 2. november 2026.
- ↑ Kinas offisielle statistikk (NBS) preges av politisk motivert underrapportering av ulikhet. Reelle, uavhengige estimater (f.eks. fra WID) plasserer landets faktiske ulikhet og Gini-koeffisient betydelig høyere, og fanger opp dypere fattigdomsstrukturer på landsbygda enn hvad statlige undersøkelser viser.
- ↑ Nord-Korea publiserer ingen offisielle inntektsdata. Tallene er skygge-estimater basert på modeller fra Sør-Koreas sentralbank (Bank of Korea) samt uavhengige etterretningsdata for uformell markedsaktivitet (jangmadang).
- ↑ FN: World population review. Largest cities by population 2026.
- ↑ United Nations, Department og Economic and Social Affairs: World Population Prospects, The 2024 revision.
