Helse er eit mangetydig omgrep som i folkeleg sprÄkbruk gjerne vert nytta som motsatsen til sjukdom.
Denne bruken av omgrepet er lite tenleg i helsefaglege samanhengar. Motsatsen til Ä vere sjuk er Ä vere frisk. Med dette som utgangspunkt handlar helse om fÞresetnadene for Ä halde seg frisk og for Ä unngÄ Ä bli sjuk.
Verdas helseorganisasjon (WHO) definerer helse som «ein tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvĂŠre og ikkje berre frĂ„vĂŠr av sjukdom og lyte». Denne definisjonen vert ofte kritisert fordi den gjer alle menneske sjuke. Det kan nok vera riktig dersom definisjonen blir tolka gjennom den folkelege oppfatninga av omgrepet helse. Definisjonen er ĂČg vanskeleg Ă„ bruke som programerklĂŠring for arbeidet i helsetenesta. Til det kan definisjonen vere for omfattande og ambisiĂžs.
Helsetenesta, slik vi kjenner dei diagnostiske og kurative tenestene, behandlar sjuke menneske, slik det svenske omgrepet for helseteneste sjukvÄrd leier tankane til. Helsetenesta har nemleg som fremste mÄl Ä gjere sjuke menneske friske. FÞremÄlet med helsedefinisjonen til WHO er langt vidare enn det Ä gi helsetenesta eit mÄl for arbeidet. Deira helseomgrep skal gjere det synleg at fÞresetnadene for frÄvÊr av sjukdom ikkje er avgrensa til verksemda for helsetenestene. Innsats pÄ andre samfunnssektorar tyder mykje for om folk blir sjuke eller friske. Mange legg til grunn at helsetenesta gjennom eigen innsats berre kan fÞrebyggje eller behandle ti prosent av all sjukdom. Helsedefinisjonen til WHO skal vera ei rettesnor for helsearbeidet. Definisjonen skal sikre at samfunnet som heilskap arbeider for at menneska fÄr slike levekÄr og livsvilkÄr, at sannsynet for utvikling av sjukdom blir redusert sÄ mykje som mogeleg.
Eksempel pÄ samfunnsretta arbeid i trÄd med helsedefinisjonen til WHO er tiltak for Ä redusere bruken av rusmiddel, for Ä betre ernÊringa, for Ä auke tryggleiken i trafikken, og for Ä sikre hygienisk forsvarleg vassforsyning. PÄ alle desse omrÄda har innsats pÄ andre samfunnssektorarar stÞrre verknad, enn einsidige tiltak frÄ helsetenestene.
Kritikarane av helsedefinisjonen til WHO definerer gjerne helse som evna til Ä leve med krava til kvardagen. Denne tilnÊrmingsmÄten gir eit godt inntrykk av kva helse er for kvart enkelt menneske, men gir lita eller inga rettleiing for innsats mot grupper eller samfunnet som heilskap. Helsetilstanden til enkeltmenneske og grupper av menneske blir pÄverka av svÊrt mange ulike faktorar.
I nyare teoriar om helsa til enkeltpersonar vert det lagt vekt pĂ„ evna til Ă„ ta stilling til dei sprikande krava og mangslungne pĂ„verknadene mennesket vert utsett for gjennom livet. Den israelsk-amerikanske Aaron Antonovsky (1923â1994) har omtalt sense of coherence (âoppleving av samanhengâ) som eit sett med eigenskapar som er helsefremjande og reduserer risiko for sjukdom. Sentrale element i dette er evna til Ă„ forstĂ„, forklare og setje ord pĂ„ dei inntrykka og pĂ„kjenningane mennesket vert utsett for, hĂžva ein har for Ă„ handtere desse, og den meininga med livet mennesket er i stand til Ă„ mobilisere.
I fÞrebyggjande medisin bÞr det derfor vere eit mÄl Ä alltid medverke til at kvart einskild menneske fÄr styrka forstÄinga av sin situasjon, og fÄr rÄd til Ä sjÞlv pÄverke denne situasjonen.
Kommentarar (2)
skreiv tobias sivertsen
Fint om det kan lages en slik tekst pĂ„ bokmĂ„l ogsĂ„â€
svarte Halvard Hiis
Hei, Tobias. I Store norske leksikon har vi artikler pÄ begge de norske sprÄkene for Ä speile hele landet. Du kan lese mer om nynorsk i SNL i blogginnlegget vÄrt her: https://blogg.snl.no/2021/10-000-nynorskartiklar-i-snl/ Vennlig hilsen Halvard i redaksjonen
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktÞr svarar nÄr dei kan. Det kan ta tid fÞr du fÄr svar.
Du mÄ vere logga inn for Ä kommentere.