Faktaboks

Agatha Christie
Agatha Mary Clarissa Christie Mallowan (fĂždt Miller)
Uttale

kristi

FĂždt
15. september 1890, Torquay, Devon, England
DĂžd
12. januar 1976, Winterbrook, Oxfordshire, England
Av /NTB ※.
David Suchet i rollen som Agatha Christies berĂžmte privatdetektiv, belgieren Hercule Poirot.
Av /Getty Images.
The Mousetrap er det teaterstykket i verden som har gÄtt lengst pÄ teateret. Bildet er fra London i 1964, da det var 12 Är siden premieren.
The Mousetrap pÄ teater i London i 1964
Av /Getty Images.
Tre av Agatha Christies kriminalromaner: Klassikeren Og dermed var det ingen (1939), Miss Marple-historien Den forsvunne domprost (1965) og Poirot-romanen Mord pÄ Nilen (1937).
.

Agatha Christie var en britisk forfatter som regnes som en av de betydeligste innen krimsjangeren noensinne. Forfatterskapet hennes strekker seg over mer enn 50 Är og omfatter rundt 80 kriminalromaner og novellesamlinger.

Nesten halvparten av bÞkene har privatdetektiven Hercule Poirot som etterforsker, mens hennes andre viktige seriefigur, Miss Jane Marple, er etterforsker i fjorten bÞker. De to detektivene er svÊrt ulike og mÞtes aldri, men Christie skrev ogsÄ bÞker med andre etterforskere, hvorav noen kom igjen i flere bÞker. Best kjent blant disse er kanskje Tommy og Tuppence, som opptrer i fem romaner.

Christies popularitet var enestÄende mens hun levde, og nye opplag av bÞkene har, ved siden av filmatiseringer og TV-serier, gjort at hun gjerne omtales som «krimdronning». Den sjangeren hun skrev i og utviklet til mesterskap i sine romaner og noveller, er nesten Ä betrakte som dÞd i dag. Men i sum stÄr hennes forfatterskap med detektivromaner og -noveller som et av de stÞrste og viktigste i verdens kriminallitteratur.

BÞkene hennes er oversatt til mer enn 100 sprÄk og skal ha solgt i over to milliarder eksemplarer.

Sjanger

Christies bĂžker kan utvilsomt klassifiseres som underholdningslitteratur, og de beskrives som viktige bidrag til populĂŠrkulturen. Men selv om hun i all hovedsak fĂžlger formelen for den klassiske detektivromanen, er bĂ„de intrigen, mystifikasjonen og den sprĂ„klige fremstillingen sĂ„ dyktig utfĂžrt at leseren dras inn i handlingen og mĂ„ lese videre – blant annet for Ă„ finne ut hvem den eller de skyldige er. Denne typen kriminallitteratur kalles gjerne «whodunit», fordi det gjelder Ă„ finne ut hvem som stĂ„r bak drap og andre ugjerninger.

Agatha Christie skrev sine fÞrste detektivfortellinger pÄ et tidspunkt da regelverket for detektivromanen, sÊrlig i Storbritannia, var uhyre firkantet og rigid. PÄ mesterlig vis holdt hun seg godt innenfor formelen, samtidig som hun bidro til Ä utvide og utvikle sjangeren. Dette gjorde hun gjennom sine helteskikkelser og en etterforskning som hvilte pÄ indisier og beviser, og i noen grad pÄ mesterdetektivens skarpsindighet. Verden skulle og mÄtte vÊre til Ä forstÄ, og enhver mordgÄte skulle la seg lÞse gjennom rasjonell tenkning og deduksjon, snarere enn intuisjon.

Christie stĂ„r selvsagt i en viss gjeld til Edgar Allan Poe, som gjerne har fĂ„tt ĂŠren for Ă„ skape sjangeren, og i enda stĂžrre grad til Arthur Conan Doyle og hans detektiv, Sherlock Holmes. Det gjelder fĂžrst og fremst at detektiven er den suverent viktigste person i en detektivroman, og at det er han eller hun som sorterer alle indisiene og finner den riktige blant en mengde mistenkte, fĂžr den endelige og overraskende lĂžsningen. Alt skal helst falle pĂ„ plass, verden skal vĂŠre gjennomsiktig, og skyld og ansvar mĂ„ kunne fĂžres tilbake til den enkelte forbryter og ikke noe annet. Christie holdt fast pĂ„ dette i sine uhyre godt strukturerte og gjennomfĂžrte detektivromaner. Stil og sjanger forble sĂ„ Ă„ si uberĂžrt av at andre former for kriminallitteratur dukket opp underveis – for eksempel den «hardkokte» sjangeren rundt 1930 med forfattere som amerikanerne Dashiell Hammett og Raymond Chandler.

Biografi

Agatha Christie ved arkeologiske utgravninger i Ur i 1931. Hun var her sammen med arkeologen Leonard Woolley (til hĂžyre), og det var her hun traff sin kommende ektemann, Max Mallowan (ti venstre).
/Pointe-Ă -CalliĂšre Museum.

Agatha Mary Clarissa Miller vokste opp i Torquay i Devon, i en familie i den Þvre middelklasse. Hun hadde to sÞsken, men de var sÄ mye eldre at hun tilbrakte mye tid alene. I selvbiografien beskriver Christie barneÄrene som «svÊrt lykkelige». Hennes eldre sÞster hadde gÄtt pÄ kostskole, mens Agatha fikk undervisning hjemme ved hjelp av foreldrene og storesÞsteren. Hun lÊrte tidlig Ä lese og fikk opplÊring i skriving og regning. Ved siden av dette lÊrte hun Ä spille piano. I 1901 dÞde Christies far, og forfatteren skriver selv at det markerte sluttet pÄ barndommen. I 1902 begynte hun pÄ en jenteskole i Torquay, fÞr hun ble sendt til Paris og utdannet seg ved en rekke kostskoler med vekt pÄ pianospill og sang. Tanken om en framtid som utÞvende kunstner la hun likevel tidlig fra seg.

Etter Ă„ ha avsluttet skolegangen, bodde hun sammen med sin mor. De tilbrakte noen mĂ„neder i Egypt vinteren 1907–1908, men ellers bidro hun med tekster og opptrĂ„dte i amatĂžrteaterstykker, ved siden av det som var et variert og rikt sosialt liv med mange venner. Hun hadde begynt Ă„ skrive da hun var 18 Ă„r, men alle hennes fortellinger ble refusert av bladene hun sendte dem til. Flere av novellene ble senere revidert og utgitt under nye titler etter at Christie var blitt en etablert forfatter. Hun arbeidet ogsĂ„ pĂ„ et stĂžrre prosjekt, en roman med tittelen Snow Upon the Desert, som ble refusert av seks forlag.

Ved siden av de fÞrste litterÊre forsÞkene var Christie en aktiv og populÊr ung kvinne som deltok i selskaper, dansetilstelninger, rideturer og jakt. Hun var omsvermet og forlovet én gang fÞr hun i 1912 mÞtte Achibald Christie i et selskap i nÊrheten av hjemstedet. Han var offiser i luftforsvaret, og de to ble straks et par. FÞrste verdenskrig brÞt ut, og Archie ble sendt til Frankrike, men paret fant likevel en anledning til Ä gifte seg julen 1914. Krigen holdt dem stort sett fra hverandre, men de gjorde en betydelig innsats pÄ hver sin front: Han var oberst med tjeneste i Storbritannia fra 1918, mens hun fÞrst arbeidet som sykepleier for RÞde Kors og deretter som apotekerassistent fra 1917.

Midt oppi alt dette hadde Christie skrevet det som skulle bli hennes fĂžrste utgitte detektivroman: Styles-mysteriet (The Mysterious Affair at Styles, 1920). Flere forlag takket nei, men boken kom altsĂ„ ut – og leserne fikk et fĂžrste mĂžte med den viktigste av alle Christies etterforskere: Hercule Poirot. I mellomtiden hadde Christie fĂ„tt datteren Rosalind i 1919 og levde et rolig liv i London der mannen nĂ„ arbeidet i finanssektoren. Hun ga ut sin andre bok i 1922, Den hemmelige fiende (The Secret Adversary). Det var fĂžrste romanen av i alt fem med Tommy og Tuppence som etterforskere, og er blant de av Christies bĂžker som kommer nĂŠrmest det som kan kalles «kosekrim».

Fra nÄ av gikk forfatterskapet lett fremover, mens det oppsto stÞrre problemer i privatlivet. Christies mor dÞde i 1926, noe som gikk hardt inn pÄ datteren, og lettere ble det ikke da Archie ba om skilsmisse senere samme Är. Etter et ekteskapelig oppgjÞr forsvant Agatha Christie plutselig. Hun ble etterlyst og en stor leteaksjon ble satt i gang, fÞr hun etter elleve dager ble funnet pÄ et hotell i Yorkshire, 30 mil fra hjemmet.

Forsvinningen skapte store overskrifter i avisene og er blitt gjenstand for undersÞkelser og fremstilt i TV-dokumentarer i nyere tid. Selvbiografien fra 1977 nevner ikke forsvinningen med et ord, og Christies biografer har ulike forklaringer pÄ hva som kan ha skjedd. Christie tilbrakte noen mÄneder pÄ KanariÞyene for Ä komme seg, og hun ble formelt skilt fra ektemannen i 1928 og fikk foreldreretten for datteren. Det hadde vÊrt tunge og vanskelige Är, men forfatterskapet gikk videre, og snart falt det meste pÄ plass ogsÄ i privatlivet. PÄ en tur til Irak i 1928 (med Orientekspressen) ble hun kjent med en arkeolog og invitert tilbake til utgravingen der i 1930. Der mÞtte hun arkeologen Max Mallowan, som var 13 Är yngre enn henne. De giftet seg samme hÞst, og ekteskapet varte til Christies dÞd i 1976. Mange erfaringer fra samlivet med en arkeolog satte spor i forfatterskapet.

Christie og Mallowan kjĂžpte Winterbrook House i Oxfordshire i 1934 og bodde der resten av livet. I all hovedsak levde Christie et rolig liv, og nye bĂžker kom hele tiden. I lokalmiljĂžet var hun leder for et amatĂžrteater-selskap, men gjorde lite av seg ellers. Under andre verdenskrig flyttet hun imidlertid til London og arbeidet i apoteket ved University College. Mange knytter erfaringene hennes fra apotekarbeid til det som forekommer Ă„ vĂŠre ekspertise i ulike gifter som egner seg til Ă„ myrde uten Ă„ bli avslĂžrt.

I 1971 ble Agatha Christie utnevnt til storkommandĂžr (Dame Commander) av den Britiske Imperieorden, som ga henne rett til Ă„ bruke tiltaleformen Dame foran fornavnet og forkortelsen DBE etter slektsnavnet.

Forfatterskap

I 2016 ble det laget en serie Agatha Christie-relaterte frimerker med skjulte detaljer i illustrasjonene. Dette frimerket, med motiv fra Mord pÄ Orientekspressen, hadde en detalj som ble synlig nÄr man varmet det opp, for eksempel ved Ä legge fingeren pÄ. Da ble en person med hevet kniv synlig i det andre vinduet pÄ toget.
frimerke med Murder on the Orient Express
Av .

Agatha Christie skrev alt i alt 66 detektivromaner og samlet dessuten sine mange noveller i 14 samlinger. I flertallet av bÞkene mÞter vi hennes to i sÊrklasse viktigste etterforskere, Hercule Poirot og miss Marple. Christies fÞrste helt var mesterdetektiven Hercule Poirot, belgieren med de karakteristiske mustasjene, det eggformede hodet og sitt krav om «orden og metode». Senere lanserte hun lille, gamle miss Marple, som ved Ä trekke paralleller med personer og begivenheter i landsbyen lÞser de mest spissfindige mordgÄter ut fra tesen om at den menneskelige natur er den samme overalt. Christie skrev ogsÄ seks romaner under pseudonymet Mary Westmacott, og hun skrev mange stykker for teateret. Det mest kjente, Musefellen (The Mousetrap) har gÄtt kontinuerlig i London fra premieren i 1952 (bortsett fra en periode mellom 2020 og 2021, da teateret mÄtte stenge pÄ grunn av koronapandemien). I 2025 hadde det vÊrt vist 30 000 ganger.

Typiske trekk

Alle Christies kriminalromaner fÞlger et fast mÞnster med forbrytelse, gjerne et mord, omfattende etterforskning der detektivens evner blir satt pÄ prÞve, og der spor og indisier utgjÞr en viktig del av utviklingen mot oppklaring og avslÞring. Ofte skjer avslÞringen gjennom kompliserte avhÞr; noen ganger med alle som kan ha noe med saken Ä gjÞre samlet pÄ ett sted, fÞr detektiven avslÞrer det bare hen har kommet frem til. Ikke sjelden viser den skyldige seg Ä vÊre den bÄde romanens personer og leseren mistenkte minst.

SvĂŠrt mange av fortellingene er lagt til England og gjerne til mindre og oversiktlige steder, slik at mordgĂ„tene blir lĂžst innenfor et avgrenset miljĂž som i stor grad samsvarer med den del av det britiske samfunnet forfatteren kjente best – den Ăžvre og velstĂ„ende middelklasse.

Dette gjelder fÞrst og fremst bÞkene der Miss Marple etterforsker. Mange av de beste av Christies mordgÄter foregÄr helt andre steder, men alltid pÄ steder der sÄ vel forbrytelsen som etterforskningen finner sted innenfor klart avgrensede og mindre miljÞer som gjÞr det mulig Ä lÞse de mest intrikate mordgÄter. En liten Þy, et tog pÄ vei til Istanbul og en bÄt pÄ Nilen er noen fÄ eksempler pÄ variasjonen og bredden i miljÞ, og variasjonen finner man ogsÄ i morderens motiv selv om det oftest handler om penger.

Det er ogsÄ mange mÄter Ä myrde pÄ, men til forskjell fra mye senere krim, er alt strengt kontrollert og innenfor det som i detektivromanens gullalder var regnet som tillatelig. Det er ofte stereotype skikkelser, detaljerte og faste sÞk etter spor og indisier, men Christie klarer alltid Ä dra leseren inn i etterforskernes omstendelige arbeid for Ä finne og avslÞre den skyldige. NÄr det er gjort, nÄr alle brikkene faller pÄ plass, har vi fÄtt en bekreftelse pÄ at alt lar seg lÞse, at alt kommer for en dag. Det er sÊrlig viktig for detektivromanen at skyld og ansvar kan knyttes til enkeltindivider og ikke til det noen har kalt «et forbrytersk samfunn».

Varig popularitet

Portrettbilde av Agatha Christie fra plakett i Torre Abbey i Torquay.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

De aller fleste forfattere av detektivromaner i sjangerens gullalder – fra mellomkrigstiden til og 1950-tallet – er glemt i dag. Bare Christie synes aktuell ogsĂ„ i dag, slik at sjangeren nĂ„ like gjerne omtales som «Christie-krim». Det kan hende at vellykkede filmatiseringer gjennom mange tiĂ„r, og svĂŠrt gode TV-serier bĂ„de med Poirot og Miss Marple, har holdt Christie levende hos nye generasjoner av lesere og seere.

BÞkene hennes er nesten uten unntak lett tilgjengelige, forstÄelige og sjarmerende, uansett mord og andre ugjerninger. Det er kanskje Ä gÄ for langt Ä beskrive bÞkene som «kosekrim», slik det har blitt gjort, og for Christies beste mysterier ville det vÊre helt misvisende. Mesterverk som Doktoren mister en pasient og Og dermed var det ingen viser en forfatter som sjonglerer med formelen for detektivromanen og som kan avvike helt fra den, hvis det er nÞdvendig for Ä lÞse mysteriene.

Christies selvbiografi ble utgitt etter hennes dþd – Agatha Christie: An Autobiography (1977).

Filmer og TV-serier

Joan Hickson (1906–1998) spilte amatþrdetektiven Miss Marple i BBCs TV-serie fra 1984 til 1992.
Joan Hickson som Miss Marple
Av /BBC.

Blant populÊre filmatiseringer kan nevnes René Clairs And Then There Were None (1945), Sidney Lumets Murder on the Orient Express (1974) og John Guillermins Death on the Nile (1978). Det er ogsÄ laget en rekke TV-filmer og -serier basert pÄ bÞkene hennes.

Margaret Rutherford spilte Miss Marple i en rekke filmer pĂ„ 1960-tallet, mens Joan Hickson hadde rollen i TV-serien Miss Marple pĂ„ BBC (1984–1992). Kenneth Branagh regisserte og spilte rollen som Poirot i Murder on the Orient Express (2017), Mord pĂ„ Nilen (2022) og Mord i Venezia (2023). Mest populĂŠr av alle filmatiseringene er likevel TV-serien Agatha Christie's Poirot (1989–2013) med David Suchet i hovedrollen som Hercule Poirot.

BĂžker

Med Hercule Poirot – et utvalg

  • 1920 The Mysterious Affair at Styles (Styles-mysteriet)
  • 1926 The Murder of Roger Ackroyd (Doktoren mister en pasient)
  • 1934 Murder on the Orient Express (Mord pĂ„ Orientekspressen)
  • 1936 Cards on the Table (Kortene pĂ„ bordet)
  • 1936 The A.B.C. Murders (Mord etter alfabetet)
  • 1937 Death on the Nile (Mord pĂ„ Nilen)
  • 1941 Evil Under the Sun (Solen var vitne)
  • 1942 Five Little Pigs (Fem smĂ„ griser)
  • 1952 Mrs McGinty's Dead (Fru McGinty er dĂžd)
  • 1959 Cat Among the Pigeons (Katt i dueslaget)
  • 1975 Curtain: Poirot's Last Case (Teppet faller: Poirots siste sak)

Med Miss Jane Marple – et utvalg

  • 1930 Murder at the Vicarage (Mordet i prestegĂ„rden)
  • 1942 The Body in the Library (Liket i biblioteket)
  • 1952 They Do It With Mirrors (Lek med speil)
  • 1957 4.50 from Paddington (4.50 fra Paddington)
  • 1964 A Caribbean Mystery (Mysterium i Vestindia)
  • 1965 At Bertram's Hotel (Den forsvunne domprost)
  • 1976 Sleeping Murder: Miss Marple's Last Case (Miss Marples siste sak)

Andre detektivromaner – et utvalg

  • 1922 The Secret Adversary (Den hemmelige fiende)
  • 1931 The Sittaford Mystery (Sittaford-mysteriet)
  • 1935 Why Didn't They Ask Evans? (Hvorfor spurte de ikke Evans?)
  • 1939 Murder is Easy (Mord er ingen sak)
  • 1939 Ten Little Niggers (Ti smĂ„ negerunger; senere utgitt som And Then There Were None, pĂ„ norsk Og dermed var det ingen)
  • 1941 N og M? (N eller M?)
  • 1945 Death Comes as the End (Det ender med dĂžden)
  • 1955 Destination Unknown (Mot ukjent mĂ„l)
  • 1961 The Pale Horse (Den fjerde rytter)
  • 1967 Endless Night (Evig natt)
  • 1973 Postern of Fate (Gamle synder ruster ikke)

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Robert Barnard: A Talent to Deceive: An Appreciation of Agatha Christie (1990)
  • J. C. Berntal: Agatha Christie: A Companion to the Mystery Fiction (2022)
  • John Curran: Agatha Christie: Murder in the Making (2011)
  • Michael C.Gerald: The Poisenous Pen of Agatha Christie (1993)
  • Gillian Gill: Agatha Christie: The Woman and the Mysteries (1990)
  • Hilde Hagerup: Agatha Christie: En biografi for ungdom (2001)
  • Hart, Anne: Agatha Christie's Poirot: The Life and Times of Hercule Poirot (1990)
  • Janet P. Morgan: Agatha Christie: A Biography (2015)
  • Osborne, Charles: The Life and Crimes of Agatha Christie (1982)
  • Shaw, Marion & Sabine Vanacker: Reflecting on Miss Marple (1991)

Kommentarer (3)

skrev Jon Gunnar Arntzen

Det bÞr vel forklares hva som menes med formuleringen "britisk forfatter, Dame" i fÞrste setning, slik at det ikke oppstÄr misforstÄelser... Dame-tittelen fikk hun da hun i 1971 ble utnevnt til "Dame Commander of The Most Excellent Order of the Breitish Empire", pÄ norsk: storkommandÞr av den britiske Imperieorden, med rett til Ä fÞre tittelen Dame foran fornavnet og forkortelsen DBE etter slektsnavnet. Jeg foreslÄr fÞlgende tilfÞyelse pÄ slutten av artikkelen: "I 1971 ble hun utnevnt til storkommandÞr (Dame Commander) av den britiske Imperieorden, som ga henne rett til Ä bruke tiltaleformen Dame foran fornavnet og forkortelsen DBE etter slektsnavnet." Samtidig bÞr innledningen av artikkelen endres til: "Agatha Christie, eg. Dame Agatha Mary Clarissa Christie Mallowan (fÞdt Miller), fÞdt 1890, dÞd 1976, britisk forfatter."

skrev Tor-Ivar KrogsĂŠter

Jeg mÄ si det er meg forunderlig at David Suchets portrettering av Poirot ikke sÊrskilt nevnes; for svÊrt mange regnes han nok som den som ubestridelig levendegjorde rollefiguren. Strengt tatt burde vel filmatiseringer (bÄde til fjernsyn og kino) av Christies skikkelser fÄ en egen, fullverdig seksjon i denne artikkelen. Jeg vil foreslÄ at en medieviter kobles inn til Ä skrive en slik seksjon.

svarte Mari Paus

Hei! Takk for innspillet, jeg er enig i det. Artikkelen er under arbeid.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktÞr svarer nÄr de kan. Det kan ta tid fÞr du fÄr svar.

Du mÄ vÊre logget inn for Ä kommentere.

eller registrer deg