Agatha Mary Clarissa Miller vokste opp i Torquay i Devon, i en familie i den Þvre middelklasse. Hun hadde to sÞsken, men de var sÄ mye eldre at hun tilbrakte mye tid alene. I selvbiografien beskriver Christie barneÄrene som «svÊrt lykkelige». Hennes eldre sÞster hadde gÄtt pÄ kostskole, mens Agatha fikk undervisning hjemme ved hjelp av foreldrene og storesÞsteren. Hun lÊrte tidlig Ä lese og fikk opplÊring i skriving og regning. Ved siden av dette lÊrte hun Ä spille piano. I 1901 dÞde Christies far, og forfatteren skriver selv at det markerte sluttet pÄ barndommen. I 1902 begynte hun pÄ en jenteskole i Torquay, fÞr hun ble sendt til Paris og utdannet seg ved en rekke kostskoler med vekt pÄ pianospill og sang. Tanken om en framtid som utÞvende kunstner la hun likevel tidlig fra seg.
Etter Ă„ ha avsluttet skolegangen, bodde hun sammen med sin mor. De tilbrakte noen mĂ„neder i Egypt vinteren 1907â1908, men ellers bidro hun med tekster og opptrĂ„dte i amatĂžrteaterstykker, ved siden av det som var et variert og rikt sosialt liv med mange venner. Hun hadde begynt Ă„ skrive da hun var 18 Ă„r, men alle hennes fortellinger ble refusert av bladene hun sendte dem til. Flere av novellene ble senere revidert og utgitt under nye titler etter at Christie var blitt en etablert forfatter. Hun arbeidet ogsĂ„ pĂ„ et stĂžrre prosjekt, en roman med tittelen Snow Upon the Desert, som ble refusert av seks forlag.
Ved siden av de fÞrste litterÊre forsÞkene var Christie en aktiv og populÊr ung kvinne som deltok i selskaper, dansetilstelninger, rideturer og jakt. Hun var omsvermet og forlovet én gang fÞr hun i 1912 mÞtte Achibald Christie i et selskap i nÊrheten av hjemstedet. Han var offiser i luftforsvaret, og de to ble straks et par. FÞrste verdenskrig brÞt ut, og Archie ble sendt til Frankrike, men paret fant likevel en anledning til Ä gifte seg julen 1914. Krigen holdt dem stort sett fra hverandre, men de gjorde en betydelig innsats pÄ hver sin front: Han var oberst med tjeneste i Storbritannia fra 1918, mens hun fÞrst arbeidet som sykepleier for RÞde Kors og deretter som apotekerassistent fra 1917.
Midt oppi alt dette hadde Christie skrevet det som skulle bli hennes fĂžrste utgitte detektivroman: Styles-mysteriet (The Mysterious Affair at Styles, 1920). Flere forlag takket nei, men boken kom altsĂ„ ut â og leserne fikk et fĂžrste mĂžte med den viktigste av alle Christies etterforskere: Hercule Poirot. I mellomtiden hadde Christie fĂ„tt datteren Rosalind i 1919 og levde et rolig liv i London der mannen nĂ„ arbeidet i finanssektoren. Hun ga ut sin andre bok i 1922, Den hemmelige fiende (The Secret Adversary). Det var fĂžrste romanen av i alt fem med Tommy og Tuppence som etterforskere, og er blant de av Christies bĂžker som kommer nĂŠrmest det som kan kalles «kosekrim».
Fra nÄ av gikk forfatterskapet lett fremover, mens det oppsto stÞrre problemer i privatlivet. Christies mor dÞde i 1926, noe som gikk hardt inn pÄ datteren, og lettere ble det ikke da Archie ba om skilsmisse senere samme Är. Etter et ekteskapelig oppgjÞr forsvant Agatha Christie plutselig. Hun ble etterlyst og en stor leteaksjon ble satt i gang, fÞr hun etter elleve dager ble funnet pÄ et hotell i Yorkshire, 30 mil fra hjemmet.
Forsvinningen skapte store overskrifter i avisene og er blitt gjenstand for undersÞkelser og fremstilt i TV-dokumentarer i nyere tid. Selvbiografien fra 1977 nevner ikke forsvinningen med et ord, og Christies biografer har ulike forklaringer pÄ hva som kan ha skjedd. Christie tilbrakte noen mÄneder pÄ KanariÞyene for Ä komme seg, og hun ble formelt skilt fra ektemannen i 1928 og fikk foreldreretten for datteren. Det hadde vÊrt tunge og vanskelige Är, men forfatterskapet gikk videre, og snart falt det meste pÄ plass ogsÄ i privatlivet. PÄ en tur til Irak i 1928 (med Orientekspressen) ble hun kjent med en arkeolog og invitert tilbake til utgravingen der i 1930. Der mÞtte hun arkeologen Max Mallowan, som var 13 Är yngre enn henne. De giftet seg samme hÞst, og ekteskapet varte til Christies dÞd i 1976. Mange erfaringer fra samlivet med en arkeolog satte spor i forfatterskapet.
Christie og Mallowan kjĂžpte Winterbrook House i Oxfordshire i 1934 og bodde der resten av livet. I all hovedsak levde Christie et rolig liv, og nye bĂžker kom hele tiden. I lokalmiljĂžet var hun leder for et amatĂžrteater-selskap, men gjorde lite av seg ellers. Under andre verdenskrig flyttet hun imidlertid til London og arbeidet i apoteket ved University College. Mange knytter erfaringene hennes fra apotekarbeid til det som forekommer Ă„ vĂŠre ekspertise i ulike gifter som egner seg til Ă„ myrde uten Ă„ bli avslĂžrt.
I 1971 ble Agatha Christie utnevnt til storkommandĂžr (Dame Commander) av den Britiske Imperieorden, som ga henne rett til Ă„ bruke tiltaleformen Dame foran fornavnet og forkortelsen DBE etter slektsnavnet.
Kommentarer (3)
skrev Jon Gunnar Arntzen
skrev Tor-Ivar KrogsĂŠter
Jeg mÄ si det er meg forunderlig at David Suchets portrettering av Poirot ikke sÊrskilt nevnes; for svÊrt mange regnes han nok som den som ubestridelig levendegjorde rollefiguren. Strengt tatt burde vel filmatiseringer (bÄde til fjernsyn og kino) av Christies skikkelser fÄ en egen, fullverdig seksjon i denne artikkelen. Jeg vil foreslÄ at en medieviter kobles inn til Ä skrive en slik seksjon.
svarte Mari Paus
Hei! Takk for innspillet, jeg er enig i det. Artikkelen er under arbeid.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktÞr svarer nÄr de kan. Det kan ta tid fÞr du fÄr svar.
Du mÄ vÊre logget inn for Ä kommentere.