Augusta Christensen

Christensen vokste opp i Bergen. Da hun var i 20-årsalderen gikk hun i lære hos tekstilpioneren Kristiane Frisak, som fra 1888 hadde egen vevskole. Der fikk Christensen grunnleggende læring i billedvev. Etterpå startet hun for seg selv og utviklet vevingen på egenhånd og eksperimenterte med å farge garn.

Hun skal ha vært den første til å ha bruke farget ull som etterpå ble kardet sammen av forskjellige fargenyanser. På bakgrunn av garnets mange nyanser ble billedteppene Christensen utførte mer livlige i flaten. Etter en tid ble hun sett på som en av landets fremste vevere. I 1890-årene tok hun kontakt med Gerhard Munthe og begynte å veve billedtepper etter hans mønster.

Christensens ry resulterte i at flere ønsket hennes som veileder, deriblant Ulrikke Greve. Sammen vevde de Gerhard Munthes Nordlysdøtrene. Teppet ble utstilt på Vestlandske Kunstindustrimuseum i 1896. Anmelderen i Bergens Annonce-Tidende påpekte at Christensen gjengitt hans tegning bemerkelsesverdig dyktig. Etterpå ble teppet kjøpt av kunstindustrimuseet i Hamburg.

På Stockholmsutstillingen i 1897 fikk Augusta Christensen sølvmedalje og på Bergensutstillingen i 1898 gullmedalje.

I 1897 ble Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum tilbudt 2000 kroner årlig fra staten for å styrke husflidssaken. Museumsdirektøren Jens Thiis ønsket å starte en vevskole i museets navn. Året etterpå ble Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums Vævskole og Atelier for Kunstvæving etablert. Thiis sitt mål var å gjenreise gammelt norsk kunsthåndverk i den nye kunsten.

På bakgrunn av Augusta Christensens bedrifter ønsket Thiis henne som daglig leder for vevskolen. Hun aksepterte tilbudet og flyttet til Trondheim høsten 1898. Christensen tok med mye av sitt eget veveutstyr til den nye skolen. I tillegg ble det komplettert med utstyr fra Kristiane Frisak. På skolen ble det brukt både oppstadvev og flatvev.

Under Christensens ledelse brukte vevskolen Gerhard Munthes vevmønstre og akvareller som grunnlag til åklær og billedvev, innkjøpt av Thiis sommeren 1898. Da hun begynte i sin stilling, meldte straks Thiis vevskolens deltakelse på verdensutstillingen i Paris i 1900. Det kan synes som at Christensen hadde en heftig arbeidsbyrde. Hun underviste Trondheims borgerskaps fruer og unge kvinner fra distriktet i billedvev, samtidig som hun vevde tepper på oppdrag for skolen. Etter bare et år sa hun opp stillingen grunnet sykdom. Hennes etterkommer var Ulrikke Greve.

I perioden Augusta Christensen var leder deltok vevskolen på en utstilling på Nationalmuseum i Stockholm. Teppet etter Gerhard Munthes design til verdensutstillingen i Paris ble ferdigstilt under hennes periode. Det ble tildelt gullmedalje på verdensutstillingen i 1900.

Under sin tid som leder vevde hun fire billedtepper etter Gerhard Munthes forlegg; Den forskapte kongssønn (påbegynt i 1897 og avsluttet i 1898), Nordlysdøtrene (1899), Mørkeredd (1899) og Den kloke fugl (1899). De tre sistnevnte ble vevd sammen med Gurine Bakken.

I 1902 vevde hun Gerhard Munthes billedvev Blodtårnet i skolens navn, som samme år ble kjøpt inn av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.

Etter Augusta Christensen sluttet som daglig leder for vevskolen i Trondheim flyttet hun tilbake til Bergen. I 1910 fikk hun som eneste utøver i husflidsavdelingen gullmedalje under Bergensutstillingen. Hun fortsatte å veve tepper etter andre kunstneres motiver, deriblant Thorolf Holmboe, vist på Kunstindustrimuseet i Oslo i 1913.

• billedvev
• tekstilkunst
• Ragna Breivik
• Frida Hansen
• Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum

• Opstad, Jan-Lauritz (1983). Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum Vævskole og Atelier for Kunstvæving 1898–1909, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum
• Thiis, Jens (1904). Gerhard Munthe, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum
• Mørck, Fredrikke red. (1914). Norske kvinder : en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundreaaret 1814–1914. 1, Berg & Høgh´s Forlag
• Bakken, Hilmar (1946). Gerhard Munthes dekorative kunst, Gyldendal Norsk Forlag