Faktaboks

John Haugvaldstad

John Rasmussen Haugvaldstad

Født
1770, Rennesøy, Rogaland
Død
31. desember 1850, Stavanger, Rogaland
Virke
Forretningsmann og legpredikant
Familie

Foreldre: Gårdbruker Rasmus Johnsen Reianes (1734–1799) og Inger Olsdatter Gard (1732–1810).

Gift i 1792 med Malene Toresdatter Haugvaldstad (1774–1860), datter av gårdbruker Tore Pedersen Haugvaldstad (1727–1793) og Marta Rasmusdatter Nordbø (1734–1784).

John Haugvaldstad var en norsk lekpredikant. Han var en stor organisator av sosial og kristelig virksomhet og ble regnet som haugianernes «biskop» i Stavanger. Et ord fra John skal ha vært «som et ord fra Gud» for hans mange følgere.

John Haugvaldstad var en norsk lekpredikant som var sterkt påvirket av Hans Nielsen Hauge. Etter Hauges død i 1824 var han den viktigste haugianske lederen på Sør-Vestlandet.

Haugvaldstad sto for et strengere syn på det forbudte enn Hans Nielsen Hauge, og haugianismen på Sør-Vestlandet ble preget av dette. Den sterke vektleggingen av forbudte gjerninger og en ydmyk framtoning gjorde at andre beskyldte Haugvaldstad for gjerningskristendom. Etikken hans ble blant annet kritisert av Hauge selv. Hos Hans Nielsen Hauge og andre sentrale haugianere var den puritanske livsstilen mer moderat enn hos Haugvaldstad. Det strenge moralsynet til Haugvaldstad kan minne om trekk ved kalvinistisk etikk. Særlig gjelder dette synet på det forbudte, men kanskje også synet på billedbruk.

Haugvaldstad reiste rundt på Vestlandet og Sørlandet som lekpredikant. Da Hauge ble fengslet i 1804, utvidet han sin virksomhet og reiste flere ganger til Danmark og Sverige. I 1814 flyttet han til Stavanger, der han blant annet etablerte flere fabrikker. I 1834 opprettet han oppdragelsesanstalten Josephines stiftelse i byen, og han var en av initiativtagerne da Det Norske Misjonsselskap ble grunnlagt i 1842.

Bakgrunn

Haugvaldstad vokste opp på Rennesøy som den yngste av fem søsken. Gjennom omgangsskolen fikk han noe undervisning, ble konfirmert som 18-åring og fikk deretter arbeid på gården Utstein kloster. Etter tre år begynte han som husbondskar på Mosterøy hos Tore Pedersen Haugvaldstad. Tore var syk og ønsket John som svigersønn. I 1792 giftet han seg med datteren Malene og overtok både gården og navnet Haugvaldstad. Ekteskapet var ulykkelig og barnløst.

Lekpredikant

John Haugvaldstad var arbeidsom, tok nye jordbruksmetoder i bruk og drev i tillegg med sildefiske. På denne tiden opplevde han sitt åndelige gjennombrudd. Han holdt oppbyggelige møter i sitt hjem og ble advart av sogneprest Heiberg om de alvorlige følgene brudd på Konventikkelplakaten kunne få.

I 1801 ble han kjent med Hans Nielsen Hauge, som oppmuntret ham til å fortsette sin forkynnervirksomhet. Mens Hauge satt fengslet i 1804–1814, drev Haugvaldstad en omfattende reisevirksomhet.

I Haugvaldstads lære var målet å komme «nærmest inn til Gud». For å få dette til måtte man holde seg unna alt det «verdslige», slik at Gud til slutt ble det eneste man var fokusert på. Djevelen var listig og stadig ute etter folk, så enhver måtte alltid være på vakt mot å gå gale veier. En av metodene hans var å få folk til å glemme «det ene nødvendige» bare for et øyeblikk ved å lokke med verdslige gleder. Ifølge Haugvaldstad var den rette stien svært smal, og det krevde erfaring dersom man skulle unngå å bli lokket dit Djevelen ville. Slik fikk de erfarne i flokken – de eldste – en svært avgjørende rolle, for det var de som best kunne skille det syndige fra det hellige.

Haugvaldstad var en aktet mann i lokalsamfunnet, og sammen med godseier Garmann på Utstein kloster ble han sendt til Stavanger da det skulle velges representanter til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Samme år flyttet han til Stavanger, men hans kone ble boende flere år på Mosterøy.

Grunnlegger

Haugvaldstad hadde stor virketrang. Først drev han teglverk, i 1817 startet han som farger i Stavanger, og han drev dessuten sildefiske og skipsfart. Så kjøpte han flere gårdsbruk og eiendommer og startet ullvarefabrikk. Han hadde 30 ansatte og ble en av Stavangers rikeste menn. Men fremdeles levde han som en bonde, gikk i vadmel og spiste sild og brød med fingrene rett fra trefjøla.

John Haugvaldstad viste omsorg for de svake i samfunnet og var meget rundhåndet. Han hjalp unge venner både til å finne gode, kristelige ektefeller og til å etablere seg med egen virksomhet. Han foretok mange reiser i innland og utland og drev en omfattende brevveksling. I samarbeid med brødremenigheten i Stavanger og deres leder, fogd Søren Schiøtz, sto han bak dannelsen og driften av Stavanger bibelforening (1828), det religiøse Traktatselskap (1832), Josefinestiftelsen, et hjem for fattige piker (1834) og Måteholdsselskapet (1836). Han var med i Stavanger misjonsforening (1826) og ledet haugianerne inn i misjonsarbeidet.

Da Det Norske Misjonsselskap ble stiftet i Stavanger i 1842, var Haugvaldstad en drivende kraft. Året før hadde 71-åringen reist til Hamburg for å samtale med tyske misjonsledere. Han var medlem av styret i Misjonsselskapet fram til sin død. En av de første zuluguttene som ble døpt av biskop Schreuder i Sør-Afrika, fikk navnet John Haugvaldstad.

Politisk virke

I 1837 ble Haugvaldstad valgt inn i det første representantskapet (bystyret) i Stavanger, og han var medlem der til 1850. I 1841 og 1844 var han valgmann for Stavanger.

Utgivelser

  • Opmuntring til en sand levende Tro og et christeligt Levnet, Stavanger 1836
  • Samling af religiøse Breve skrevne af Hans Nielsen Hauge (utgitt sammen med Tollef Olsen Bache og Ole Skulerud), Stavanger 1849
  • Tilbageblik paa mit Liv, Stavanger 1851
  • Etterlatte papirer

  • 14 brev fra Haugvaldstad til byfogd Halvor Olaus Christensen (1837–1847) finnes i Heggtveitsamlingen i Det teologiske Menighetsfakultets arkiv, Oslo
  • 61 brev fra Haugvaldstad er registrert av Norsk historisk kjeldeskriftinstitutt; oversikt i Haaland 1959 (se nedenfor, avsnittet Kilder og litteratur), s. 262f

Portretter med mer

  • Kunstneriske portretter

  • Maleri av ukjent kunstner, u.å.; Det Norske Misjonsselskaps arkiv, Stavanger
  • Tegning (etter ovennevnte maleri) av Johan Nordhagen; gjengitt i Heggtveit: Den norske kirkes historie i det nittende aarhundrede, bind 1, side 369

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Haaland, Erling (1959): John Rasmussen Haugvaldstad.
  • Haanes, Vidar L.: John Haugvaldstad i Norsk biografisk leksikon, 2. utgave.
  • Langhelle, Svein Ivar: «Religiøst svar på samfunnsmessige utfordringer? Det kulturelle og religiøse normskiftet i Nord-Rogaland 1820–1850.» I Historisk tidsskrift 1-2002.
  • Molland, Einar (1979): Norges kirkehistorie i det 19. århundre. Bind I.
  • Myhrebøe, Harkel Johnsen (1882): Oplevelser og erindringer.
  • Ropeid, Andreas (1975). Kristenlivet i åra før 1850, i Kjølv Egeland, Hans Eyvind Næss et.al. (red.): Stavanger på 1800-tallet.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg