Leopold Jessner

Leopold Jessner var en tysk skuespiller, regissør og teatersjef. Han bidro til å legge grunnlaget for det moderne regiteatret i Tyskland. Han samarbeidet med scenografene Caspar Neher (1897–1962; senere en nær medarbeider av Bertolt Brecht) og Teo Otto (1904–1968), og med regissøren Erich Engel.

Jessner profilerte seg som regissør først ved Thalia Theater i Hamburg (1904–1915), ved teatret i Königsberg (1915–1919) og ved Staatstheater i Berlin (1919–1933); det sistnevnte var han teatersjef for fram til 1930.

Som teaterleder i Berlin skapte Jessner en enkel, ekspresjonistisk spillestil, ofte mot en scenografisk bakgrunn av trapper. Den såkalte Jessner-trappen, som han utviklet sammen med scenografen Emil Pirchan (1884–1957), er et dominerende stykke scenografi, som ved lyssetting og bruk av settstykker kan varieres i det uendelige. Trappen har hatt stor betydning særlig innenfor film, musikaler og showteater, og har etter hvert fått betegnelsen Hollywood-trappen.

Jessner iscenesatte klassikere, framfor alt Shakespeare, som han ble særlig kjent for, men også blant andre Molière, Friedrich Schiller og Friedrich Hebbel. Han regisserte også dramatikk fra sin egen samtid, for eksempel Henrik Ibsen, Frank Wedekind, Arnold Bronnen og Georg Kaiser. Han bygget ofte inn henvisninger til aktuelle politiske hendelser i oppsettingene sine, noe som viser et dramaturgisk slektskap til Bertolt Brecht og Erwin Piscator. Han var også filmregissør.

I 1933, da nasjonalsosialistene kom til makten i Tyskland, forlot Jessner, som var fra en jødisk familie, Tyskland og gikk i eksil. Han dro først til Storbritannia, deretter til Palestina og, i 1937, til USA. I 1942 ble han amerikansk statsborger.