I sin samtid var Szymanowska først og fremst kjent som pianist, ikke som komponist. Som kvinne beskrives hun gjerne som skjønn, åndfull, elskverdig og yndefull, og disse egenskapene bidro til hennes popularitet. En del av interessen i hennes opptredener kan tilskrives hennes uvanlige situasjon som skilt mor som tjente penger til seg selv og sine barn, men Szymanowska hadde også usedvanlige musikalske kvaliteter som sørget for at hun ble oppfattet som langt mer enn kun en kuriositet.
Szymanowska ble feiret for et sterkt og energisk anslag, som kan leses slik at hun hadde noen av de samme kvalitetene som hennes mannlige kollegaer og var som kvinne jevnbyrdig. Samtidig tilskrives hun mer tradisjonelle kvinnelige egenskaper som en sart og uttrykksfull tone og et sjelefull spill som appellerte til hjertet.
I barndommen spilte Szymanowska på hammerklaver med wienermekanikk, som var populære i Warszawa. Men i 1826 importerte hun et broadwoodflygel, et toppmoderne engelsk klaver, som hun også tok med seg til Russland senere. Hun var ikke bare interessert i klaverets tekniske utvikling, men hadde musikalske idealer som bedre lot seg virkeliggjøre på et instrument med engelsk enkelmekanikk.
Mens instrumenter med wienermekanikk stod for energi, styrke og klarhet, lite pedalbruk, og en tidstypisk brilliant spillestil i blant andre Hummels fotspor, må Szymanowska ha vært opptatt av en mykere, mer differensiert klang med en legato som heller kan beskrives som et klangkontinuum enn som en uavbrutt rekke av relativt korte toner.
Szymanowskas spillestil beskrives dessuten i anmeldelser som syngende og med tanke på volum, svært differensiert, noe som peker framover mot romantikken. Bruken av Hélène de Montgeroults (1764–1836) sangfokuserte klaverskole Cours complet pour l'enseignement du forte-piano til undervisningsformål underbygger i tillegg dette. Hun ornamenterte melodiene også, trolig inspirert av bel canto-sangerinner, som kunne gå på bekostning av konsistent tempo og metrum. Hun ser dessuten ut til ofte å ha valgt heller langsomme tempi til å begynne med.
Maria Szymanowska tok seg – tidstypisk – store friheter med tanke på verkets integritet. Hun kombinerte for eksempel satser fra to av Hummels klaverkonserter til én konsert, under en annen opptreden kuttet hun passasjer i Hummels klaverkonsert i h-moll og spilte John Fields Andante blant variasjonene til en annen komponist.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.