Marianne Brandt
Faktaboks
Marianne Liebe
- Født
- 1. oktober 1893, Chemnitz, Tyskland
- Død
- 18. juni 1983, Kirchberg, Tyskland
- Virke
- industridesigner
- Familie
-
Gift 1919 med den norske maleren Erik Brandt, ekteskap oppløst 1935
Bakgrunn
Brandt ble tidlig interessert i maleri og begynte i 1911 på en privatskole i Weimar. I den samme byen året etterpå startet hun på Großherzoglich Sächsische Hochscule für Bildende Kunst. Hennes arbeider i slutten av 1910-årene var ekspresjonistiske. Fra 1919 til 1935 var hun gift med den norske maleren Erik Brandt.
Bauhaus
Brandt kom til Bauhaus i 1924 der hun først fulgte grunnkurset til Josef Albers og László Moholy-Nagy, og etterpå Paul Klee og Vasilij Kandinskij. På skolen ble hun særlig knyttet til metallverkstedet som hun studerte ved frem til 1926. I studietiden var hun samtidig assistent på verkstedet, slik at hun ikke trengte å betale skolepenger.
Som student designet Brandt i 1924 en tekanne konstruert etter geometriske prinsipper. Til tross for at den kun ble fremstilt som en prototyp er den å betrakte som en av Bauhaus' mest ikoniske objekter.
Lærer på metallverkstedet
Lampen Kandem 702 ble designet av Marianne Brandt og Hin Bredendieck i fellesskap 1928, og produsert av Körting & Mathiesen AG.
I årene 1928–1929 ledet Marianne Brandt metallverkstedet. Samtidig inngikk verkstedet en kontrakt med Schwintzer und Gräff om å lage modeller utviklet på Bauhaus. I løpet av få år produserte firmaet 53 ulike lampedesign, og flere varianter av disse.
På skolen formga Brandt mange ulike type bruksgjenstander, som kanner, skåler og askebegre i et modernistisk, geometrisk formspråk. Hennes mest kjente produkt som var i serieproduksjon er trolig nattbordslampen Kandem 702, produsert hos Körting & Mathiesen AG fra 1928.
Fotografi
Ved Bauhaus begynte Brandt også å eksperimentere med fotografi. Hun benyttet gjerne uvanlige vinkler, med intrikate reflekser i metall- og glassflater. Særlig er hennes selvportretter fra denne tiden bemerkelsesverdige. I løpet av de nærmeste årene laget hun også et stort antall fotomontasjer, helst over temaet storbyliv og den moderne, urbane kvinne.
Etter Bauhaus
I 1929 begynte Marianne Brandt på Walter Gropius' arkitektkontor i Berlin. Der ble hun til 1930 da hun ble ansatt som formgiver for Ruppel Werke i Gotha. På metallvarefabrikken utformet Brandt et helt nytt designprogram, der hennes enkle, geometriske produkter i lakkert metall fikk gjennomslag. Senere underviste hun på flere skoler og jobbet som konsulent for industrien.
Flere av Marianne Brandts design er fortsatt i produksjon.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Droste, Magdalena (1991). Bauhaus: 1919–1933, Benedikt Taschen
- Bayer, Herbert, Walter Gropius & Ise Gropius (1939). Bauhaus 1919-1928, George Allen & Unwin, Ltd.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.