Av /Nationaalarchief.

The Moody Blues var ei britisk poprockgruppe. Etter Ă„ ha hatt moderat suksess med sin form for rhythm and blues, endret de stil i 1967 og begynte Ă„ spille orkestrert poprock med svevende tekster, vokalharmonier og mellotron. PĂ„ 1980-tallet fikk de suksess i USA med radiovennlig pop.

Faktaboks

Uttale

mu:di blu:z

Sammensetning

Gruppa ble dannet i Birmingham i 1964 av Denny Laine (1944–2023, vokal, gitar), Mike Pinder (1941–2024, keyboard, vokal, perkusjon), Ray Thomas (1941–2018, vokal, flþyte, munnspill), Graeme Edge (1941–2021, trommer, vokal) og Clint Warwick (1940–2004, bass).

Historie

Gjennombrudd med rhythm and blues

The Moody Blues spilte fÞrst rhythm and blues og soul, og slo gjennom med sin andre single, Go Now!. Den ble utgitt i 1964, gikk til topps Storbritannia i januar 1965 og nÄdde 10. plass i USA. De tre neste singlene ble imidlertid bare smÄ hits i Storbritannia.

Utskiftninger og symfonisk stil

I 1966 sluttet bĂ„de Laine (seinere medlem av Paul McCartneys Wings) og Warwick, og inn kom de to lĂ„tskriverne Justin Hayward (fĂždt 1946), vokal og gitar, og John Lodge (1943–2025), bass og vokal. Deres nye symfoniske stil fikk et gjennombrudd med klassikeren Nights In White Satin (1967), hentet fra andrealbumet Days Of Future Passed (1967), som ble innspilt med et symfoniorkester. Pinders mellotron erstattet orkesteret fra og med In Search Of The Lost Chord (1968).

The Moody Blues fikk ogsÄ stor internasjonal suksess med albumene On The Threshold Of A Dream (1969), To Our Childrens Childrens Children (1969), A Question Of Balance (1970), Every Good Boy Deserves Favour (1971) og Seventh Sojourn (1972), fÞr de tok seg en fem Är lang pause til fordel for diverse soloplater. Bandet drev pÄ 1970-tallet plateselskapet og platebutikken Threshold.

Comeback

Etter comebackalbumet Octave (1978) ble Mike Pinder erstattet av sveitseren Patrick Moraz (tidligere i Yes), som ga seg i 1991. Bandet hadde sin stÞrste suksess i USA pÄ 1980-tallet. Ray Thomas sluttet i 2003.

The Moody Blues var i mange Är ledet av Justin Hayward, Graeme Edge og John Lodge. Etter at Edge pensjonerte seg i 2018, holdt de ikke flere konserter. Hayward har utgitt en rekke soloplater (samt en i duo med Lodge) og ogsÄ hatt solohits.

StĂžrste hits

  • Go Now (1964–1965)
  • Nights In White Satin (1970)
  • Question (1970)
  • Isn't Life Strange (1972)
  • I'm Just A Singer (In A Rock And Roll Band) (1973)
  • Gemini Dream (1981)
  • The Voice (1981)
  • Your Wildest Dreams (1986)

Albumdiskografi

  • 1965: The Magnificent Moodies
  • 1967: Days Of Future Passed
  • 1968: In Search Of The Lost Chord
  • 1969: On The Threshold Of A Dream
  • 1969: To Our Childrens Childrens Children
  • 1970: A Question Of Balance
  • 1971: Every Good Boy Deserves Favour
  • 1972: Seventh Sojourn
  • 1977: Caught Live + 5 (live/studio)
  • 1978: Octave
  • 1981: Long Distance Voyager
  • 1983: The Present
  • 1986: The Other Side Of Life
  • 1988: Sur La Mer
  • 1991: Keys Of The Kingdom
  • 1993: A Night At Red Rocks (live)
  • 1999: Strange Times
  • 2000: Hall Of Fame (live)
  • 2003: December
  • 2005: Lovely To See You: Live From The Greek
  • 2017: Days Of Future Passed Live

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktÞr svarer nÄr de kan. Det kan ta tid fÞr du fÄr svar.

Du mÄ vÊre logget inn for Ä kommentere.

eller registrer deg