middelnedertysk

I hansatiden var nedertysk fellessprĂ„k for store deler av Nord-Europa, og nedertysk har blant annet preget de skandinaviske sprĂ„kene. Rundt 30–40 prosent av norske dagligord er av nedertysk opprinnelse.
Hansa-skipet Adler von LĂŒbeck fra 1500-tallet
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Det nedertyske sprÄkomrÄdet
Av /Store norske leksikon.
Lisens: CC BY SA 3.0

Middelnedertysk er en sprĂ„khistorisk periode av nedertysk som dateres til 1150–1600. Middelnedertysk var sprĂ„ket til de hanseatiske kjĂžpmennene, og gjennom den voksende handelsvirksomheten til Hansaforbundet, sĂŠrlig etter 1350, fikk sprĂ„ket en sterk posisjon og ble et overregionalt skriftsprĂ„k.

Faktaboks

OgsÄ kjent som

forkortes mnty.

Middelnedertysk utviklet seg fra gammelnedertysk eller gammelsaksisk. 'Middel' eller 'mellom' er dermed en kronologisk betegnelse; det er sprÄket som ligger mellom gammel-nedertysk og ny-nedertysk.

'Neder' er i geografisk forstand det sprÄket som snakkes i lavlandet (de nordlige delene av det tyske sprÄkomrÄdet), i motsetning til hÞytysk, som snakkes i hÞylandet (de sÞrlige delene av det tyske sprÄkomrÄdet).

Geografisk utbredelse

SprÄkomrÄdet til nedertysk ble i denne tiden betydelig utvidet ved kolonisering av opprinnelig slaviske omrÄder Þst for elva Elben. Samtidig skjedde det en befolkningsvekst i de nordtyske omrÄdene, noe som fÞrte til at antall sprÄkbrukere Þkte.

Hanseatene hadde sÄkalte Kontore i byer i Russland, Baltikum, Skandinavia (for eksempel Det tyske kontor i Bergen), Nederland og England, og her foregikk kommunikasjonen pÄ middelnedertysk.

LÄnord fra middelnedertysk i skandinaviske sprÄk

Middelnedertysk hadde sterk innflytelse pÄ ordforrÄdet i de skandinaviske sprÄkene, sÊrlig svensk.

Eksempler pÄ lÄnord fra middelnedertysk (ofte via dansk) i norsk er:

  • arbeid (arbeit)
  • handel (handel)
  • regne (rekenen, reken)
  • toll (tol)
  • slott (slot)
  • frĂžken (vroiken)
  • rĂ„dhus (rĂąthĂ»s)
  • frukt (vrucht)

Middelnedertysk litteratur

Det finnes et omfattende antall tekster pÄ middelnedertysk.

Ved siden av brev, dagbÞker og reisebeskrivelser skrevet av det hanseatiske borgerskapet, finnes ogsÄ en rekke fagtekster om geografi, medisin og andre fagomrÄder, bibeloversettinger og juridiske tekster.

En av de mest kjente er lovsamlingen Sachsenspiegel (cirka 1224–1231). MiddelhĂžytysk ble brukt som fĂžrste skriftsprĂ„k i den hĂžviske litteraturen, ogsĂ„ i nedertysk sprĂ„komrĂ„de.

Slutten pÄ middelnedertysk

Middelnedertysk hadde pÄ grunn av sin utbredelse og status gode forutsetninger for Ä kunne utvikle seg til et moderne kultursprÄk, men med opplÞsningen av Hansaforbundet pÄ 1500-tallet tok hÞytysk mer og mer over ogsÄ i de nordlige omrÄdene.

Økonomisk sett fikk byer som Leipzig, Augsburg og NĂŒrnberg en sterkere posisjon, og med veksten av oversjĂžisk handel endret handelsrutene seg. Den siste middelnedertyske bibelen ble publisert i 1621 i Goslar, og utover 1600-tallet finnes noen spredte tekstlige kilder.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hans Ulrich Schmid: EinfĂŒhrung in die deutsche Sprachgeschichte. Verlag J.B.Metzler. Stuttgart, Weimar 2009.
  • Peter von Polnez: Geschichte der deutschen Sprache. 10., völlig neu bearbeitete Auflage von Norbert Richard Wolf. Walter de Gruyter. Berlin, New York 2009.
  • Astrid Stedje: Deutsche Sprache gestern und heute. EinfĂŒhrung in Sprachgeschichte und Sprachkunde. 6. Auflage neu bearbeitet von Astrid Stedje und Heinz-Peter Prell. Wolhelm Fink Verlag 2007

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktÞr svarer nÄr de kan. Det kan ta tid fÞr du fÄr svar.

Du mÄ vÊre logget inn for Ä kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Tysk

Cathrine Theodorsen
Fþrsteamanuensis, UiT – Norges arktiske universitet