Tonelag er en form for intonasjon (tonefall) nÄr et ord uttales. Ulikt tonelag kan skille mellom to ord som ellers uttales likt, for eksempel de norske ordene vannet (substantiv) og vanne (verb).
Faktaboks
- OgsÄ kjent som
-
tonem
Tonelag er en form for intonasjon (tonefall) nÄr et ord uttales. Ulikt tonelag kan skille mellom to ord som ellers uttales likt, for eksempel de norske ordene vannet (substantiv) og vanne (verb).
tonem
Tonelag er karakteristisk for norsk og svensk, men er ellers sjelden i indoeuropeiske sprÄk. I dansk har man stÞt, som fyller noe av samme funksjon.
I norsk bestÄr vannet og vanne av de samme fonemene (lydene), og trykket er ogsÄ det samme, mens tonebevegelsen sier oss hvilket ord vi har med Ä gjÞre.
PÄ samme mÄte skiller vi mellom
I norsk og svensk mÄ det vÊre minst to stavelser i hvert ord eller ordgruppe for Ä fÄ tonelagsmotsetning. Det mÄ vÊre én trykksterk stavelse fulgt av minst én trykksvak stavelse.
Enkelte dialekter i Nord-Norge og i visse strÞk pÄ Vestlandet mangler tonelag.
Noen dialekter i TrĂžndelag, pĂ„ NordmĂžre og i Nord-Norge kan ha tonelagsmotsetning ogsĂ„ med ord pĂ„ bare Ă©n stavelse, et fenomen som heter sirkumfleks. Man kan dermed ha ordpar som lik (tonem 1) âdĂžd kroppâ â lik (tonem 2 / sirkumfleks) â(Ă„) likeâ. Sirkumflekstonemet forstĂ„s som erstatning for T2-tonemet, siden det forekommer pĂ„ tostavelsesord som har mistet det trykksvake etterleddet sitt, altsĂ„ ord som har fĂ„tt apokope.
De norske dialektene som har tonelag, kan deles inn i to grupper etter hvordan tonelagene realiseres, sĂ„kalte lavtonedialekter (Ăstlandet og TrĂžndelag) og hĂžytonedialekter (Vest- og SĂžrlandet og Nord-Norge). De har samme tonelag pĂ„ de samme ordene, men de har ulik melodi. NĂ„r det gjelder tonelag 1, som i ordet vannet, begynner melodien i lavtonedialektene med en lav tone i den fĂžrste, trykksterke stavelsen og stiger til en hĂžyere tone i den siste, trykklette stavelsen. I hĂžytonedialektene er det omvendt: der begynner melodien med en hĂžy tone i den fĂžrste stavelsen og synker til en lavere tone i den siste stavelsen. Ved tonelag 2, som i ordet vanne, har lavtonedialektene en hĂžy, fallende tone i den fĂžrste stavelsen og en stigende tone i den siste stavelsen, mens hĂžytonedialektene har en jevn, hĂžy tone i fĂžrste stavelse fulgt av et fall i den siste stavelsen.
I Þstasiatiske og afrikanske sprÄk samt amerikanske urfolkssprÄk finnes atskillig flere tonelag som er bundet til en enkelt stavelse.
Kinesiske dialekter skiller for eksempel mellom fra tre til flere enn ti toner, slik at Ă©n og samme stavelse kan ha ulike betydninger avhengig av tonegangen. I standard kinesisk, som skiller mellom fire toner, betyr for eksempel mÄ Â«mamma», mĂĄ betyr «hamp», mÄ betyr «hest», og mĂ betyr «Ä skjelle ut».
De fleste sprÄk i Afrika sÞr for Sahara har tonem, for eksempel i sprÄket hausa, der baaba avhengig av tonelag kan bety bà à bå, «pappa», og bååbà , «mamma, tante».
Kommentarer (3)
skrev Tor-Ivar KrogsĂŠter
Eg saknar ein noko meir detaljert diskusjon:
Islandsk utvikla tilsynelatande aldri tonelag.
Svensk ser ut til Ä fÄ svekka tonelag (sÄ vidt eg veit).
Dansk hadde (so vidt eg veit) tonelag fÞr, men har mista det (sÄ vidt eg veit).
Dessutan hadde det vore veldig fint med ein liten seksjon om korleis ein skriv tonelag i IPA, bÄde dagens metode, og det tidlegare brukte metodane, slik at ein betre kan orientere seg i hÞve til nyare og eldre litteratur.
svarte Tor-Ivar KrogsĂŠter
Til sist: De nemner ikkje cirkumflekstonelaget ein kan finne i nordlending, jamfĂžr https://snl.no/dialekter_i_Nordland#-Cirkumfleks_tonelag_i_apokopeomr%C3%A5det.
skrev Hanne Gram Simonsen
Hei Tor Ivar,
NÄr det gjelder dine fÞrste kommentarer: Jeg tror det vil fÞre for langt Ä skrive om sprÄk som ikke har tonelag - det kan kanskje nevnes at dansk ikke har tonelag, men et tilsvarende fenomenn nemlig stÞt (stÞd pÄ dansk). Jeg har ikke sett noen dokumentasjon pÄ at tonelag svekkes i svensk.
Sirkumfleks er nÄ omtalt.
Vennlig hilsen Hanne
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktÞr svarer nÄr de kan. Det kan ta tid fÞr du fÄr svar.
Du mÄ vÊre logget inn for Ä kommentere.