Tonelag er en form for intonasjon (tonefall) nÄr et ord uttales. Ulikt tonelag kan skille mellom to ord som ellers uttales likt, for eksempel de norske ordene vannet (substantiv) og vanne (verb).

Faktaboks

OgsÄ kjent som

tonem

Tonelag i norsk og svensk

Tonelag er karakteristisk for norsk og svensk, men er ellers sjelden i indoeuropeiske sprÄk. I dansk har man stÞt, som fyller noe av samme funksjon.

I norsk bestÄr vannet og vanne av de samme fonemene (lydene), og trykket er ogsÄ det samme, mens tonebevegelsen sier oss hvilket ord vi har med Ä gjÞre.

  • Tonelaget i vannet kalles enstavelsestonelag, enkelt tonelag, tonelag 1 eller tonem 1.
  • Tonelaget i vanne kalles tostavelsestonelag, dobbelt tonelag, tonelag 2 eller tonem 2.

PÄ samme mÄte skiller vi mellom

  • bĂžnder – bĂžnner
  • tĂžmmer (tre) – tĂžmmer (seletĂžy)
  • endene (fuglene) – endene (avslutningene)
  • lĂžvet (pĂ„ trĂŠr) – lĂžve (dyr)
  • ta pĂ„ («Du mĂ„ ikke ta pĂ„ maleriet.») – ta pĂ„ («Du mĂ„ ta pĂ„ deg nok klĂŠr.»)
  • satt pĂ„ («Hun satt pĂ„ stolen.») – satt pĂ„ («Haikeren satt pĂ„ helt til Stavanger.»)

I norsk og svensk mÄ det vÊre minst to stavelser i hvert ord eller ordgruppe for Ä fÄ tonelagsmotsetning. Det mÄ vÊre én trykksterk stavelse fulgt av minst én trykksvak stavelse.

Enkelte dialekter i Nord-Norge og i visse strÞk pÄ Vestlandet mangler tonelag.

Noen dialekter i TrĂžndelag, pĂ„ NordmĂžre og i Nord-Norge kan ha tonelagsmotsetning ogsĂ„ med ord pĂ„ bare Ă©n stavelse, et fenomen som heter sirkumfleks. Man kan dermed ha ordpar som lik (tonem 1) ‘dĂžd kropp’ – lik (tonem 2 / sirkumfleks) ‘(Ă„) like’. Sirkumflekstonemet forstĂ„s som erstatning for T2-tonemet, siden det forekommer pĂ„ tostavelsesord som har mistet det trykksvake etterleddet sitt, altsĂ„ ord som har fĂ„tt apokope.

De norske dialektene som har tonelag, kan deles inn i to grupper etter hvordan tonelagene realiseres, sÄkalte lavtonedialekter (Østlandet og TrÞndelag) og hÞytonedialekter (Vest- og SÞrlandet og Nord-Norge). De har samme tonelag pÄ de samme ordene, men de har ulik melodi. NÄr det gjelder tonelag 1, som i ordet vannet, begynner melodien i lavtonedialektene med en lav tone i den fÞrste, trykksterke stavelsen og stiger til en hÞyere tone i den siste, trykklette stavelsen. I hÞytonedialektene er det omvendt: der begynner melodien med en hÞy tone i den fÞrste stavelsen og synker til en lavere tone i den siste stavelsen. Ved tonelag 2, som i ordet vanne, har lavtonedialektene en hÞy, fallende tone i den fÞrste stavelsen og en stigende tone i den siste stavelsen, mens hÞytonedialektene har en jevn, hÞy tone i fÞrste stavelse fulgt av et fall i den siste stavelsen.

Tonelag i andre sprÄk

I Þstasiatiske og afrikanske sprÄk samt amerikanske urfolkssprÄk finnes atskillig flere tonelag som er bundet til en enkelt stavelse.

Kinesiske dialekter skiller for eksempel mellom fra tre til flere enn ti toner, slik at én og samme stavelse kan ha ulike betydninger avhengig av tonegangen. I standard kinesisk, som skiller mellom fire toner, betyr for eksempel mā «mamma», må betyr «hamp», mă betyr «hest», og mà betyr «Ä skjelle ut».

De fleste sprÄk i Afrika sÞr for Sahara har tonem, for eksempel i sprÄket hausa, der baaba avhengig av tonelag kan bety bààbå, «pappa», og bååbà, «mamma, tante».

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (3)

skrev Tor-Ivar KrogsĂŠter

Eg saknar ein noko meir detaljert diskusjon:
Islandsk utvikla tilsynelatande aldri tonelag.
Svensk ser ut til Ä fÄ svekka tonelag (sÄ vidt eg veit).
Dansk hadde (so vidt eg veit) tonelag fÞr, men har mista det (sÄ vidt eg veit).
Dessutan hadde det vore veldig fint med ein liten seksjon om korleis ein skriv tonelag i IPA, bÄde dagens metode, og det tidlegare brukte metodane, slik at ein betre kan orientere seg i hÞve til nyare og eldre litteratur.

svarte Tor-Ivar KrogsĂŠter

Til sist: De nemner ikkje cirkumflekstonelaget ein kan finne i nordlending, jamfĂžr https://snl.no/dialekter_i_Nordland#-Cirkumfleks_tonelag_i_apokopeomr%C3%A5det.

skrev Hanne Gram Simonsen

Hei Tor Ivar,
NÄr det gjelder dine fÞrste kommentarer: Jeg tror det vil fÞre for langt Ä skrive om sprÄk som ikke har tonelag - det kan kanskje nevnes at dansk ikke har tonelag, men et tilsvarende fenomenn nemlig stÞt (stÞd pÄ dansk). Jeg har ikke sett noen dokumentasjon pÄ at tonelag svekkes i svensk.
Sirkumfleks er nÄ omtalt.
Vennlig hilsen Hanne

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktÞr svarer nÄr de kan. Det kan ta tid fÞr du fÄr svar.

Du mÄ vÊre logget inn for Ä kommentere.

eller registrer deg