xylofon

Xylofon fra Mosambik
Timbila
Av /Ringve Musikkmuseum.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Standard kromatisk xylofon. Denne varianten av xylofon finner man i de fleste korps og orkestre.
Xylofon
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Xylofon er et melodisk slagverksinstrument. Med melodisk mener man at instrumentet har definerte tonehĂžyder i et temperert system. Klangen av en xylofon er karakteristisk kort, lett og med en tydelig unik lyd. Xylofonen er et idiofonisk instrument. Det vil si at det er vibrasjonene fra instrumentet selv som lager lyden, ikke strenger eller membraner.

Faktaboks

Uttale

sylofon

Etymologi
sammensatt av xylo- ‘tre’ og -fon ‘lyd’

Xylofonen bestÄr av stemte trestaker som hviler pÄ en ramme av tre og metall. Stavene er organisert etter kromatisk tonehÞyde, pÄ samme mÄte som pÄ et piano. Under hver stav henger det et resonansrÞr som gir instrumentet en fyldigere klang. Det finnes ogsÄ xylofoner med syntetiske staver som ofte er Ä regne som et mer Þkonomisk alternativ da stavene ikke slites like fort.

Xylofonen spilles pÄ med kÞller av tre eller hard plast. Det brukes ogsÄ garnkledde kÞller. Man vil stort sett unngÄ for harde kÞller for Ä skÄne treverket i instrumentet, men samtidig vil for myke kÞller ikke fÄ frem nok lyd.

Varianter

Xylofonen finnes i forskjellige varianter. Den vanligste er orkesterxylofonen, som er et kromatisk instrument pÄ samme mÄte som marimba og vibrafon. Stavene pÄ instrumentet er arrangert med en liten hÞydeforskjell mellom tonene som tilsvarer svarte og hvite tangenter pÄ et piano.

Et mindre instrument, som brukes til musikkundervisning for barn, er orff-xylofonen. Den ble utviklet av komponist Carl Orff (1895–1982) for Ă„ gi barn en introduksjon til musikkinstrumenter. Det er mulig Ă„ fjerne noen av stavene pĂ„ instrumentet. Dette gjĂžr det enklere Ă„ spille riktig etter noter, fordi man har fjernet de tonene som blir feil.

Historie

Disse ble utviklet av komponist Carl Orff for Ă„ gi barn en lavterskel-erfaring med instrumentene.

Orrf xylofon
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Xylofonen har rÞtter langt tilbake i tid. Den har opphav bÄde i afrikanske tradisjonsinstrumenter og i balinesiske gamelaninstrumenter. Fellestrekket mellom disse er at de har stemte staver av tre arrangert i et tonalt system, hengt opp i en ramme og spilt med en form for hammere.

I europeisk sammenheng finner vi en beskrivelse av xylofonen allerede i 1511 av komponisten Arnholt Schlick. Instrumentet beskrives, men uten at navnet xylofon brukes. Fþrste gang vi finner instrumentet i vestlig symfonisk musikk, er i Camille Saint-Saens’ orkesterverk Danse Macabre i 1874.

Xylofonen hadde sin storhetstid med ragtimen pĂ„ 1920–1930-tallet. UtĂžvere som Teddy Brown og George Hamilton-Green satte standarden for virtuositet pĂ„ instrumentet og anerkjennes den dag i dag som mestere pĂ„ instrumentet. Videre ble xylofonen mye brukt i den klassiske musikken. For eksempel har komponisten Dmitrij Sjostakovitsj (1906–1975) i mange av sine symfonier og konserter komponert kompliserte og teknisk utfordrende xylofonstemmer. Eksempler er hans andre cellokonsert og hans femtende symfoni.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktÞr svarer nÄr de kan. Det kan ta tid fÞr du fÄr svar.

Du mÄ vÊre logget inn for Ä kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Slagverkinstrumenter

Kristoffer AlmÄs