Trommesolo

Et annet talent jeg er bra stolt av, er tantebarnet mitt Niels Ovllá. Han er et råskinn på trommer! Hvem vet, kanskje vi får se han på tv om en stund! Han er nemlig påmeldt her.

Ann-Mari til Melodi Grand Prix!

Gratulerer Ann-Mari med uttak til Melodi Grand Prix 2008! Det er litt av en bragd å komme med. Av 18 bidrag er 12 plukket ut blant inviterte låtskrivere, mens de resterende 6 er valgt blant 600 (!) innsendte bidrag. Det er et nåløye, men hun klarte det! Vi er bra stolte i Kautokeino nå!

Det hele braker løs i Stavanger 11. januar. Les mer om låta og artisten her. To be continued:)

Julestjerna...

...er endelig på plass! Nå har jeg vært hjemme i flere dager og begynner å ta innover meg både julestyret og julestemningen. Det er godt å bare være hjemme.

På reisefot igjen

Nok en gang er jeg på hotell. Jeg har ikke tall på alle hotellene jeg har bodd på bare den siste måneden! Det er helt sant. Det begynner faktisk å bli ganske ille nå. Jeg er på reise hele tiden. Det er ikke mange dagene jeg har vært hjemme de siste 3 ukene. Jeg har ikke fått hengt opp julestjerna engang... Så nå begynner jeg å få hjemlengsel. Ser frem til juleferie! :)

Árdna

Jeg og Ann-Mari er på tv i kveld, torsdag 29. november. Husk å se Árdna - samisk kulturmagasin på NRK1 kl. 17.25. Det blir et lite intervju med oss, og en liten sangsnutt. Bildet er tatt i studio i Karasjok sist mandag under filmingen. Les mer om programmet her.

Hjertesukk!

GLR i dag: "Noen har sett seg lei på Ann Mari Andersens påskekonserter de siste tre årene. -Hun er på grensen av det vi kan akseptere, sier lederen i menighetsrådet."

Saken er den at menighetsrådet i Kautokeino ikke lenger vil ha konserter i kirka. Sang og musikk derimot er helt ok. Menighetsrådslederen sier at ordet "konsert" er et belastet ord som ikke hører hjemme i kirka, og menighetsrådet vil heller ikke tillate at det arrangeres konserter i kirka i fremtiden.

Men hvorfor er "konsert" så mye verre enn "sang og musikk"? Nei sannelig om jeg vet! Når jeg søkte på begrepet i Wikipedia, fant jeg følgende definisjon: "En konsert er levende fremføring av musikk foran et publikum."

HALLO!

I tillegg til dette sier menighetsrådslederen at Ann-Mari Andersen er på grensen av hva man kan akseptere i kirka: "Man kan spørre seg om folk som en gang har trådt ut av kirka og som står utenfor og kaller seg selv kristne i det hele tatt skal slippe inn i kirka. Og hvorfor skal de presse seg på når de en gang har trådt ut av det? Jeg har selv snakket med mange unge folk, - jeg syns for øvrig at mange er nesten mer konservative enn meg, og det er ikke få det er snakk om, det er ganske mange, - de sier iallefall at sånne bør ikke slippe inn i kirka."

Utrolig provoserende!

Som om Ann-Mari selv står på trappa og hamrer på døra og truer seg inn for å få holde konserter. Hun er faktisk blitt invitert til å holde kirkekonserter av de ulike prestene vi har hatt i Kautokeino prestegjeld de siste tre årene!

Og om hun faktisk hadde banket på døra selv, burde ikke kirka være rask med å slippe inn folk som står utenfor og vil inn? Nei. "Sånne bør ikke slippe inn". Det er ganske skremmende holdninger. Og jeg som trodde at kristendommen inkluderer og ønsker alle velkommen til kirka. Der tok jeg visst feil. Kirka hører de perfekte til. Iallefall Kautokeino kirke.

Men hva er egentlig så galt med Ann-Mari? Det er ikke lett å forstå. Hun synger jo tradisjonelle salmer som fins i salmeboka og åndelige sanger som er høytiden verdig, og folk liker det. Kirkekonsertene har vært et populært avbrekk i et ellers travelt påskefestival-program. Kanskje for populært? Mange har iallefall satt pris på den stille timen med sang og musikk, eller konsert som det heter når man fremfører levende musikk til et publikum, men nå er det altså høyst usikkert om dette er en tradisjon som kan leve videre fordi enkelte har problemer med - ja fuglene vet!

Julegata...

...er åpnet i Tromsø by. Koselig!

Tannfeen....

...har vært på besøk i natt! Tantebarnet mitt Aslat Issat, 5 år, har mistet sin første tann og tjent masse penger på det. Tøft, må jeg si! :)

Dette...

...ser jeg gjennom vinduet mitt akkurat nå. Er på reise igjen, ikke så langt som til Kina da denne gangen, men like fullt en reise og det liker jeg veldig godt:)

Åpen scene

På søndag ble det nok en gang arrangert åpen scene på Kaffegalleriet. Jeg sang også der. Det var en koselig ettermiddag med koselig publikum. Jeg trives i en sånn avslappet atmosfære med både barn, ungdom, voksne og eldre. Andre som opptrådte var bl.a. Inger Johanne, Inger Marie Nilut, Inger Caroline og Sunna. Pluss en jente på 3 år som joiket. Flinke var dem! (Foto: Elle Mari)

Wow, Beijing var stort!

Hei igjen. Nå er vi kommet oss vel hjem igjen fra Beijing, Kina. Det var en kjempeflott tur med masse fine opplevelser. En uke er litt i korteste laget i et så stort land, men vi fikk oss iallefall en aldri så liten smakebit av den fjerne østen. Det er vanskelig å forklare hvor stor Beijing faktisk er, man må nesten oppleve det selv, men at det er en storby er det ingen tvil om. Vi kjørte rundt med drosje, som i seg selv var en interessant opplevelse! Trafikkreglene er svært annerledes enn her hjemme. Hvis man kan snakke om regler i det hele tatt... Ti ville hester hadde aldri fått meg til å kjøre bil der borte! Det sies at det kommer 1100 nye biler til Beijing hver eneste dag. Beijing er en by i vekst, og mer moderne enn jeg kanskje hadde trodd. Og med OL neste sommer kommer den sikkert til å bli enda større og flottere enn noensinne. Jeg var også imponert over hvor rent det var på gatene med tanke på alle menneskene som bor i byen.

Vi besøkte en flott park hvor det ene bildet er tatt, den med den rare bygningen (klikk for større bilde). Parken var full av sånne typisk kinesiske byggverk og lange trapper som gikk alle veier. Vi fikk også oppleve en prutekultur uten like når vi besøkte marknaden i sentrum av byen. Du vet ikke hva shopping er før du har trasket et par tre dager på marknad i Kina og kranglet deg til hver eneste lille ting du har i posen! Det er slitsomt det! Muren og den himmelske freds plass fikk vi dessverre ikke sett i denne omgang, men det tar vi på neste tur som helt sikkert kommer om ikke så lenge;)

Konserten derimot gikk strålende. Det var et hengivent og takknemlig publikum som satt som spikra på stolene sine under hele den timen konserten vår varte. Det var rett og slett en fryd å stå der fremme! Vi både sang, joiket og fortalte fortellinger. Her må det nevnes at det er første gang i mitt liv at jeg blir tolket til et annet språk, og da attpåtil til kinesisk. Det syns jeg er ganske kult, spesielt med tanke på at jeg selv jobber som tolk til daglig:)

Det ble en flott åpning av Norwegian Cultural Week med taler og opptredener fra mange andre minoriteter. Kina har 56 etniske minoriteter, og på det største bildet ser vi et par av dem i sine flotte og fargerike drakter sammen med meg og Ann-Mari. De hadde også opptredener under åpningskonserten. De var alle dyktige musikere som spilte ulike instrumenter, veldig spesielt å høre på.

Reiseruta til Beijing var faktisk ikke ille i det hele tatt. Vi reiste via Oslo til Helsinki, og derfra med direktefly til Beijing, cirka 8 timer. Jetlagen var heller ikke noe man trenger å frykte. Hvis mulighetene byr seg, så reiser jeg gjerne tilbake igjen! Og hvem vet hva som skjer videre nå når vi har sondert terrenget litt der borte... ;)

Flere bilder på hjemmesida mi.

Billetter

Det gikk bra med pass og visum, alt er i sin skjønneste orden. Nå reiser vi:)

Til Kina!

Jeg og Ann-Mari skal til Beijing, Kina! Vi reiser i morgen, først til Oslo, deretter via Helsinki og rett til Beijing. Flytiden over tar ca. 8 timer. Men først må vi få tak i passene og visumene våre som befinner seg en eller anna plass mellom Den kinesiske ambassaden i Oslo og flyplassen på Gardermoen...

Vi skal holde konsert på et minoritetsuniversitet i Beijing med både tradisjonelle norske sanger og samisk musikk, og også salmer, joik og fortellinger. Formålet er å vise bredden av norsk og samisk kultur og musikk i forbindelse med Norwegian Culture Week. Det er Menighetsfakultetet ved Universitetet i Oslo som har invitert oss med. Det blir utrolig spennende. Jeg gleder meg vilt!

Kina fortoner seg nesten som et eventyrland for meg, et land langt der borte som jeg bare har lest om. Et enormt land med 1,3 milliarder mennesker. 13 millioner i Beijing. Og visstnok 9 millioner sykler, i følge Katie Melua. "There are nine million bicycles in Beijing... lalala..." :)

Det er kjempeartig at vi får en slik unik mulighet til å reise langt bort og gjøre ting vi liker så godt. Spille musikk, synge og joike. Jeg gleder meg. Nå vet jeg ikke om det er mulig å bruke internett like fritt i Kina som ellers i verden pga streng sensur, men jeg skal prøve å oppdatere bloggen min derfra så godt det lar seg gjøre. Her er noe jeg fant på nett om internett og Kina:

Kina er det landet i verden som har det desiderte best utbygde overvåkningssystemet for internett. 52 personer er på nåværende tidspunkt fengslet fordi de har utrykt seg for fritt på internett. Myndighetene overvåker nøye alle teknologiske nyvinninger for å sørge for at ingen nye kanaler eller nettsider med frie meninger dukker opp.

Det høres strengt ut. Derfor orker jeg ikke å ta med datamaskin selv, men satser på at det finnes internett på hotellet eller at vi finner en internettkafè en eller anna plass. Jeg reiser med så lite bagasje som overhodet mulig, har lyst å shoppe litt "Made in China"-produkter:)

Skummelt føre

Trailer av veien. Kjempeskummelt. Jeg skal putre sakte de siste milene...

Sne!

Jeg fant vinteren! Jeg startet hjemmefra i morges, der var det strålende sol og nydelig høstdag, men etter en del mil i bil ble det helt hvitt. Like sjokkerende hvert år...

Ansiktsløftning

Nå har hjemmesida mi fått seg en aldri så liten ansiktsløftning. Ta gjerne en titt innom. Jeg er ikke helt sikker på om alt er helt på plass riktig enda, men jeg jobber med saken. Jeg syns iallefall at det er greit med litt forandring.

Ellers har jeg vært i bursdagsselskap i dag. Det yngste tantebarnet mitt fylte 5 år og feiret stort. Det var koselig. Har også gått meg liten trimtur etter all kakespisingen. Det var friskt. Jeg liker å gå. Føler meg faktisk ganske heldig som har den muligheten. Det er ikke alle som er like friske og raske som meg. Dessuten er været kjempebra her oppe for tida. Det er deilige temperaturer. Måtte det holde en stund til!

Nå skal jeg luske meg i seng etter noen nattlige filosofitimer. Ønsker deg en god natt.

Båltur i skumringen

Jeg er på båltur i skumringen. Det har vært nydelig vær i dag. Nesten sommerlig. Jeg har grillet pølser og drukket kaffe og fundert på livets mysterier. En fin dag.

Åpen scene

Se her, nytt tilbud i Kautokeino! Åpen scene og kafè hver siste søndag i måneden. Kjempetøft! Så folkens, møt opp på Kaffegalleriet førstkommende søndag!

Kjempekult tiltak syns jeg. Stå på. Håper det kommer masse folk.

Neaskime

I dag har Jeg holdt på med noe veldig tradisjonelt, nemlig preparert skinn som man skal sy skaller av. Neaskit, på samisk. Det er god trim kan jeg love deg!

Oppdatering

Dere lurer på hvor jeg er blitt av? Ja men da skal jeg fortelle. Jeg er på bryllupsreise! Nemlig:)

Vel overstått festival

Nå er Kauto Live 2007 over og man sitter igjen med mange forskjellige inntrykk. Det var en kjempefin festival med mye folk og musikk, og alt i alt en veldig positiv opplevelse. Jeg og Ann-Mari spilte konsert på fredag, og vi følte at det gikk veldig bra. Med oss på scenen hadde vi Birkir Gudmundsson, Nils Martin Kristensen og Roger Ludvigsen. PS! Jeg har fått dilla på tamburin og skal kjøpe en selv:)

Flere bilder er lagt ut på hjemmesida mi (som forøvrig skal moderniseres snart! Stay tuned.)

Kauto Live 2007!

Jeg skriver mye om fiske og friluftsliv, men det er ikke bare det som opptar meg for tida. Langt i fra. Det blir mye musikk også. Til helga er det nemlig festival i Kautokeino, Kauto Live 2007, hvor blant annet jeg og Ann-Mari spiller med den samme besetningen som vi reiste til Canada med. Det blir kjempegøy, jeg gleder meg.

Vi spiller fredag 31. august som 3. band ut. Andre som spiller denne kvelden, er blant annet Sančuari og Nubbe luohti. Det er artig med festival, håper at folk møter opp i fulle monn.

Jeg skal på scenen en liten tur på lørdagen også, da som bakjoiker når Rawdna Carita og Ravkkas spiller opp. Andre som spiller på lørdag, er blant annet Ivnniiguin og Sara Marielle Gaup. Velkommen til Kauto Live!

Klikk her for hele programmet.

Flere bilder

Det har vært en veldig fin dag i dag med mye frisk luft, mye fisk og mye bær. Veldig innbringende med andre ord. Må legge ut et par bilder til fra turen, det blir jo koselig å se tilbake på mot vinteren.

Garnfiske

Hei folkens. Jeg er visst litt savnet her på nett skjønner jeg. Er litt treg å oppdatere bloggen min fordi jeg er travelt opptatt med litt av hvert. Akkurat nå er min søster Inger-marie og jeg på sikfiske med garn. Vi har akkurat satt dem ut og skal plukke litt krøkebær mens vi venter. Nydelig vær i dag.

Syden i Kauto

Sommeren er på hell. Kveldene blir mørkere og mørkere og lufta blir råere og råere. Det er likevel bare halvannen uke siden sist jeg badet, og det faktisk midt på natta i Suohpatjavri. Dette bildet er tatt like før dukkerten. Nydelig bakgrunn, ikke sant? Det kunne ha vært i syden. Ellers har jeg feiret to bryllup siden siste innlegg, og hatt det veldig gøy. Men nå er hverdagen kommet over de fleste av oss igjen, og til og med sløv-Berit må begynne å jobbe igjen:)

Skrytebilde

Inger har ytret ønske om oppdatering, og hva passer vel bedre da enn å legge ut skrytebildet jeg fikk sendt på mms fra ho her om dagen. Nydelig ørret på 3 kg. Helt utrolig! Hun slo rekorden min gitt:) Gratulerer!

Veranda

Hei. Nå er jeg i Repparfjord igjen. Holder på å bygge verandagelender til hytta. Gelender er mitt spesialfelt skjønner du:) Pappa og guttan har bygd selve verandaen. Det er varmt her i dag, helt topp å jobbe ute!

Makan til fisk?!

Heisann! Jeg er fortsatt på ferie i sydligere strøk og har det veldig fint. Jeg har vært heldig med været, det er sol, sommer og 24 grader. Perfekt. I morgen bytter jeg land og tar båten over til Finland. Det er fint med sommerferie. Det tror jeg Aslat Issat er helt enig med meg i der han ligger. Dette bildet fikk jeg tilsendt på mms av søsteren min Karen Anne. For noen rugger, hæ?! Den største laksen er på 22 kg. Gratulerer, sier jeg bare!

Jada vi er nede igjen

Du tror kanskje at vi fortsatt befinner oss på fjellet, at vi står værfast på en eller annen fjelltopp eller at vi rett og slett har gått oss vill. Neida, bare ta det med ro du, vi kom oss velberga ned og vi var ikke slitne i det hele tatt!!! .... hehe... say no more... :) Nå har jeg beveget meg sørover igjen, til nabolandet. Været er ikke det beste, men det er jo ikke bestandig det som er hovedpoenget heller! Jeg har det fint og håper du også har det. Fortsatt god sommer.

Fornøyd

Karen Anne er iallefall fornøyd med fangsten i dag:)

Tåke

Plutselig ble det tjukk tåke. Den kom på oss som et snikende ullteppe. Fascinerende.

Fiskelykke!

Det går riktig så bra med fiskingen vår! Her ser dere to eksemplarer av den edle sorten som vi har fått mange av. Herlig:)

Leiren

Her har vi slått opp teltet. Mellom to flotte fiskevann. I morgen blir det artig å prøve fiskelykken. Nå er det sovetid. Mistenker at vi kommer til å sove lenge! :)

Heihå:)

Vi har gått to dagsetapper i dag. Vi er spreke som bare det! Men litt sliten er vi nå. Bittelitt... Men det er så fint å gå, nydelig natur. Sånn ser man ut etter 6 timer på fottur. Ikke så aller verst med andre ord:)

Nå starter vi

Nå er vi startklar. Vi skal gå 500 m før vi sjekker kartet... Hehe. Og slik ser vi ut mens vi fortsatt er friske og raske!

Grilling

Nå har jeg beveget meg enda lenger nord, nemlig til Repparfjorden ikke så langt unna Hammerfest. Her har søsteren min Karen Anne og familien sommerhus. Vi har grillet laks i kveld, alldeles nydelig. Det er strålende sol og sommer her. I morgen drar jeg og Karen Anne på fjelltur. Planen er å gå tvers over Gearretnjarga. En spasertur på flere mil... Men pytt, vi er jo spreke som bare det! :)

Endelig litt sol!

Hva gjør man når sola titter frem etter fire fem dager med regn? Jo da løper man ut i skogen for å nyte kveldssol, fisketur og mygg:) Jeg står her ved vannkanten og skuer utover et vindstille vann. Det vaker store ørret der ute. Litt tåkedis helt i nordenden. Absolutely fabulous! Bortsett fra at myggen er store som helikoptre...

Ann-Mari på Norsktoppen!

Ann-Mari Andersen med "Du lahka" er ukas utfordrer til Norsktoppen!!!

Vær med og stem - frem til tirsdag 10. juli - ring 829 47 200 eller gå inn på nrk.no/norsktoppen. Se også NRK2 tekst-tv side 328.

Så sett i gang og stem!

Sammendrag fra Canada-turen

Heisann, nå er det kanskje på tide å oppdatere bloggen igjen:) Vi er tilbake igjen fra turneen vår i Iqaluit, Canada. Det var en fabelaktig tur, kort og godt!

Jeg har blogget før om turen vår frem til Ottawa, så jeg tar resten derfra. Tidlig onsdags morgen satte vi oss på flyet fra Ottawa til Iqaluit, som skulle ta tre timer. Dessverre viste det seg å være tåke og skikkelig dårlig vær, så vi fikk ikke landet. Vi måtte snu og fly til nærmeste flyplass, Rankin Inlet, som faktisk lå 200 mil unna! (Det sier alt om avstander der borte!) Det tok nærmere to timer å fly dit.

Rankin Inlet viste seg å være en liten inuittbygd med 3-400 innbyggere og en bitteliten flyplass med kun et bagasjebånd, en skranke og en liten kiosk med ville priser! Og 100 oppgitte passasjerer... Der satt vi i 4-5 timer før vi kom oss på et fly igjen, med kurs for Iqaluit. Nye to timer på fly. Tåken hadde lettet såpass at denne gangen fikk vi landet, men turbulensen var ille... Flyet ristet så fælt at jeg nesten var sikker på at min siste time var kommet... Men det gikk bra, og endelig var vi fremme. Vi ble møtt av en horde med folk som ønsket oss velkommen og vi følte oss godt mottatt. Men vi var selvfølgelig slitne etter 7 timer på fly og 5 timer på en snodig flyplass, så det føltes godt å endelig komme frem og få seg et hotellrom.

Vi ble innkvartert på The Frobisher Inn, byen beste hotell. Og den var faktisk veldig fin, så standarden var satt. De første par dagene i Iqaluit lurte jeg virkelig på hvordan folk kunne bo der, det var dårlige veier, bart og øde og sandete og skittent, ikke et tre på tusenvis av kilometer, sjøen var dekket av is så langt øyet kunne se, og bolighusene var små og fattigslige, mens de offentlige bygningene var som stygge romskip uten vinduer. Jeg kunne rett og slett ikke forstå hvordan man kunne trives der, men etterhvert oppdaget jeg varmen bak den røffe naturen og det tøffe klimaet. Menneskene var fulle av liv og smilet var aldri langt unna, man følte seg rett og slett hjemme. Det var rent trist å dra derfra.

Men før vi reiste hjem igjen, var det selvfølgelig en hel del vi fikk oppleve. Festivalen begynte torsdagen med en kjempestor åpningskonsert. Det var her vi skulle spille. Etter en dag med lydprøver og mye venting (som forøvrig resulterte i et møte med en nær slektning av meg - en kar fra Grønnland som viste seg å være min tremenning!) kom endelig kvelden vi hadde gledet oss til. Konserten gikk aldeles strålende og vi ble tatt i mot som helter av publikum etterpå, med påfølgende autografskriving og masse fotografering. Det var kjempegøy, og vi selv var selvfølgelig veldig lettet over at ting gikk så bra.

Fredagen deltok jeg og Ann-Mari i en storytelling-event. Jeg fortalte en legende om hvordan gleden kom til Sápmi mens Ann-Mari akkompagnerte med gitar og sang, og også der ble vi veldig godt mottatt. Folk satt henført og lyttet, et takknemlig publikum. Det ble en veldig givende stund for oss alle sammen.

Lørdagen hadde vi først en minikonsert i et kunstgalleri, og etterpå hadde vi workshop om samisk musikk og joik. Nils Martin ledet ordet og gjorde en glimrende jobb i å få folk engasjert. Vi andre kom med praktiske eksempler. Folk kom bort til oss etter workshopen og takket for en bra time. De fleste var veldig interessert i å lære mer. Vi følte alle at opplegget vårt funket veldig bra.

Søndagen og hjemreisen kom så altfor fort, men før vi reiste, fikk jeg og Ann-Mari deltatt i en gudstjeneste i den anglikanske kirken i Iqaluit. Presten hadde vært tilstede under åpningskonserten torsdagen og var blitt så fascinert av oss at han like gjerne inviterte oss til å komme og synge under morgenbønnen søndags morgen. Ann-Mari sang først alene på Divt' mu vádjolit duinna, og så sang vi sammen på Čále Jesus. Det var en kjempefin og annerledes opplevelse og jeg er glad vi fikk den muligheten.

Rett etter gudstjenesten startet vi på hjemreisen vår, som gikk via Ottawa og Montreal til London. Der fikk vi problemer med en forsvunnet koffert som gjorde at vi ikke rakk flyet vårt til Stavanger, men alt i alt gjorde det ingenting fordi vi fikk istedet et direktefly til Oslo som gjorde reiseruta vår betraktelig lettere på tampen av reisen, og kofferten kom også til rette igjen etter et par dager. Fra Oslo fløy vi til Alta og derfra hjem igjen med bil. Det var godt å komme hjem igjen, men samtidig trist å avslutte en så fornøyelig opplevelse. Jeg tror nok at en del av hjertet mitt ble igjen i Iqaluit og jeg kommer helt sikkert til å reise tilbake en vakker dag om jeg får muligheten.

Så sånn var den historien. Sjekk hjemmesida mi for flere bilder fra turen; http://www.beritoskal.com/iqaluit.php

Iqaluit

Nå er vi i Iqaluit, har vært her i to netter allerede. Vi kom oss velberget frem selv om det var en del problemer underveis, og vi satt mange mange timer på flyet.

Det er en interessant plass det her. Det bor ca. 7000 mennesker her, men det føles egentlig som en ganske liten bygd. Husene er særdeles fargerike og menneskene likeså. Litt kaldt er det, da. Og ingen trær. Og masse is, både på innsjøene og havet. Vi bor på det fineste hotellet i byen, Frobisher Inn. Vi har det veldig fint her.

I går hadde vi konsert og det slo godt an her. Vi fikk masse skryt, og jeg har til og med fått skrevet autograf for første gang:) To småjenter på 8-9 år digga oss visst:) I kveld skal vi ha en storytelling-event og fortelle en historie fra våre trakter. I morgen har vi workshop om samisk musikk. Dagene går fort og arrangørene tar godt vare på oss. Søndag reiser vi hjem igjen. Eller starter på reisen vår, det tar nok en stund før vi er helt hjemme igjen... Må bare slenge inn et bilde av flytårnet også, den var litt morsom:) Knallgul! Tror ikke noen av husene eller bygningene her har samme farge eller samme fasong, arkitekturen er mildt sagt spesiell.

Ottawa

Nå er vi i Ottawa, Canada etter to tre lange reisedager. I morgen reiser vi til the final destination, nemlig Iqaluit. Vi har hatt en kjempeartig tur hittil med mange morsomme opplevelser. Vi overnattet i London i går, hvor de påfølgende bildene er tatt. Reiseruta vår er som følger: Alta til Oslo via Tromsø, Oslo til København, København til London, London til Montreal, Montreal til Ottawa, Ottawa til Iqaluit. Litt av en melkerute! Men det har gått bra likevel, vi har nådd alle avgangene til tross for litt kaos til tider.

Klokka er snart ni på kvelden lokaltid. Vi er 6 timer etter Norge. Vi er litt døgnville, må ærlig innrømme det. Hjemme er klokka tre på natta, men det må vi bare prøve å fortrenge. Gjesp! Det har vært harde reisedager, men i morgen er vi fremme. Vi gleder oss vilt til å komme frem til Iqaluit og møte kontaktpersonene våre og se festivalområdet og i det hele tatt. Det blir kjempegøy! Jeg skal prøve å oppdatere bloggen snart igjen.

Nå blir Nusse...

...alene hjemme en uke. Jeg stikker av til Canada en tur. Jeg har kjøpt meg en ny telefon, må bare teste at bloggfunksjonen fungerer:)

Canada!

Nå er jeg hjemme igjen i kjære vakre nydelige sommerlige Kauto etter en rundtur i kyst-Finnmark, men det varer ikke lenge. Neste uke drar jeg på reise igjen, jeg, Ann-Mari, Nils Martin og Birkir skal nemlig til Canada! Vi skal spille på en festival i Iqaluit på Baffin Island under temaet Polar Rhytms. Det blir spennende! Flere detaljer følger når reiseplanen er klar i løpet av de nærmeste dagene! Ta gjerne en titt på hjemmesida så lenge.

Regn

I kveld regner det. Jeg skulle gå meg en kveldstur men det viste seg at jeg har hull i sålen. Og det oppdaget jeg selvfølgelig ikke før etter 2 km. Så her labber jeg da, tilbake til lugaren. Søkkvåt på foten... Æsj!