Nye bed, uten å grave - Raskt og enkelt

Da vi flyttet i 2022, reiste vi fra en "ferdig" hage og flyttet til en stor tomt og hage, med nesten bare plen. Mange titalls kasser med planter var med på flyttelasset. Siden vi flyttet rett før jul, måtte alt stå i kassene over vinteren.

For så vidt morsomt å kunne begynne på nytt, men det å  spa opp, fjerne grastorv og lage nye bed, er tungt arbeid. Når man nærmer seg 60, er ikke pågangsmot, krefter og utholdenhet som det engang var. Jeg bestemte meg derfor raskt for at her måtte jeg ta i bruk enklere metoder om jeg skulle komme noen vei. 

Papp, aviser og ny jord ble løsningen. Når jeg i tillegg har tilgang på traktor, ATV og tilhenger, ble det en fhv. smal sak å få på plass det som skulle til. Grasset ble dekket med et godt lag gjennomvåt papp og aviser,  lagt med god overlapp, slik at ikke noe lys skulle slippe gjennom og gi grasset tilgang til å spire opp. 15-20 cm med ny frisk jord ble lagt oppå og så var alt klart for planter.  

1. prioritet var å få alle Hostaene, som hadde stått i kasser bak garasjen, i jorda igjen. Vinteren hadde vært tøff, med mye varierende temperatur og mye is De siste kassene stod fastfrosset i en iskloss til langt ut i mai. Mange planter døde den vinteren, men overraskende mange klarte seg, om enn litt redusert. Av ca 250 sorter, tror jeg det var nesten 150 som ble plantet her, langs muren. De aller fleste har også fått riktig navn på seg, selv etter flytting og gjenplanting. 

 
I løpet av en liten helg var mange kvadratmeter bed klart og ferdig plantet med små tuster av Hosta. Det så jo veldig puslete ut i starten og jeg må tilstå at jeg nok trodde det ville ta mange år før dette ble tett og frodig. Så feil kan man ta.

Den mest solrike delen av bedet (ca fra der muren blir lavere) ble beplantet med de gamle Georginene mine, som hadde overvintret i kjelleren. 

Allerede på sensommeren 2023 hadde plantene vokst seg til og begynte å ta form. I dag, i 2026 er det blitt urskog og jeg må begynne å flytte og dele en del planter, slik at de ikke kveler hverandre.  Bildet under er tatt i juni 2026, 3 år etter at bedet ble laget.

Hagen består etterhvert av hovedsakelig hostabed. Jeg har laget 4 bed til etter dette. Ikke like store, men totalt hav jeg i dag 300-400 forskjellige hosta plantet rundt husveggene. Utfordringen er å finne litt skyggefulle plasser. Selv om mange Hosta fint kan trives med en del sol og noen faktisk i full sol, blir nok flertallet finest i delvis, eller hel skygge. Vi bor åpent og solrikt, så det er begrenset med skygge. Dermed må jeg nå forsøke å plante litt trær og busker, slik at det blir plass til enda flere Hosta.

Insekter og småkryp, lær å leve med dem.

Det er høysommer. Plantene vokser, blomstrer og gleder oss med farge, form og duft. Som vanlig vil jeg helst gjøre alt på en gang. døgnet har for få timer og jeg springer litt fram og tilbake mellom luking, planting, flytting, vanning, gjødsling, plantepakkking, nye prosjekter og planlegging av enda flere prosjekter. Alt er ved det normale, med andre ord. Innimellom plukker jeg noen glupske larver og liljebiller og gir en og annen lusebefengt plante en hardt tiltrengt livredding i form av en kraftig dusj. Snegler er det heldigvis er veldig lite av i den nye hagen her i Svarstad, så de bruker jeg ikke tid på lenger.  Plantene trives og jeg storkoser meg. 

Som medlem i diverse hagesider på Facebook, observerer jeg daglig paniske rop om hjelp. "Hva er dette og hva gjør jeg for å bli kvitt det". "Noe spiser på rosene, hva kan jeg sprøyte med". "Hagen er gjengrodd av ugrass, jeg må sprøyte". "Hvordan blir jeg kvitt maur i hagen" osv, osv. Biller og edderkopper er "Æsj", meiteark er motbydelig og amfibier må man for guds skyld få bort, for de er SÅÅÅ ekle.
På meg virker det som mange bruker uhyggelig mye tid og energi på å bli kvitt hvert minste lille insekt, som måtte finne på å sette seg på en av plantene. Nåde den som tar en jafs, eller lager et lite merke på et roseblad. Jeg undres over om folk i det hele tatt klarer å glede seg over hagen og alt den kan gi, når de er så vettskremte for alt som kravler, kryper og gnager?

Paradoksalt nok er det samtidig veldig in med insekthotell og humlehotell. Det snekres, klippes og danderes de mest forseggjorte bosteder, for diverse insekter, som henges opp i trær og på vegger. De færreste vet egentlig hvordan f.eks. humlene liker å bo og lager "hotell" som i steden tiltrekker seg andre insekter (om de i det hele tatt fungerer etter hensikten).

Mange argumenterer for at vi skal ha "ville" hager og dyrke bievennlige markblomster. Plenen skal helst få gro vilt og man får jo nesten dårlig samvittighet, om man ønsker en grønn fin plen til ungene for å leke på. Vel og bra det, men vi MÅ ikke ha en viltvoksende og gjengrodd hage, for at den skal være insektvennlig. Et variert utvalg av blomstrende hageplanter, stauder og sommerblomster, gjør absolutt nytten som mat for de pollinerende insektene. Plenen kan godt være kortklipt, men la det gjerne stå igjen litt smårot i krokene, slik at insekter og kryp har steder og gjemme seg. Løft blikket og se litt utenfor det tettbygde villaområdet. Det er kilometervis med veikanter, jorder og skråninger, som er fulle av markblomster og biemat. Vi behøver ikke bruke hagene våre til dette, om vi ikke ønsker det.

Hagene våre er og bør være, et giftfritt eldorado for humler, bier, blomsterfluer og andre, mer eller mindre ønskede insekter. Men det behøver allikevel ikke være en viltvoksende eng. Her finner de mat, enten det nå er planter, eller andre insekter og de finner bosted for sine avkom, som jo også skal ha mat, når de klekkes. Hadde det ikke vært insekter i hagen hadde jeg blitt redd, virkelig redd. I våres var det veldig lite bier og humler å se og høre, i hage og grøftekanter. Det var skremmende stille og jeg lurte virkelig på hva som er i ferd med å skje. Det har heldigvis tatt seg noe opp nå utover sommeren, men det er fortsatt vesentlig mindre insekter å se nå, kontra for få år siden. Når det minker på insektene, gjør det igjen at småfuglene sliter med å finne nok mat til ungene sine og det blir færre fugler også. 

Her hos meg får de aller fleste insekter og deres avkom leve i fred. Jeg bruker minimalt med tid på å bekjempe insekter. Ja, som jeg nevnte innledningsvis, jeg klipper brunsnegler, når jeg finner dem, drysser litt maurkverk rundt liljene (det tar liljebillene), plukker larver, som spiser opp Engletrompetene mine og en sjelden gang, ved kraftige angrep, dusjer jeg med noe "heksebrygg" mot lus og spinnmidd. Ser jeg svartflekk, rustsopp eller meldugg på noen planter, lar jeg det normalt bare være, evt. klipper ned (eller graver opp) en plante eller 2, hvis angrepet er massivt. Moderate angrep går som regel over av seg selv. Frosk, padder, stålorm o.l. får være i fred for meg. Jeg støter på dem her og der og skvetter godt, når jeg plutselig kjenner det kravler i neven, mens jeg luker,  men jeg lar dem være. De skader ingen og er utvilsomt mer til nytte, enn til skade i hagen.
I steden bruker jeg tiden i hagen på å glede meg over alle blomstene og plantene mine og over hva jeg får til, ikke over det som mislykkes, eller blir skadd av insekter eller sopp.

Tenk over, at når du sprøyter med gift mot lus og andre kryp, tar du trolig samtidig livet av nyttedyr som marihønelarver og andre småkryp som lever av lusa og kanskje hadde klart å rydde opp, uten din innblanding.

Den lille krabaten på bildet, klarte å renske roseknoppen for lus i løpet av noen timer.

Verden vil bedras - Det gjelder hagefolk også.

Dette bildet går igjen på mange sider nå.
Jeg vet ikke hvem som eier det,
så jeg kan ikke oppgi kilden

Det er synd og det er irriterende, men sant. www flommer over av manipulerte plantebilder, med all verdens fantasifulle og flotte, fargekombinasjoner. Dette har foregått i mange år og mange hageentusiaster er blitt lurt til å bestille billige frø, til fantastiske blomster, som de aldri har sett før. Trolig fordi de ikke finnes. "Kinafrø" har jeg pleid å kalle det, sden mye blir sendt derfra. Fraktfritt og nesten gratis. For en nybegynner er det ikke godt å se om frøene de mottar faktisk er frø til Pioner, eller om det faktisk er bjørkefrø. Returmulighetene er små/fraværende, siden vi sjeldent får oppgitt noen kontaktinfo og når kostnaden er så liten, gidder de færreste å bruke energi på å klage. Bak sitter noen og gnir seg i hendene, over å ha tjent seg rik på å selge titusenvis av pakker med ugrassfrø, som de trolig har ubegrenset tilgang til.

Mange bilder er laget med hjelp av f.eks. Photoshop. Nå er det nok AI genererte bilder som blir stadig mer vanlig. Vi tilbys frø og planter av knallblå roser, variegert monstrea i rosa og grønt, flerfargede busker med engletrompet og mengder med andre, fantastisk flotte planter, som faktisk ikke finnes og som man aldri vil kunne drive fram fra frø.

Mitt råd til alle som lar seg blende er; bruk hodet. Det er faktisk slik at når noe virker å være for godt til å være sant, ja så er det gjerne det. Tenk deg om 2 og 3 ganger, før du klikker på "kjøp". Kjøp frø fra anerkjente forhandlere, helst de norske selvsagt, de er normalt trygge og seriøse, men om du bestiller fra utlandet, styr unna nettsteder som e-bay, Fuugo, Temu o.l. Ja da, du kan ha flaks og få gode, rimelige frø, som faktisk gir det du tror du har bestilt, men sjansen er også stor for at du får noe helt annet. Kanskje du ender opp med å dyrke fram vekster som er uønsket i norsk flora og kan gjøre stor skade, om de slippes løs.

Om bildene på nettstedet ser tvilsomme ut, så er de ofte det. Er du i tvil så dobbeltsjekk bilder, mot plantenavn, ved å søke det opp, så ser du fort hvordan en plante faktisk skal se ut. 

Et eksempel på direkte feil plantenavn/bilde og grusomt manipulerte bilder, ser du her. Bildene viser forskjellige Dagliljer - Hemerocallis, mens teksten sier Alstroemeria, som er en helt annen plante/blomst. I tillegg er de fleste bildene kraftig fargemanipulert. Bildet er hentet fra en webshop, som flommer over av lignende bilder.

Jeg våger ikke linke til  butikken dette er hentet fra, men du kan forsøke å søke opp bildet, eller rett og slett søke på "seeds" i google. I øverste linje får du da en haug med linker til div. nettbutikker. Mange av de som dukker opp her er seriøse, gode leverandører, bare så det er nevnt, men det er fhv. enkelt å skille ut "luringene" på bakgrunn av bildene som vises.

Hva er så målet med å skrive om dette? Jeg har ingen som helst gevinst av dette selv, men jeg hater å bli lurt og jeg ønsker at flest mulig blir bevisst på hva som foregår der ute på det store "internettet". Vær kritisk, bruk hodet og styr unna sider som virker suspekte. La oss kose oss med de vekstene som faktisk finnes og som det er mulig å drive fram, fra frø eller stiklinger, selv for en glad amatør, med lysegrønne fingre 😉

Engletrompeten er best å dyrke fra stiklinger, siden den ikke er frøekte, så frøplanter blir ikke lik morplanta.

Engletrompet - Brugmansia fra frø

 Jeg ser stadig folk i hagegruppene, som lurer på hvor de finner frøene på Engletrompeten sin og hvordan de evt. skal såes, om de finnes. Derfor tenkte jeg det kunne være kjekt med en liten forklaring her, som jeg kan linke til, når noen lurer. Det blir trolig både mer utfyllende og bedre, enn å skrive noen kjappe linjer i det enkelte innlegg.

Engletrompeten er litt mer utfordrende enn mange andre planter, når det kommer til frø. De er nemlig ikke selvbestøvende. Det betyr at du må ha pollen fra en annen sort for å bestøve en blomst. Har du kun 1 plante, vil du ikke få frø på denne, med mindre du "stjeler" en pollenbærer fra noen andre, som har en annen sort og tar med hjem til din blomst. 

Planter som ikke er selvbestøvende vil du heller aldri kunne få frøplanter fra, som er lik morplanta. Det blir som med oss mennesker, gener fra mor og far, som gir en kombinasjon. Trolig skjærer det gjennom noen gener fra tidligere generasjoner også, som blir sterkere ved gitt kombinasjon.
Det er greit å vite, at om du får frø på en av plantene dine, så blir dette helt nye sorter, som ikke kan navngis, med samme navn som du evt. har på morplanta. Det er KUN ved stiklingsformering, du kan sette samme navn på stiklingene.

Frøplanter som viser seg å bli spesielt fine og er stabile over noen år, kan søkes navngitt i det offisielle registeret, som administreres av BGI (Brugmansia Growers International). På sidene deres ligger det info om hva som skal til, for å kunne få registrert en ny sort. Der finner du også en oversikt over alle registrerte sorter, med bilder og info om "oppdretter" mm. Jeg bruker disse sidene mye, for å verifisere stavemåte på navn og sjekke at sorter faktisk ER registrert og ikke bare et navn noen har satt på en plante, fordi de syntes det passet. 

Her er 2 modne pollenbærere fra en blomst

Det skjer av og til at insekter i hagen bestøver, om man har flere sorter som blomstrer samtidig. Men som oftest må man hjelpe til litt selv, om man har lyst på frøkapsler og muligheten for å drive fram nye planter, fra egne frø. Da kniper du av en pollenbærer fra en plante og dytter denne bort i arret på en blomst på en annen sort. Om du skal være sikker på at blomsten ikke blir bestøvet ytterligere, av et insekt, setter du en vaskepose utenpå blomsten, fram til den visner. Da har du kontroll på hvem som er morplante og hvem som er "far"/pollendonor. Hvis bestøvingen har vært vellykket vil stilken og det grønne hylsteret, bli hengende på planta, etter at blomsten visner. Merk gjerne stilken på den bestøvede blomsten med en tape el.l. hvor du skriver på dato og hvilke 2 sorter som er krysset.

Pollenbærerne skal nå berøre arret, som er den lille hvite
 "knoppen"under pollenbærerne i den orange blomsten

Denne frøkapselen er fra en av mine planter,
for mange år siden. Høstet litt for tidlig,
men frøene var spiredyktige.

Om bestøvingen har vært vellykket, vil frøkapselen begynne å vokse. Hvor store de blir vet man aldri. Form og størrelse kan også variere litt i fht. hvilken sort man har. Det er flere grupperinger innen Brugmansia, som jeg ikke skal komme inn på her, men noen har lange smale frøkapsler, ahdre blir som en liten agurk, mens noen blir som en liten fersken, i fasongen. Felles for dem alle er at de bruker lang tid på å utvikle seg og ofte må frøkapsler, som blir dannet i løpet av sommeren, sitte på over vinteren, før de er modne. Når de blir myke og nesten litt råtne, er frøene helt modne.

Om man ønsker å få frø på sorter med doble/fylte blomster, må ofte blomsten splittes opp for å komme inn til pollenbærere og arr. Disse blir "aldri" bestøvet naturlig, siden insektene ikke finner veien inn til pollenet.

Selv om du bestøver en fylt blomst, med pollen fra en annen fylt sort, må du regne med at de fleste frøplantene blir enkle, hvite, rosa eller gule. Det er kun et lite fåtall av frøplantene som blir spesielle. Du skal derfor være tålmodig og ha god plass om drømmen er å drive fram en helt spesiell ny sort. Ønsker du deg en rosa, fylt og velduftende Engletrompet, er det sikreste å få tak i en stikling. Da vet du hva du får og slipper skuffelsen, når 50 frøplanter ender opp som "kjedelige" 😅Frøplanter vil alltid være navnløse (NOID). Du skal aldri gi føplanter samme navn som morplanta, da disse ikke er like, selv om de kan ligne. Frøplantene har gener fra både mor og far, akkurat som vi mennesker.

Umoden frøkapsel på Arborea

Men så er det jo slik da "Ingen regel uten unntak". Det er EN sort av Brugmansia som er frøekte. Arborea bestøver seg selv og frøplantene blir dermed lik morplanta og har samme navn. Denne setter godt med frøkapsler, om man ikke kniper dem av, for å fremme mer blomstring. Frøkapselen til Arborea kan minne om en liten fersken. Myk og hårete på utsiden. 

Arborea er spesiell på flere områder. Den er i den kalde gruppen og tåler litt mer kulde og skygge enn de i den varme gruppen. Blomstene er hvite, fhv. små og enkle. Dufter vanilje. Arborea er gjerne den første i blomst om våren og den siste som gir seg om høsten. Den har ikke de store, voldsomme blomstringene, men blomstrer mer jevnt og trutt, med noen blomster, nesten hele tiden.

Brugmansia Arborea

Mini Engletrompet - Iochroma - Acnistus en litt ukjent planteskatt

I dag vil jeg slå et slag for en plante som jeg synes er alt for lite kjent og alt for lite brukt. Den kalles Mini Engletrompet både her i Norge og i de øvrige skandinaviske landene. Svenskene kaller den vel også for "Klockviol". Iochroma er en slekt av rundt 34 arter av busker og små trær som tilhører nattskygge-familien Solanaceae. Altså samme familie som Brugmansia, men allikevel ganske forskjellige. Leste nettopp at korrekt navn på Iochroma australe, faktisk er Eriolarynx australis, men at navnene brukes synonymt, så jeg holder meg til det enklere navnet, som jeg allerede kan, Iochroma Australe. Typisk for I. Australe er de små, trompetformede blomstene. De fleste andre artene har smalere, og lengre blomster, som gjerne sitter i større klaser. Blomstene er 3-7 cm lange og litt variable i formen. Noen er korte og mer klokkeformede, mens andre er lenger og smalere.

Iochroma er en plante jeg stiftet bekjentskap med for en del år siden. Lenge hadde jeg kun en, med nesten helt hvite blomster, som jeg byttet til meg i et hageforum. For noen få år siden kom jeg over en som solgte frø til planter i andre farger og jeg måtte jo prøve. Resultatet ble 3 nye farger av Iochroma australe, som nå har vokst seg til fine små trær. Det finnes navnesorter også her, men jeg har ikke navn på noen av mine planter og har valgt å bare bruke fargen, for å beskrive dem.  I dag har jeg Hvit, Purpur, Blå og en rosa, som nok er en litt annen art. Jeg har også en mørk blå, som nok er en Iochroma Tubulosa. Den har store klaser med ganske mørk blålilla, smale blomster. 

Jeg har inntrykk av at veldig mange som elsker Engletrompeten også blir glade i Iochroma, når de vet at de finnes. Derfor har jeg nå valgt å flytte disse over i gruppen Engletrompet i nettbutikken, i håp om at flere vil oppdage dem. 

Iochroma krever samme stell som Brugmansia, med mye vann og gjødsel. De får ganske stort rotnett, så de trives om de får litt stor potte. De kan enkelt klippes og formes til den fasongen man ønsker. Her behøver man ikke tenke på over/under Y. Blomstene kommer på nye skudd. Jeg liker å ha dem som små trær, med krone på toppen, så jeg lar 1 grein danne stamme og klipper toppen når den har ønsket høyde. Ønsker man å ha dem lave og buskete, er det bare å begynne toppingen av skuddene tidlig. På samme måte som man gjør med f.eks Fuchsia. Jeg har skrevet om oppstamming av Fuchsia i et annet innlegg tidligere. Framgangsmåten er den samme med Iochroma. 

Jeg overvintrer mine planter i drivhuset, sammen med Brugmansia og annet som ikke tåler frost. I løpet av vinteren slipper de bladene og når våren kommer ser de veldig døde ut. Men, plutselig skjer det noe og i løpet av kort tid strutter de av liv og vekst igjen. Om noen greiner dør tilbake, er det bare å klippe til frisk ved. Mine planter begynner gjerne å blomstre, mens de ennå står i drivhuset om våren. 

Om du har lyst til å prøve disse, finner du flere farger i nettbutikken

 

Første år med nettbutikk og eget firma

Brugmansia Miss september

Året går mot slutten og hagesesongen er definitivt over for denne gang. Det har vært en spennende sesong. Jeg brukte sist vinter til å lage, forberede og sette opp nettbutikken min, BlomsterKnatten. I mars 2021 åpnet jeg for bestilling av små planter av Engletrompet. Planter som var pleiet fra stiklinger gjennom vinteren 2020/21 og som nå hadde gode røtter og var klare for nye eiere. Spenningen var stor og pulsen høy, når jeg trykket på knappen og åpnet butikken min, for første gang.Ville alt fungere som det skulle? Var det nok interresse for plantene mine der ute? Hadde jeg gjort riktig i fht. rabatter, moms mm. Hva med kortbetaling og hvordan fungerte egentlig dette med Nets og Vipps for bedrift i praksis? 
Vel, kortbetaling og vipps hadde jeg ikke på plass fra starten av, så betaling var den første tiden via kontooverføring. Læringskurven var bratt, men bekymringene mine var heldigvis, i hovedsak, ubegrunnede.
Bestillingene raste inn og jeg begynte raskt å ane at det ville bli en travel sommer. Esker og tape ble kjøpt inn og aviser samlet inn fra her og der. I slutten av påsken pakket jeg alle bestillingene som var kommet inn i løpet av de første ukene. Det ble 2-3 turer til posten, med stappfull bil. Deretter var det plantepakking søndag og forsendelse mandag, de fleste helgene utover sommeren.

Hagen på Knatten ble den tapende parten denne sommeren, da tiden ikke strakk til, både til å stelle egen hage og å "leke" butikk. Av en eller annen merkelig grunn har ikke døgnet mitt mer enn 24 timer, hvorav 8 av dem brukes på ordinær jobb 4 dager i uka. Men alt i alt en strålende start, med mange blide kunder og hyggelige besøk i drivhuset gjennom sommeren.

Nå er alle de større plantene stablet i drivhuset for overvintring. Her holder jeg minimum 6-8 grader gjennom vinteren. Ikke noe ekstra lys, annet enn det lille dagslyset som er. Plantene går nesten helt i dvale i den mørkeste perioden og starter så smått og vokse igjen i februar. 
Nå er de fleste ferdig med blomstringen, så klippingen er i full gang. Det blir litt mer luft i drivhuset, når blomstene forsvinner og høyde og omfang reduseres.

I løpet av sesongen har jeg kjøpt og byttet til meg en del nykommere til samlingen. Om alle klarer vinteren, kan jeg skryte av å ha over 100 forskjellige sorter Brugmansia i samlingen min. Mulig jeg nå kan påberope meg å ha landets største samling, men dette er bare noe jeg tror. Mulig det finnes noen med flere? 

Produksjonen av stiklinger til sesongen 2022 er i full gang i kjelleren. Jeg klipper stadig litt av plantene i drivhuset og stikker fortløpende nye sorter i planterommet. Mange har allerede dannet røtter og begynt å vokse litt. Jobben utover vinteren blir å holde dem litt nede, slik at de ikke vokser ut av planterommet for tidlig. Det er bare å begynne og glede seg til en ny sesong

Nei, det er ikke frø i en knapt vissen blomst

Sommeren er her ganske snart og som de foregående år dukker det trolig igjen opp spørsmål om høsting av frø fra stauder og sommerblomster. For oss som har holdt på med dette i noen år, er det ganske logisk at frøhøsting må vente til frøene har modnet på plantene og frøkapslene begynner å bli brune og sprekke opp. De plantene som blomstrer tidligst, setter naturlig nok også frø tidlig, mens de som blomstrer i juli, neppe har modne frø før mot slutten av sommeren.

For nybegynneren derimot er ikke dette like lett å forstå. Det plukkes blomster og letes etter frø, over en lav sko. Stor er forundringen hos noen, over at pollenbærere, halvvisne kronblader, "arr" og så vidt bestøvede, små frø, ikke vil spire når de blir puttet i jord. Blomster som står i vase inne, setter heller ikke frø. Frø må vokse og modnes på morplanten, før de blir spiredyktige.

Frø hos plantene er som fostre hos dyr og mennesker. De blir bestøvet/befruktet og må vokse i en gitt periode, før de er levedyktige. Å plukke "frø" fra en blomst som knapt har visnet, kan sammenlignes litt med å ta en angrepille, dagen etter en fest, som gikk litt over styr.😉

Etterhvert lærer man hva man skal se etter og sånn ca. når frøkapsler er modne nok, til at de inneholder spiredyktige frø.
På bildet til venstre ser man små, påbegynte frøkapsler i midten av Peonene. Disse er ikke modne på mange uker ennå. Når de er modne sprekker kapslene opp og frøene blir synlige. DA kan man høste dem.  Peoner er imidlertid noen luringer. De danner ofte en haug med røde lurefrø. Innimellom disse ligger noen svarte blanke og minst ertestore frø, som er det som faktisk er noe å ha. Se her for bilder av både modne og umodne frøkapsler på Peon.

Valmuer er en plante jeg ofte ser folk plukker frøkapsler fra, når kronbladene bare så vidt har falt av, lenge før de er modne nok. Når frøkapslene på Valmuene er modne, åpner de seg litt i kransen øverst og frøene rasler inne i den runde kula. Da kan man tømme frøene ut. Kapslene kan ofte tas inn litt før de er helt modne, og ettermodnes inne, f.eks. hengende i en tråd med en fiberpose el.l. rundt, for å fange opp frøene. Bildet viser en moden frøkapsel. Når de står slik, kan de klippes av og tømmes i en boks, eller i neven.

Det er ikke alltid så lett, for et utrenet øye, å vite hvor man skal lete, eller hvordan frø og frøkapsler ser ut på de forskjellige plantene. Men med litt øvelse og erfaring blir det mer selvfølgelig og egentlig ganske logisk og enkelt å finne ut av. 

Petunia/surfinia f.eks. er en plante vi ofte lærer at vi må knipe av hele blomsterstilken på, for å fremme mer blomstring. Det er vel og bra, men om vi ønsker å samle frø av disse, kan vi jo ikke knipe av den delen der frøkapslene blir dannet. Når sommeren er på hell, lønner det seg derfor å IKKE knipe av noe på disse plantene. La dem bare stå og napp evt. bare ut selve den visne blomsten, slik at det ser penere ut. Etter en tid vil du kanskje finne slike små kuler, inni der blomsten satt. Når disse begynner å bli litt brune og kanskje åpner seg litt, kan du høste dem og tørke dem ferdig inne, f.eks. i et kaffefilter. Det er mengder av frø i et slik liten kapsel.

Frøsamling er en treningssak og man lærer stadig mer. Etterhvert som man har holdt på noen år, lærer man seg å se hvor frøene sitter og om frøkapslene/frøene er modne nok til å høstes.

Frøstand på en avblomstret ridderspore. Straks klare for å høstes.

Cuba 2018 - Isla de la Juventud

I serien reisebrev fra Cuba har jeg lyst til å hoppe til slutten av vår 16 dagers tur. Da turen ble planlagt var jeg veldig klar på at om vi skulle til Cuba, skulle vi ha noen dager i bade- og turistbyen Varadero, langs nordkysten av Cuba. Varadero var vel nesten eneste byen, utenom Havanna, som jeg kjente til på øya, så dermed var det en naturlig tanke.
Heldigvis bestilte vi ikke noe konkret der, i første omgang, men vi brukte tiden fram mot avreise på å orientere oss litt på nett. Vi googlet, tittet på kart og leste andre sine erfaringer. Fortsatt bestemt på at de siste dagene i ferien ville vi ha "badeferie", men ikke lenger SÅ bestemt på at det skulle bli i Varadero. Late dager, sol og turkis hav, var hovedmålet. Bare noen dager før avreise fant vi Isla de la Juventud, som ligger utenfor sydveskysten av Cuba. Dette så ut til å være spennende, litt anderledes og ikke minst, vesentlig mindre turistpreget enn Varadero. Isla de la Juventud blir markedsført (i den grad Cuba markedsfører noe som helst) som et eldorado for dykkere fra hele verden. Her er det store områder med flotte dykkesteder. Store deler av øya er nasjonalpark.

Det var mulig å komme seg ut til øya, enten ved å ta ferge fra fastlandet, eller fly fra Havanna. Fergen gikk fra et litt gudsforlatt sted langs kysten, hvor det ikke umiddelbart var noe overnattingssted å finne.Vi endte derfor opp med å reise tilbake til Havanna og velge lokalfly. Eneste ledige var da billetter på morgenavgangen, som skulle gå fra Havanna kl. 07.00. Det ble tidlig opp og drosje til flyplassen kl. 04.00. Det var ikke mange turister blant de reisende denne morgenen, men vi fant nå skranken, fikk sjekket inn og satte oss til å vente. På en skjerm i avgangshallen stod det ingen avganger, kun ankomster. Langt om lenge dukket avgangen opp på skjermen, i rute. Vi ventet og ventet og ventet litt til, uten at noe skjedde. Når klokken nærmet seg 08.00 kom det plutselig opp "forsinket" eller noe lignende, på skjermen. Alt var jo på spansk, og det er ikke vår sterkeste side. Vi ventet enda litt til, før en kar kom ruslende og forklarte at flyet var forsinket pga "weather conditions", men vi skulle reise så fort som mulig..... "Weather conditions" hva innebar det da tro? Været var jo ikke spesielt dramatisk i Havanna denne morgenen. I etterkant fant vi ut at det trolig var tåke ute på øya, som gjorde at det var vanskelig å ta av/lande, som var årsaken. Litt smånervøse for om vi i det hele tatt ville komme oss avgårde, ventet vi enda litt til. Til slutt måtte vi ha noe å bite i og jeg fikk fanget et par halvtørre sandwitcher og en cola. Da klokken var litt over 10.00 begynte det å skje ting. Jammen meg fikk vi gå ombord og flyet vendte nesa sørøver. Flyplasser er jo generelt drepens kjedelige og en liten, sliten, innenlandsterminal på Cuba, er ikke det stedet man helst tilbringer en formiddag.
Noen timer senere enn opprinnelig tenkt, landet vi på den minste flyplassen jeg noen gang har sett. Her ble vi guidet inn i en liten ankomsthall, med et bagasjebånd som knapt var 5 meter langt.
Mens vi ventet på bagasjen kom ei lita dame i sykepleieruniform bort til oss og skravlet i vei på spansk. Vi forstod etterhvert såpass som at hun skulle notere hvor lenge vi skulle være, hvor vi skulle bo og hva vi gjorde der. Temperaturen i panna ble målt, passene sjekket og vi fikk passere.

Utenfor ble vi raskt oppsøkt av en smilende kar, som tilbød transport til hotellet. 30 cuc=30$ skulle han ha, for en snau times kjøring over til andre siden av øya. Kjøretøyet var, ikke overraskende, en fhv. skranglete versjon av en gammel amerikaner, med leopardmønstret setetrekk og ødelagte fjæringer. Det var en interessant tur, gjennom fhv. øde områder. Vi ble stadig mer spent på hva som ville møte oss, når vi kom fram.

Vi burde nok ha undersøkt LITT mer før vi valgte hotell, men vi endte nå opp på Hotel Colony, siden vi faktisk trodde det var øyas eneste hotell. Dette skulle være et hotell som var mye brukt av dykkere og vi hadde vel sett for oss at det kom til å være litt liv her, samt at det var gode muligheter for bading og snorkling. Det viste seg senere at det var et par hoteller/moteller til, som nok lå mer sentralt på mer bebodde områder av øya. Hotel Colony var stedet vi valgte, men som gud trolig forlot, for lenge siden. 

Da vi ankom stod det 3 damer i resepsjonen og tok imot oss. De hadde ventet SÅ på at vi skulle komme. Knapt et menneske var å se noe annet sted... Et par stykker lå ved bassenget og det puslet en kar i baren like ved.

Vi hadde bestilt hotellrom, men oppgradering til bungalow kostet 10 cuc pr. døgn, så vi "slo på stortromma" og valgte det. Akkurat det angret vi ikke på. Vi fikk en stor, romslig bungalow, i første rekke mot stranden, havet og solnedgangen. Omgivelsene var flotte, bungalowen fin, om enn litt sliten og vi kjente roen senke seg, etter en litt stressende morgen, med litt nerver og venting.

Det var halvpensjon (frokost og middag) i hotellprisen, men lunsj måtte vi kjøpe i bassengbaren. En lokal helstekt fisk, ris med brune bønner og litt salat, smakte helt OK, men ølen var nok det beste. Cubanske mat er generelt ikke noe å skrive hjem om, men vi fikk nå i oss det vi trengte for å stoppe romlingen i magen.
Bassenget og bassengområdet var, som det meste på Hotel Colony, slitent og lite vedlikeholdt. Hullete og rustne parasoller, mosegrodde heller og slitne solsenger. Uansett var det helt OK å lande ved bassenget, med et par kalde pils og nyte ettermiddagssola. Det gikk etterhvert opp for oss at baren stengte kl. 18.00. Så om vi skulle ha noe mer der, måtte vi bunkre. Andre muligheter for handling fantes jo ikke på denne litt gudsforlatte plassen. Vi bunkret noen øl og et par mohito til å ha på rommet og tilrakte en fredfylt kveld med å nyte utsikten, solnedgangen og rusle barbeint på stranda.

Etterhvert var det tid for middag... Litt spente ruslet vi bort til hotellet og fant etter litt leting ut at middagen ble servert i noe som tidligere hadde vært hotellets casino. Et innvendig rom, som kunne minne litt om en spisesal på et internat el.l. Det vi trodde ville være middagssalen, med plass utendørs og gode vinduer, var lukket og stengt. Der var vi, alle hotellets gjester. Oss 2, et par fra Russland og ei engelsk dame, som reiste alene. Maten var sådær, men servitøren viste seg å være en særdeles sosial og trivelig fyr, med gode språkkunnskaper. 

Her fikk vi info om både hotellet og hvilke muligheter som fantes for aktiviteter i området.

I løpet av kvelden forstod vi at å sitte på hotellområdet hele dagen, ville bli drepens kjedelig. Så ved frokosten dagen etter, bråbestemte vi oss for å hive oss med på snorklingstur med en lokal båt. Sekken ble pakket med badetøy og vi kastet oss på bussen, med knappest mulig margin. DET ble en avgjørelse vi ikke angret på, som jeg skal fortelle om en annen gang.

Utsikten fra terrassen vår.