"Serpentine Dance" by the Lumière brothers

Det er godt mulig at jeg har sluttet å blogge, men da jeg så denne filmen av Lumièrebrødrene på NRK programmet Hovedscenen: Dansefilmenes historie, måtte jeg bare "samle" på den... Og beste måten å gjøre det på er å blogge filmen. 

Jeg er i utgangspunktet glad i filmsnuttene laget av Lumièrebrødrene. Men denne filmen var noe helt annet enn deres kjente opptak av arbeidere som forlater fabrikken etter endt arbeidsdag og toget som ankommer stasjonen. Jeg har alltid tenkt på dem som dokumentarsjangeren forfedre, men jeg synes altså at denne filmen viser en så bra og annerledes side av arbeidet deres at jeg ble litt månebedotten.

Filmen kalles The Serpentine Dance, og ble filmet i 1899. Opptaket viser en kvinne som danser i store, flagrende gevanter. På scenen ble det brukt lys med ulike farger, som endret nyanser på klærne underveis i dansen. Men da dette fargespillet ikke lot seg formidle med sort-hvit film, kom filmskaperne opp med en løsning med nærmest magisk effekt. Hvert eneste bilde er håndkolorert. Jeg synes det gjør filmen så utrolig vakker.

Kilde

Og nå har jeg fanget denne lille skatten her på bloggen, og er fornøyd med det...

Første vårdag

... og jeg mimrer litt fra fjorårets lille vårtur til Berlin:

Nå håper jeg på mange og fargerike vårdager i egen by!

God morsdag!

HONY

En liten anbefaling for deg som liker gode bilder, hverdagsfilosofi og solidaritet; sjekk ut Humans Of New York.

"I’m wearing really plain looking underwear."

"Seen in Chinatown"

BREAKING: Yeti spotted on 3rd Avenue, heading South.

Humans of New York (Hony) drives av fotografen Brandon som startet prosjektet i 2010, med et mål om å ta bilder av 10.000 new yorkere for deretter å plotte portrettene deres på et kart. Men etter å ha vandret gatelangs, fotografert og kommet i snakk med tusenvis av mennesker begynte prosjektet å endre karakter. Brandon begynte å samle små sitater og historier fra alle han møtte, og publiserte dette sammen med portrettene.

Jeg følger HONY på Facebook, og må innrømme at mine venners profiloppdateringer ikke har en sjans i forhold til hans innlegg. De er en daglig kilde til humring, filosofering, medfølelse og virkelighetsorientering.

Noen av postene er virkelig triste og hjerteskjærende...

"Do you remember the saddest moment of your life?"
“When I realized that I hadn’t killed myself, and I was still alive.”

Men de fleste er små og velkomne hverdagsglimt.

"We’ve been best friends since 1967."

Humans of New York er herved anbefalt!

Mr. Bjella og Mr. Hauge

Har vært på mini-konsert med Stein Torleif Bjella på Bergen Offentlige Bibliotek i dag. Det var bra, det! Jeg blir så glad av gode tekster og fine mannen.

"Du vil kje sakne det du forlét
for eg ska kysse so jesus gret.
Du er redd vegen bli for lang.
Du har kje sett meg når eg legg på sprang.
Kan eg få vegrett heim til deg?
Du skal få bruksrett på heile meg.
Eg kan smile og bli forbanna.
Er teatralsk om ikkje anna.

Når du kjem med heile deg. Det er kje te å halde ut.
Hjarta dele seg. Romantikken gjer meg sjuk."

- utdrag fra Romantikken gjer meg sjuk fra Vonde Visu (2011.



Berømmelsens pris? Plagsom publikummer som tar dårlige bilder-
og attpåtil publiserer dem på nett... (men det er IKKE min blitz som blinder
mannen - det får en overivrig lyskaster ta eneansvar for.)

Før Mr. Bjellas sang kilte øre og sjel, samtalte han og Eirik Kydland, redaktør i musikkmagasinet ENO. Og for en fin samtale.. Jeg ble virkelig inspirert. Blant annet bestemte jeg meg for å fordype meg i Olav H. Hauge.(Her burde jeg kanskje ha en fin overgang eller forklaring på hvorfor, men jeg skriver dette først og fremst for å huske min nye ambisjon).

Jeg har selvsagt kjennskap til diktet "Det er den draumen", men dessverre stikker ikke min kjennskap til dikteren dypere enn som så. Men fader, der er et fint dikt da...

Det er den draumen
Det er den draumen me ber på
at noko vidunderlig skal skje,
at det må skje -
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at kjeldor skal springa -
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

- Olav H. Hauge -

Men anyhow; nå vet dere hva jeg skal lese fremover. (Liker å holde omverden oppdatert når jeg har flotte planer!).

Og en ting til: Anbefaler konsertserien Huslyden som arrangeres av Bergen Offentlige Bibliotek, hvor ulike band velger en utgivelse fra musikksamlingen, tar den med i øvingslokalet og returnerer og fremfører egen tolkning av musikken. Hurra for Biblioteket!

Og en siste ting: Hurra for Mr. Bjella og Mr. Hauge!


 

Innestengt eksponeringsbehov

Har prøvd å holde meg unna bloggen, for det har vist seg å være en helt klar sammenheng mellom hyppigheten av innlegg og hyppigheten av besøkende.... Tallene er omvendt proporsjonale!? Det er flere og flere som titter innom her, men bare så lenge jeg forholder meg helt i ro. Idet jeg poster et innlegg, minsker interessen betraktelig. Tallenes tale er altså klar- mine innlegg svekker bloggens karisma (Ja- jeg fornekter meg ikke, og velger meg et såpass sterkt ord som karisma).

Nå har det seg slik at jeg er fornøyd med noe jeg nylig har laget, og det har umiddelbart ført med seg et sterkt bloggebehov. Jeg simpelthen må vise hva jeg har klart å lage (Pluss; det er uansett ikke snakk om svimlende besøkstall jeg forhindrer med et innlegg...)

Se, hva jeg har laget!!



Et revekostyme!! Lille, søte Revhette..

Oj oj oj!! Også et så passende kostyme da - fra reveåret 2013.(Ja, jeg har klart å holde meg helt siden nyttårsaften, da revehetten ble ferdigstilt!) Genser ble riktignok strikket i begynnelsen av 2013- til min sønn, men koblet med vakreste revehetten ble min datter en velutrustet nyttårsbukk. Hetten var veldig lett å lage, selv om jeg selvsagt kuttet alle de svinger jeg møtte på, både reelle og innbilte, og jeg tipser villig om oppskriften fra Du store alpakka


Det var det. Nå har jeg skrytt! Og jeg kan sette meg vel til rette mens besøkstallene stuper...

Sesongstart

Skulle gjerne vært her og badet:

Men man får gjøre det beste ut av det man har tilgjengelig...

... og derfor badet jeg her. I går. I januar. Første halvdel av nevnte måned, for å være presis..

Min norske badesesong er altså herved startet!! (Og muligens også avsluttet)

Se!! Is og snø!!? Vakkert som bare det... - å se på!

Jeg fatter ikke at jeg gikk uti!? Men min søster utfordret meg- og da hun klarte det, måtte jo jeg også gjøre det! Barnslig nok.

Men det er jo godt med alt som er gjort- da kan jeg krysse *check* for den aktiviteten. Badings i norsk fjord unnagjort på få minutter. Mulig at 2014 vil bli et effektivt år!?