Livstegn

Titt inn på mammamona.no for å se hva vi driver med om dagen :)

Jeg er i gang

Nå har jeg startet bloggingen på mammamona.no Velkommen inn for å se hva vi har gjort i helgen :)

Ny start

Sponset innlegg

Ohlala, det var ikke bare bare å lage Wordpress blogg. Jeg har svettet godt over macèn de siste dagene, og vært passelig irritert over Wordpress-temaer som ikke er sånn som jeg vil ha de. Jeg er fortsatt ikke helt fornøyd med resultatet, men nå gidder jeg ikke å styre mer med det. Ikke i dag ihvertfall, jeg kommer sikkert til å gjøre noen endringer etterhvert. Men jeg synes selvsagt at det er veldig hyggelig om dere har lyst til å følge meg videre på ny plattform! Der skal det være lettere å legge igjen kommentarer også - hint, hint ;)

Velkommen inn til mammamona.no

PS: Som Netflix ambassadør syntes jeg at jeg også må nevne at i dag er det visst premiere på dokumentaren om "Amanda Knox". Den har jeg tenkt til å få med meg i løpet av helgen!

God helg ønskes herfra!

Working on it..

Jeg begynte visst arbeidet med å lage en ny blogg med en gang. Den er ikke oppe og går enda, men veldig snart. To be continued..

So long

Jeg har lenge tenkt at jeg skulle legge ned denne bloggen. Planen var jo at jeg skulle drive med dette til eldstemann skulle begynne på skolen. Så nå er jeg jo over et år på overtid allerede! Men så synes jeg liksom at det er litt koselig med denne bloggingen også. Jeg liker jo å ta bilder og å vise de frem, og så er det hyggelig at familie og venner kan følge litt med på hva vi driver med. Dessuten så tenker jeg også at det må være gøy for barna å lese tilbake når de blir voksen. Ja, og så er det jo morsomt å få være med på diverse eventer og å få prøve ut noen produkter i ny og ne også. Så derfor har jeg ikke klart å legge det helt bort.

Men nå har jeg bestemt meg for å legge ned bloggen. Spørsmålet er da hva jeg skal gjøre videre!? For jeg tror liksom at jeg har lyst til å fortsette litt til allikevel. Men da i en litt mer anonym utgave. Jeg har forsåvidt følt meg forholdsvis anonym her også, og ingen havner inn her av å google navnet på noen av oss. Og jeg føler at ikke at jeg har lagt ut noe som jeg ikke kan stå for eller som jeg tror at kommer til å skade barna på noe vis. Men det er klart at i en viss alder så er jo det meste flaut.

Så da er spørsmålet hvor jeg evt. skulle åpnet en ny blogg? Jeg tenkte egentlig å åpne en wordpress-blogg. Men det var jo rimelig avansert. Eller?? Haha, og det er jo igrunn nyttesløst å spørre her, siden de aller fleste som jeg kjenner ikke klarer å legge igjen kommentarer her lenger. Men hvis noen har noen tips eller innspill, så gi gjerne et pip på et eller annet vis :) Er det forresten bare min blogspot-blogg det er nesten umulig å kommentere på, eller gjelder det alle blogspot-blogger? 

Og sånn går no dagan

Her i huset er det lite nytt å berette om. Tiden flyr som alltid litt for fort avgårde, og vi rekker ikke å kjede oss. Barna trives heldigvis godt både i barnehagen og på skolen og vi har generelt lite å klage på. Jeg tenker stadig at jeg kan skrive noe om at jeg synes det høres fint ut med leksefri skole, hva jeg tenker om kroppspresset i samfunnet, kjøpepress blant barna, dele gode middagstips eller bare å forkynne enda mer om at man må nyte hver dag man er så heldig å leve sammen med sine kjære. Men så blir det gjerne med tanken, for det er liksom alltid så mye annet som tar opp tiden min.

I dag skal jeg ihvertfall komme med et aldri så lite tips. For denne Pokemon go farsotten som har tatt verden med storm, den er jo ikke så dum altså. Her er ihvertfall barna ute på 1-2-3 hvis vi spør om vi skal ut og gå tur om dagen, og hva er vel bedre enn det??

Barseltid

I går fikk vår niese en vakker liten guttebaby, hipp hurra! Og jeg må bare innrømme at jeg er litt misunnelig. Tenk at man aldri skal få oppleve den fantastiske barseltiden igjen.. Selv med forferdelige etterrier, vonde toalettbesøk, brystvorter som er så såre at man må stålsette seg hver gang babyen skal spise og knapt noe søvn i det hele tatt, så er det i mine øyne ingen tid i livet som er bedre!!! Jeg håper dere får nytt barseltiden deres, Vilde. Vi gleder oss sånn til å hilse på!

Fantastisk høst

For en fantastisk høst vi har!!! Hvem skulle vel trodd at vi var midt i september? Det kunne like gjerne vært juli, ihvertfall hvis det ikke hadde vært for at det er litt kaldt tidlig om morgenen.
På bildet nøt jeg fem minutter ute i solen før middagen måtte lages. Jeg passer alltid på å nyte fine små øyeblikk i hverdagen, man vet jo aldri når det snur. Husk at livet er kort og at man må nyte det mens man kan!!

Alenetid

Hvor ofte er det man har skikkelig alenetid som småbarnsmor?? Det er ikke ofte her ihvertfall. De dagene jeg har fri og barna ikke er hjemme går nesten utelukkende med til å vaske, rydde, sortere klær eller annet forefallende som må gjøres. I dag har jeg hatt helt fri, og jeg har nesten ikke gjort noe som helst. Halleluja, så deilig!! Jeg har satt på to vaskemaskiner, brettet noen få plagg, tatt av sengetøyet på sengene og satt på oppvaskmaskinen. Ellers har jeg surfet på nettet, redigert noen bilder, sittet ute i solen, drukket en kaffe latte, drukket en iskaffe, spist frokost, lunsj og mellommåltid og bare slappet av. Jeg har ikke det minste dårlig samvittighet for barna som er i barnehagen og på skolen, og jeg har ikke tenkt til å hente de et minutt før kl 15.30. Livet altså, det er ganske så fint!!!

Seks år

I dag har vi feiret seksårsdagen til sønnen til en god venninne av meg. Dessverre så fikk han aldri oppleve seksårsdagen sin selv. Venninnen min har ønsket at bursdagen hans feires med å sende opp ballonger, så det har vi gjort på denne dagen de siste årene.

Hvert år har jeg fortalt barna historien om venninnen min i Australia og den søte gutten hennes som ble påkjørt av en bil. De får også se bilder av han og så snakker vi om at mammaen hans håper at han sitter i himmelen og tar imot ballongene som vi sender opp. De synes at det er en fin ting å gjøre og er alltid like ivrig på å komme seg ut med ballongene.
I dag har ihvertfall jeg klemt litt ekstra på barna og sagt hvor høyt vi elsker dem. Det håper jeg at dere gjør med deres barn også!!

Happy birthday, Harry!!

Hverdagsstress

Ohlala, i dag kjente jeg på hverdagsstresset her. Jeg var på et jobbmøte på den andre siden av byen i dag, og visste at jeg ikke hadde mulighet til å rekke barnehagen. Det hadde heller ikke far i huset mulighet til, da han også måtte jobbe sent. Heldigvis fikk vi ordnet med at broren min hentet eldste og yngste mens en venninne tok med seg mellomste. Det var bare det at da jeg kom for å hente de rundt kl 18 så var de så fornøyd med å være der de var at de var lite fornøyd med å bli hentet. Og da vi endelig svingte opp i oppkjørselen her kom jeg plutselig på at storebror hadde sin første svømmetrening ti minutter senere. Heldigvis var pappaen i huset rett rundt hjørnet, så vi kunne kaste oss i bilen og kom ti minutter for sent til svømmingen. Puh, da var det en svett og sulten mamma som satt på sidelinjen og så på! Heldigvis så har jeg verdens beste samboer som lagde dødsdigg kyllingpai mens vi var borte. Så da vi kom hjem var minstemor i seng (hun hadde riktignok ikke sovnet, og kom opp x-antall ganger mens vi spiste) og paien var ferdig.

Jeg må si at jeg er fornøyd med å bare jobbe 50% om dagen altså. Det er ufattelig deilig å slippe sånn stress som det der hver dag! 

Vaskerom

Jeg er så fornøyd med det nye sorteringssystemet som vi har fått på vaskerommet vårt. Tidligere har jeg alltid pleid å sortere klesvasken utover gulvet der nede. Men etter at vi pusset opp kjelleren, så blir jo plutselig badet der nede brukt mer enn når vi har overnattingsgjester. Og da kan det jo være hyggelig at det ikke ligger hauger med klær på gulvet..

Det var faktisk mannen i huset som foreslo at vi kunne bruke en Kallax hylle fra Ikea. I den som har åtte kurver får jeg akkurat nok til de forskjellige sorteringene mine, og hver kurv tar akkurat en klesvask. Så når kurven begynner å bli full så er det bare å hive det inn i vaskemaskinen. Ja, og så ser det jo så ryddig og fint ut der inne, selv om det er fullt av klesvask som venter på å bli vasket, yey!!

Smoothie time

Hos oss er alle barna veldig glad i smootie. Og det er jo så lettvint å lage, så vi har stadig smoothie som ekstra kos til kveldsmaten eller lunsjen. Siden jentene i huset ikke alltid er like flinke til å spise, så hender det at jeg prøver å lage smoothien til et lite måltid. I går prøvde jeg meg på en ny kombinasjon, som falt i smak hos alle tre. Jeg sier selvsagt ikke noe om hva jeg har i smoothien (annet enn de mest opplagte ingrediensene), og gnir meg fornøyd i hendene når de liker spesialsmoothiene mine.
Oppskrift på gårsdagens smoothie er som følgende:

- En banan
- En passelig mengde frosne jordbær
- 1/2 avokado
- En liten skvis av en lime
- Ca 1-2 dl cottage cheese
- En liten neve havregryn
- Eplejuice til passelig tykkelse

Tips til deg som snart skal føde

Om veldig kort tid så blir jeg gammeltante. Jeg har jo vært gammeltante i noen år allerede, men nå er det en niese som venter sitt første barn. Og det er jo liksom litt annerledes, for at er det hun som skal gå igjennom en fødsel, i steden for en kjæreste av en nevø som det har vært de andre gangene. Så her om dagen begynte jeg å pepre henne med gode råd for fødselen. Haha, er det ikke fint hvordan alle erfarne mødre vil komme med alle sine beste råd??? Jeg husker godt hvor overraskende jeg syntes det var da jeg var førstegangsgravid og oppdaget at alle damer som hadde barn hadde lyst til å dele sine fødselsopplevelser og sine beste tips. Men jaggu blir man ikke sånn selv også..

Og etter å ha skrevet meldinger med gode råd til henne, så fant jeg ut at dette måtte jeg jo bare få inn i et eget blogginnlegg. Så her kommer mine beste råd for fødselen til de som ikke har født enda:

• Det gjør vondt å føde! Forbered deg på at det kommer til å gjøre så vondt at du tror at du skal dø. Det gjør det nemlig for veldig mange, og hvis du er så heldig at du ikke tror at du skal dø underveis så kan du ta det som en positiv overraskelse! Jeg var så heldig å få den hyggelige overraskelsen da jeg fødte vår første, det ble aldri SÅ vondt som jeg trodde at det skulle bli.
• Hold deg i bevegelse så lenge du orker når fødselen er i gang. Gå en tur og tenk på noe fint!
• Ikke stritt imot smertene!!! La kroppen jobbe og prøv så godt du kan å slappe av.
• Når smertene setter inn som verst må du huske på å puste. Fokuser bare på å puste; dype drag - inn gjennom nesa og ut gjennom munnen - inn gjennom nesa og ut gjennom munnen
• Tenk på at du snart er ferdig! For hver rie er det en mindre igjen...
• Hør på hva jordmoren kommer med av råd, men si ifra hvis det er noe du ikke ønsker eller føler at du klarer! Et av de beste rådene jeg følte at jeg fikk var å blåse som om jeg skulle blåse ut et lys når hodet til babyen stod i åpningen. 
• Ja, og det er sykt vanskelig å ikke presse når hodet står i åpningen og jordmor ber deg om å holde igjen til neste rie. Men det er for at du ikke skal revne hele veien ned, så prøv så godt du kan!

Det var de tingene jeg kom på for øyeblikket. Det er sikkert flere ting som ikke hadde vært dumt å få med, så kom gjerne med tips om dere andre har noen gode råd! Og masse lykke til til alle som skal ut i ilden snart!! Det er GØY å føde, selv om det gjør forferdelig vondt. Jeg skulle gjerne født igjen og igjen og igjen og igjen...

Noen dager..

Når dagen starter med at syvåringen har rotet bort bilnøkkelen på vei fra gangen og inn i bilen, sånn at du ender med å komme ti minutter for sent til skolestart etter å ha endevendt hele bilen, gangen og oppkjørselen, da bør man jo skjønne at resten av dagen ikke kommer til å bli av de beste. Eller jeg hadde forsåvidt en fin dag på jobb, sånn sett bort i fra at jeg var veeldig trøtt etter å ha hanglet den siste uken. Så da kollegaen min og jeg fant ut at vi skulle avspasere den siste halvtimen var jeg strålende fornøyd. Det varte helt til jeg kom på SFO og det viste seg å være svært lite populært å komme før tiden for å hente. Og så toppet det seg liksom da fireåringen fikk besøk og nektet å låne bort tusjene sine. Det endte til slutt med at jeg fikk en panne skallet rett i nesa (jeg tror riktignok at det ikke var med vilje) og at toåringen skrek av sult og utmattelse etter en lang dag i barnehagen innen jeg klarte å få middagen på bordet her. Og da far kom inn av døren lurte han på hvorfor jeg ikke bare serverte pizzarestene fra søndagen som stod i kjøleskapet. Neeei, jeg hadde såå lyst til å lage middag så da gjorde jeg heller det...