Det er alltid like deprimerende at en flokk med 50 sidensvans flyr forbi, setter seg i treet rett over nettet, spiser litt av rognebĂŠrene du har lagt ut,
og flyr videre… Derfor tenkte jeg at det var pĂ„ tide Ă„ gjĂžre et lite stĂžt for Ă„ bedre situasjonen. sĂ„ problemet er altsĂ„, det merkes litt lite sidensvans i Norge;
Og det har denne mannen tatt konsekvensene av og gjort noe med:
Bilde av en FornĂžyd Jon Evenrud som er ideskaperen bak opplegget og den ivrigste sidensvansmerkeren i Norge pr dags dato. (jada jeg vet at det er ringtrost (
Turdus torquatus), men jeg hadde ikke bilde av Jon med Sidensvans, sÄ et par skarve ringtrost fÄr gjÞre nytten) Foto: Trygve Danbolt
Og denne mannen fÄtt nyte godt av opplegget til Jon:
Bilde av forfatteren med et knippe nymerket sidensvans (
Bombycilla garrulus) klar til slipp i november 2008) Foto: Jon Evenrud
For Ä illustrere hvor effektivt Jons opplegg egentlig er har jeg fÄtt fatt i noen tall som viser hvor mange sidensvans Jon har merket, og hvor mange som er merket totalt i Norge:
| Ă
r | Antall merkinger
hos Jon | Totalt
i Norge |
| 2010 | 900 | Ikke tall |
|---|
| 2009 | 686 | 828 |
|---|
| 2008 | 1580 | 2227 |
|---|
| 2007 | 522 | 1228 |
|---|
| 2006 | 620 | 878 |
|---|
Kilde Jon Evenrud og Alf Tore MjĂžs
AltsÄ er over 50% av Sidensvansen som er ringmerket i Norge de siste Ärene, ringmerket i hagen til én ringmerker i Norge. Det er i grunnen ganske rart siden sidensvansen finnes over hele landet nord til kirkenes (Norsk vinterfuglatlas 2006)
SÄ var det oppskriften pÄ suksess:
Utstyr:
- 1. stk boomplaster
- 1 stk CD med sidensvanslokkelyd(”fuglelyder” av Sten Wahlström Naturvernforbundet 1995
- Valgfritt antall SmÄfuglruser med forlengede innganger ca 10 cm, og litt stÞrre enn pÄ spurvefugler, vaderinnganger blir for hÞye, men kan godt bare plomberes litt i overkant.
- En fryser full av rognebĂŠr
- 30mm mistnett med tynn trÄd
- Friserte rognebÊrtrÊr eller rognasal (trolig fungerer ogsÄ andre trÊr og busker
FremgangsmÄte.
- Bestill minimum 2 stk 30mm mistnett med tynn trÄd fra http://www.naturogfritid.no/ god tid i forveien da det tar om lag 6 mÄneder fÞr nettene kommer.
- Lag til ruser med 10X10 cm Äpning, lag tunnelen inn ekstra lang slik at de ikke finner ut igjen. Jo stÞrre hull det er i nettingen dess mindre skeptiske blir fuglene, men er det snÞ og rognebÊr og en sidensvans har gÄtt i fella, da kommer resten ogsÄ!
- Bestill naturvernforbundets cd med fuglelyder ” fuglelyder” av Sten Wahlström ogsĂ„ pĂ„ natur og fritid. Finn frem til spor 20 pĂ„ CD B. Andre lydopptak fra Europa er prĂžvd ut, men har liten eller ingen effekt.
- Friser en rekke med busker eller trÊr slik at de blir om lag 2 meter hÞye. Disse brukes til Ä henge rognebÊrene pÄ.
- HÞst rognebÊr gjerne hele klaser og smÄ grener med mye bÊr slik at det gÄr greit Ä henge opp i buskene. Fyll opp en stor fryser slik at du har et godt forrÄd til vinteren. Plukk mye i Är med mye bÊr, i dÄrlige Är er det vanskelig Ä finne nok, og da har bÊrene enda stÞrre effekt. En greinsaks med langt skaft er et godt hjelpemiddel til plukkingen.
- Sett ut rusene pÄ bakken, fyll rognebÊr inni, og strÞ noen utenfor pÄ bakken.
- Sett opp nettene i en V rundt de friserte buskene (Se tegning) og heng rognebÊr opp i busken, eventuelt legg ut pÄ et foringsbrett.
- Sett ut Boomblasteren like ved nettet, gjerne med litt guffe pÄ
- Hold nettet under oppsyn, nÄr det kommer en flokk sidensvans sÄ vent til hele flokken har gÄtt i rusa eller nettet, det tar som regel ikke mer en 30 minutter fra flokken peiler seg inn pÄ rognebÊrene til de sitter i nettet.
Under her har jeg prĂžvd Ă„ tegne opplegget sett ovenfra:
Litt om omrÄdet til Jon,
Ringmerkingen foregÄr i hagen til Jon, og det er i utgangspunktet ikke en spesielt god lokalitet. Opplegget er ikke mer en 10 meter fra husveggen.
Det er Äpen plen, med to store epletrÊr tegnet som grÞnne kryss pÄ tegningen, i nÊrheten. Disse epletrÊrne fungerer som landingspost for sidensvansen, + at nedfallsfrukten nok har en effekt for Ä trekke dem til seg.
I 2005 -2006 brukte ikke Jon nett i det hele tatt, og han legger til at ruser er det mest effektive om vinteren nÄr det er snÞ og kaldt.
Ănske med dette innlegget er dermed Ă„ vise hvor greit det egentlig er, og kanskje om mulig fĂ„ mangedobla merkeantallet pĂ„ Sidensvans rundt i Norges land.
Men ogsÄ til dere som vil ha denne flotte fuglen pÄ foringsbrettet, hÞst inn rognebÊr pÄ hÞsten, og legg i fryseren. Plant gjerne rogn, rognasal eller berberis i hagen, og la nedfallsfrukten ligge pÄ bakken (eventuelt ta den inn, og kast den ut nÄr snÞen kommer) det er bare bra om eplene er litt myke.
Noe annet som ogsÄ er effektivt er Ä slÄ en mengde spiker inn i en planke slik at de stikker gjennom (bruk litt grov spiker de er ikke sÄ spisse) del sÄ en mengde rÞde epler i to, og tre dem pÄ hÞykant inn pÄ spikeren. SÞrg for at de har den rÞde siden i forskjellig retninger sÄ det ser mer fristende ut. Planken legges pÄ bakken, eller henges mellom to busker.
Lykke til.
Eventuelle spÞrsmÄl, bare Ä sende meil til forfatteren sÄ skal jeg svare etter beste evne.
Forfatter Trygve Danbolt
Det er tydelig at det har hekket en halsbĂ„ndfluesnapper i nabolaget, men jeg har ikke sett noen halsbĂ„nd hann. Kan hunnen hos naboen vĂŠre halsbĂ„ndfluesnapper? Det har ogsĂ„ hekket en hybrid hann pĂ„ andre siden av Ăyeren, kanskje den og disse "mine" er sĂžsken?
