onsdag 31. august 2016

Kjellerviner i august

2002 Louis Jadot Beaune 1er Cru GrĂšves
SÄvidt innom kjelleren fÞr konsum. Dufter jordlig, med litt "herrevÊrelse", og flott spenst. Ikke av de fyldigste, en en flott moden burgunder til litt over fire hundre kroner.

GjenkjĂžp? - Ja. 


2013 Louis Jadot CĂŽte de Nuits Villages Le Vaucrain
Frisk og presis, men god for dette nivÄet. RÞdbÊrfrukt og litt jordlig. Likevel - det er for "lite" vin for 341 kroner.

GjenkjĂžp? - Nei. 


2005 Dönnhoff OberhĂ€user BrĂŒcke Riesling Auslese Goldkapsel
Mellomgyllen pÄ farge. Duften har Þrlite petroleum, men mest rik og syrlig gulfrukt som er bÄde klokkeren og delikat. Litt krydder er det ogsÄ, uten at det er sÄ lett Ä presisere akkurat det. Meget harmonisk vin. Perfekt til mye ost, men fÞrst og fremst lekker pÄ egen hÄnd.

GjenkjĂžp? - Hvorfor kjĂžpte jeg ikke en kasse?


2001 Cavallotto Barolo Bricco Boschis
MĂžrk for en sĂ„ gammel Barolo, Flere lag med duft som bytter pĂ„ Ă„ vĂŠre dominant. Det mĂžrke fruktpreget av skogsbĂŠr som bjĂžrnebĂŠr, et jordlig lag med tjĂŠre og skogsbunn, og et tredje med sopp og hĂžstlĂžv som er mer hĂžytonet enn det foregĂ„ende. Dette betyr en kompleks og meget tilfredsstillende vin, som ble drukket til risotto med venner i Stoke-on-Trent. 

GjenkjĂžp? - En kasse, takk! 


2002 Louis Jadot Beaune 1er Cru GrĂšves
Ja, en til. Denne flasken var vestlig bedre enn den fĂžrste. Tydeligere pĂ„ teriĂŠre aromaer som skogsbunn og edelt treverk. Meget savory. Dypt tilfredsstillende og moden vin. 

GjenkjĂžp? - Kasse! 

mandag 29. august 2016

Tysk Riesling

Etter det Sigurd Wongraven fortalte er dette en vin der en tredel av druene kommer fra vinmarker fra "Ăžverste hylle". Vinen har flott frukt og god spenst, den sprer seg og fester seg godt i hele munnhulen og holder lenge etter av den er svelget eller spyttet. En herlig vin til en god pris, og den finnes ogsĂ„ pĂ„ 100 pol siden den er i kategori 4. 

Duft som domineres av sitrus. I munnen er den meget intens, med god frukt og lengde. Prisen var har gĂ„tt opp i sommer pĂ„ denne vinen som sikter seg inn pĂ„ Breuers Sauvage. Og de som forvalter Thomas Manns Ă„ndsverker bryr seg formodentlig ikke. Åtte butikker med denne vinen pĂ„ lager. 

Grapefruktdominert duft og smak. En intens vin som biter seg fast - sĂŠrlig foran i munnen. TĂžrr og middels fyldig. Grei ettersmak, og gĂžy flaske (se bildet) - en type som kalles bocksbeutel, og som man holder seg med i Franken. 

Kaiseren er tilbake i et mer begripelig prisleie enn den var en periode - da den kostet rundt 600 kroner. Det var den ikke verdt. Den er meget aromatisk - nĂŠrmest parfymert. Hvit frukt. Solid, viskĂžs og intens. Biter seg skikkelig fast pĂ„ en god mĂ„te. Imponerende vin. Jeg har lenge vert lunken til Kaiseren etter dĂ„rlig resultat med lagring, men jeg begynner Ă„ fĂ„ troen tilbake. 

lĂžrdag 27. august 2016

Hva mangler her?

Dette bildet er fra en eller annen samling i Senterpartiet. Min far, Svein, stÄr som nummer to fra venstre i bakre rekke. Foran han sitter Per Borten (som trolig var Statsminister da bildet ble tatt), og til hÞyre for far er Dagfinn VÄrvik som var minister i flere departement og som overtok som formann i Senterpartiet etter Borten.

Jeg vet ikke nÄr bildet ble tatt, men jeg er ganske sikker pÄ at det er fra perioden 1965 til 1971 - trolig mer mot slutten av denne perioden. Far var formann i det lokale Senterpartiet, og han var ogsÄ vara til Landsstyret mener jeg Ä huske.

Det som mangler er Äpenbart for oss i 2016: Kvinner. PÄ borgerlig side i politikken er det nÄ bare KrF som har en mannlig leder, og det er det vel ingen som tenker sÄ mye over. Det har blitt naturlig at kvinner er politiske ledere. Det var det neppe for denne samlingen gubber.

torsdag 25. august 2016

Gamlis-TV (Grace and Frankie pÄ Netflix)

Denne serien hadde jeg bare moderate forventninger til, men den har blitt en favoritt.Sjangeren er komedie, men det er ikke klaske-seg-pÄ-lÄrene-og-gapskratte komedie. Heller er det til dels seriÞse tema som behandles, men i god aristotelisk stil er karakterenes dÄrlige sider lette Ä legge merke til.

Kort fortalt blir Grace (Jane Fonda) og Frankie (Lily Tomlinson) ufrivillig samboere da deres ektemenn i en alder av (omtent) 70 forteller at de er glade i hverandre og vil gifte seg. De er, pÄ toppen av alt, skilsmisseadvokater. PÄ litt uklart vis havner de to meget ulike damene i samme hus i denne prosessen, og pÄ tross av sterk motvilje og meget avvikende livsstil utvikler de et vennskap. Den kynisk/realistiske kontrollfreaken av en businesskvinne (Grace) en mÞter meeeget alternativ kunstlÊrer i ett og samme pÄtvungne hushold.

Det er en del opplagte poenger i serien, og noen klisjéer fÄr man ogsÄ med. Men det mer enn utlignes av gode skuespillere, gode poenger, og ikke minst ganske innsiktsfulle manus. Heldigvis holder seriens (fÄ) klisjéer seg unna de viktige temaene, og skuespillerne holder svÊrt hÞy kvalitet. Ikke ukjente Martin Sheen var ektemannen til Grace, Robert, og Sam Waterston var ektemannen til Frankie.

Vi nÊrmer oss straks slutten pÄ 2x13 episoder, og da er det en trÞst at det kommer en tredje serie. Men jeg vet ikke nÄr.

Konklusjon - Klar anbefaling

tirsdag 23. august 2016

Sesongens siste rosé?



2015 'Har' Rose, Dagon Clan (Dealu Mare)


PÄ en god vinliste i Soho sist uke gikk jeg for den vinen som hÞrtes mest spennende ut: en ufiltrert rosé fra Romania pÄ Cabernet Sauvignon og Syrah. Det viste seg Ä bli akkurat sÄ vellykket som jeg hadde hÄpet. Produsenten Mark Haisma gjÞr det godt i Burgund, og det skulle ikke vÊre noen grunn til Ä tro at dette skulle gÄ galt. Det gjorde det heller ikke.


Duften er av knuste rÞde bÊr (hÄper det gir mening pÄ et vis), i munnen er den saftig og intens, og i ettersmaken merkes en meget matvennlig bitterhet. Jeg vÄget Ä drikke den til stekt torsk fra Cornwall, og det gikk aldeles utmerket. Den var sÄpass moreish at jeg kjÞpte mer.

fredag 19. august 2016

Marcella (Netflix-serie)

Dette er et mÞte mellom skandinavisk noir og britisk krim, og det faller heldig ut. En grunn til det er at de har droppet den gÞrrkjedelige grÄ-blÄ paletten (som vel nÊrmest er parodisk nÄ?), og kjÞrer stort sett naturlige farger - med kanskje en forkjÊrlighet for dust fargede modernistiske interiÞr.

Men den plagede og kanskje ikke heeelt normale kvinnelige detektiven (Forbrydelsen og Broen) har de ikke bare beholdt, men til og med gitt serien navn etter henne. Her er det ikke genseren som er varemerket, men anorakken. (se bildet)

Det skandinaviske forvaltes fÞrst og fremst av Hans Rosenfeldt, og hans bidrag er jo ikke helt ubetydelig. Han skapte suksessen Broen, og her har han skapt Marcella (som er en Netflix original). Men ogsÄ norske Tobias Santelmann er med i en ikke helt ubetydelig rolle.

Serien gÄr over Ätte episoder. I starten er Marcella selv, spilt av Anna Friel, hjemmevÊrende. Men nÄr hun blir konsultert om en seriemorder som synes Ä ha startet opp igjen etter et lengre opphold, blir hun dratt inn i sin tidligere rolle som etterforsker. Ekteskapet rakner selvsagt samtidig, og dette fÄr ogsÄ en nÊr forbindelse til etterforskningen.

Som de to nevnte seriene fra skandinavia er ogsÄ denne rik pÄ pÄ spor, villspor, trÄder og mennesker som er betydelig skumlere og farligere enn de synes Ä vÊre pÄ overflaten. Man skal holde oppmerksomheten noe nÊr toppen det meste av tiden for ikke Ä ramle av. Men det er to grunner til at dette ikke er noe problem.

For det fÞrste er den jo pÄ Netflix, sÄ det er bare Ä spille av fra et tidligere punkt dersom noe er uklart.

For det andre er dette sÄ spennende at trangen til Ä sjekke mobilen, brygge seg en kopp te, eller se ut av vinduet rett og slett ikke nÄr opp i bevisstheten.

Ulempen er at det blir sÄ fristende Ä se bare en episode til nÄr man fÞrst er i gang. Det kan bli en tung pÄfÞlgende dag pÄ jobben.

Konklusjon? - Klar anbefaling.

onsdag 17. august 2016

Rosévin - del 2

Her kommer andre og siste runde med notater pÄ sesongvaren rosévin. (Bildet: Mulpix.com)

Sigurd Wongraven selv (som delvis vokste opp i samme skolekrets som jeg) anbefaler Ă„ behandle denne vinen som en rĂždvin - med unntak av at den gjerne kan serveres noe kjĂžligere (12-14 grader). Gjerne i store burgunderglass. Dette er en av de etterhvert ganske mange rosĂ©vinene som har fulgt i fotsporene til Il Mimo - med 100% Nebbiolo. Dette er en meget spesiell vin som absolutt bĂžr prĂžves. Den har et utrolig bitt. Bare 2500 flasker er laget. Dette er en BU-vin, men syv pol har tatt den inn. 

Dyp farge pĂ„ denne vinen fra Sicilia pĂ„ 100% Nero d'Avola. Syrlig og helt grei vin med litt tanninsnert i ettersmaken. I dyreste laget etter min mening, men fem pol har likevel tatt inn denne BU-vinen. 

En skikkelig seriĂžs rosĂ© dette. Fyldig og frisk pĂ„ 100% Pinot Noir (det er jo Sancerre). OgsĂ„ en BU-vin som seks pol har tatt inn. Tross prisen, sĂ„ forsvarer denne vinen utlegget. 

mandag 15. august 2016

Rosevin - del 1

Sesongen for rosévin gÄr mot slutten. Denne typen vin smaker nok godt uansett Ärstid, men for kjÞperne er "best-fÞr-dato" lik med de siste dagene som kan minne om sommer. De er nok fryktelig nÊre nÄ, sÄ her kommer fÞrste omgang med noen notater.

Et av de beste kjÞpene er selvsagt ikke Ä fÄ pÄ noen pol, men stÄr i bestillingsutvalget (som de fleste vel har glemt?). SvÊrt lys rosa, og det fÞrste inntrykket er vel pÄvirket av fargen - lett, frisk og balansert. Men med andre smak sÄ blir det tydelig at det er god substans i denne vinen. Hadde den vÊrt Ä fÄ i hyllene pÄ et pol nÊr meg hadde jeg kjÞpt den. Men hvem gidder vel bestille en sÄ rimelig vin?

Dette er en pĂŠrlende rosĂ©. Den er svakt musserende, med andre ord. I munnen er den ganske sĂ„ lik brus med rĂždfrukt. God fylde, friskhet og lengde. En utrolig lekker vin som finnes pĂ„ de fleste stĂžrre pol (kategori 5). Det stĂ„r en stjerne i margen pĂ„ mine notater fra i vĂ„r. 

Dette er en kjent rosĂ© for de fleste vininteresserte, og den har vĂŠrt Ă„ fĂ„ lenge. Jeg har smakt utgaver av denne som har vĂŠrt lagret lenge - og det med utbytte. Lys oransje-rosa. OgsĂ„ denne Ă„rgangen framstĂ„r som en meget substansiell vin. I kategori 5, og dermed Ă„ fĂ„ pĂ„ mange pol. 

lĂžrdag 13. august 2016

A A Badenhorst fra Swartland, SĂžr-Afrika

Denne finnes pĂ„ enda flere pol enn vinen under (kategori 2). Dette er en mĂžrk, saftig og tannisk vin. MĂžrke og modne bĂŠr. Hovedinntrykket er skikkelig og solid. 

Denne finnes pÄ mange pol (kategori 4), og bra er det. Duft av stikkelsbÊr, og de fortsetter i munnen. Der er det ogsÄ et lite preg av rÞyk og av gummi (reduksjon). En flott vin som jeg ogsÄ har kjÞpt inn og prÞvd i heimen.

ToppcuvĂ©en pĂ„ den rĂžde siden. Duft av plommer og rĂždfrukt, og merkbare tanniner. Jeg er ikke helt overbevist om at dette er et like godt kjĂžp som vinene over. Druene kommer fra flere vinmarker og fra naboer med gode druer. Blandingen er mest Shiraz med 75%, deretter Cinsault med 12%, og mindre mengder Tinta Barroca, Grenache og MourvĂšdre. 

torsdag 11. august 2016

Musserende

Smaker som en rĂžd Moscato d'Asti. Duft av min mormors badesalt, godteri, og den er ganske sĂžt i munnen. 100g/l med restsukker, og 5,5% alkohol. Men i munnen er den overraskende tannisk. Overraskende. 

Denne katalonske sprudlende vinen vinen (Cava) har en ganske sĂ„ vanlig drueblanding (Parellada 25%, Macabeo 25%, Xarel·lo 50%) og en uvanlig god pris. Boblene er smĂ„, og det fĂžrste sniffet er meget lovende. Frukten er markjordbĂŠr, og i munnen er den sĂžtlig men den har ogsĂ„ et godt bitt. Absolutt verdt Ă„ prĂžve, og prisen gjĂžr det ikke til noe stort risikoprosjekt heller. 

Dette er en blanding av 83% Pinot Noir, 9% Pinot Meunier og de resterende 8% Chardonnay. Det er visst, om mine notater stemmer, 2009 som ligger til grunn for denne vinen. Duft av markjordbĂŠr, og et meget godt grep i munnen. Flott vin. 

onsdag 3. august 2016

Brecession

Det manglet ikke pĂ„ advarsler i valgkampen om EU-medlemskap i Storbritannia. De som fikk det som de ville kalte det for project fear. Men nĂ„r selv EU-fientlige Daily Telegraph fylles opp av dystre artikler om utviklingen i britisk Ăžkonomi er det pĂ„ tide Ă„ erkjenne at man stĂ„r overfor en betydelig grad av Ăžkonomisk selvskading. (Grafen er kun illustrativ.)

Fallet i Ăžkonomisk aktivitet fra en mĂ„ned til den neste er det stĂžrste som er mĂ„lt. Ă˜konomene mener det er tydelige tegn pĂ„ at man vil fĂ„ negativ vekst, men likevel er det den langsiktige utviklingen som vil vĂŠre mest betydningsfull. Usikkerheten utsetter investeringer, noe som i seg selv vil redusere Ăžkonomisk aktivitet.

Men det er i det minste selvvalgt. De som valgte Ä ignorere varslene om nedgang i Þkonomien kan fÄ en brutal oppvÄkning.

Fremtidens smaksnotater - del 9


Her er det niende og siste innlegget der innholdet kommer fra min artikkel i Vinforum i vĂ„r. Tidligere innlegg sto her fĂžlgende datoer i juli: 1., 5., 13., 17., 21., 24., 28. og 30. Illustrasjonen er fremdeles Ann C. Nobles patenterte Aroma Wheel.




Verdifellesskapet


Men dette overser noe grunnleggende, nemlig at vinbedĂžmmelser er mer enn beskrivelser. En enighet om fundamentale verdier er hva smaksnotater er bygd pĂ„, og det kan synes Ă„ vĂŠre en betydelig hindring for en teknologisk generering av smaksnotater. En som skriver smaksnotater vet antakelig mye mer enn han eller hun er klar over. Man mĂ„ vite hva som gjĂžr en vin av en bestemt type god eller dĂ„rlig. Den gyldige bruken av estetiske begrep som “elegant”, “kraftfull” og sĂ„ videre har svĂŠrt ulike gyldighetsbetingelser anvendt pĂ„ forskjellige viner, og pĂ„ forskjellige stadier i modningen av disse vinene. Slike bedĂžmmelser vil vĂŠre langt unna det algoritmer kan forventes Ă„ takle i min levetid. Og selv om de kunne klare det – hvem kunne stĂ„ til rette for bedĂžmmelsen? Hvem ville forsvare den og peke pĂ„ hva det var som lĂ„ til grunn for en slik bedĂžmmelse? Det Ă„ bedĂžmme viner er noe langt mer enn Ă„ drysse ut noen mer eller mindre velvalgte beskrivelser. I alle fall burde det vĂŠre det. Og det mest vesentlige med bedĂžmmelser er Ă„ kunne begrunne dem, og Ă„ kunne fĂ„ noen som i utgangspunktet ikke deler dem eller forstĂ„r dem til Ă„ oppdage noe nytt.


Det er her fremtiden til smaksnotater ligger, mener jeg. Ikke i Ă„ jakte videre pĂ„ flere adjektiver eller blomstrende beskrivelser, men i uttrykk som formidler innsikt, erfaring og det unike i ett menneskes omgang med et kulturprodukt som har klart Ă„ rĂžre dype strenger i sjelens instrument. De som klarer Ă„ leve opp til et slikt ideal vil vise vei mot fremtidens smaksnotater. Slike notater vil vĂŠre personlige uten Ă„ vĂŠre private, de vil engasjere heller enn Ă„ dissekere, og de vil nĂ„ inn til andre mennesker heller enn Ă„ vise seg selv fram. HĂžye idealer kanskje, men vi vil miste mye – kanskje alt – om kommunikasjonen om vin fjerner seg enda mer fra det personlige engasjementet.



mandag 1. august 2016

Brexit - et eksempel

Det vil ennÄ ta lang tid fÞr vi kan vite hva Brexit vil koste den britiske Þkonomien, men vi kan vite hvilke sentrale faktorer som vil pÄvirke resultatet.

En av de viktigste er hvilke investeringsbeslutninger multinasjonale selskaper tar, og ett slikt selskap er Ford Motor Company basert i Dearborn, Michigan, USA. Helt siden T-Fordens dager har de hatt produksjon i Storbritannia, og landet har vÊrt selskapets beste marked lenge. Men nÄ kan det vÊre slutt. I Bridgend, Wales, lager de bensinmotorer til det meste av den europeiske produksjonen, og i Dagenham, London, dieselmotorer. Men nÄ kan det bli slutt

Det manglet ikke pĂ„ advarsler, for Ford skrev et brev til alle sine 14.000 ansatte i Storbritannia og sa at en Brexit kunne bety slutten for produksjonen i Storbritannia. Selskapet kunne tape flere hundre millioner dollar i Ă„ret som fĂžlge av et slikt resultat. Det hjalp ikke. BĂ„de i Bridgend og i Dagenham var det flertall for Brexit. 

Det felles markedet uten toll er oljen i den europeiske Ăžkonomien. Ford, for Ă„ ta det eksemplet, produserer biler i Spania, Tyskland, Polen og Romania. Motorene kommer i all hovedsak fra Wales og England (samt Sverige og Romania). Girkassene fra Tyskland, Frankrike og Slovakia. Andre deler kommer fra andre produsenter. Dette er et eksempel pĂ„ det integrerte produksjonssystemet som ligger til grunn for den effektive moderne Ăžkonomien. Økonomisk vekst er ikke noen naturkraft - den krever stadige endringer, og fra siste verdenskrig og til nĂ„ har de fleste vĂŠrt til gunst for vekst og velstand. 

At bilene blir dyrere i Storbritannia nÄr pundet gÄr ned er selvsagt, men her er vi inne pÄ det som kan berge fabrikkene i Wales og London. Et stort selskap bÞr sikre seg mot valutasvigninger, og en mÄte Ä gjÞre det pÄ er Ä ha utgifter og inntekter i en valuta som omtrent jevner seg ut. Med Storbritannia som det stÞrste markedet for Ford Europa kan dette vÊre viktig.

Men Ford, som alle andre, vil sitte rolig og ikke foreta seg noe fĂžr det er klart hva som blir avtalen mellom UK og EU. Det er farlig i seg selv, for uten investeringer gĂ„r man raskt mot nedgangstider. Det skaper lett en selvforsterkende spiral. I feil retning. 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...