I nattens mulm og mørke…

…ble en Mara påbegynt. Nemlig under de siste par timene på den siste nattevakten min. Det ble ikke strikket så mye for ganske kort tid etter at det var lagt opp til sjalet, så var jeg så trøtt at jeg måtte velge hvilket av øyene jeg ville fokusere med. Å bruke dem begge var ikke et alternativ! Inspirasjonen ble funnet på bloggen Monstermønster, men selve mønsteret finnes gratis på Ravelry.
Bildet er ikke av de spenstigste, men jeg ville egentlig bare vise frem den fantastiske rødfargen. Garnet er Drops Merino Extra Fine, og det strikkes på pinne nr 4,5 mm. Et garn jeg ikke kan få skrytt nok av. Mange sier at garnet holder seg dårlig, og at plaggene siger. Mens min erfaring er at det tåler både tøff vask og tøff bruk. I tillegg må dette være et garn man kan strikke i blinde, og allikevel få et pent og jevnt resultat. Jeg rett og slett elsker det.

Et skaft besteget

Du lurte litt på tittelen, gjorde du ikke … :)


Ville bare skryte litt av de spreke gutta som klatret Hamarøyskaftet i går. Nemlig mannen og kameraten. For de som kan slikt så er det kanskje ikke en av de vanskeligste topper å bestige, men dette er en av Nord-Norges mest særpregede fjelltopper, og den befinner seg på Hamarøy, mellom Skutvik og Oppeid. Jeg er nå stolte av dem uansett.

Utsikten fra toppen av Hamarøyskaftet.

Dette er deres egne bilder, tatt med mobilkamera ettersom ingen av dem hadde tenkt så langt som å ta med kamera.

Naturen levner ingen tvil

Nå er det ingen tvil lenger, for høsten den er så absolutt på plass. På mange måter er dette den fineste tiden av året, med alle sine farger og lukter. Til tross for dette går det ubønnhørlig mot den kalde vinteren, men i dag har vi stablet ved, så nå er vi forberedt!
Rognebærne har fått sin lekre røde høstfarge, og pynter opp hele hagen med sine fargerike, tunge grener. Mye rognebær betyr for noen at det blir mye snø, mens andre hevder at et rognetre ikke kan bære en så stor vekt flere ganger iløpet av et år, og dermed blir det en snøfatting vinter. Jeg syns nå uansett at det er synd jeg ikke har vet noen måter å benytte dem på annet enn pynt.

Ett steg videre

Den en gang så lille Frøkna vår er snart en stor jente, og for å bevise dette har hun tatt steget videre i verden. Bokstavelig talt. Nå er det slutt på krypingen, og storpia er begynt å gå. Riktig nok noen ustøe skritt foreløpig, men snart springer hun gjennom huset sammen med Storebror.

Da vet man det!

Den rosa prinsessevesten som jeg strikket til Frøken har visst seg å funke flott til det tiltenkte bruket. Da hun først tok den i bruk ble jeg veldig skuffet ettersom det så ut til at garnet ble veldig fort slitt. Men, til barnehagebruk kunne jeg vel ikke vente annet. Og på lik linje med alt hun bruker i barnehagen, så holdt den seg ikke ren mer enn en dag.

Av en eller annen grunn havnet den i skittentøyskurven, og ikke i kurven for ullklær. Dermed havnet den med i klesvasken med rosa og røde klær. Mammaen fikk derfor litt panikk da hun åpnet døra på vaskemaskinen, og det som først møtte henne var en kopptue av en strikkevest. Trodde hun…

Vesten ble nensomt plukket ut av maskinen, og inspisert for krymping, nupping og andre uønskede hendelser, men utrolig nok, vesten var LIKE FIN som da den var nystrikket :)

Konklusjon: Plagg strikket i Drops merino extra fine overlever godt å vaskes på 40 grader, dagligvask!