Urteproduksjon

I løpet av høsten skal jeg delta på både Bondens marked og vårt lille lokale marked på Lekangsund.  Bondens marked blir på Finnsnes 31 august og 21 september og markedsdagen på Solvang er den 14 september.

Fra fjorårets markedsdag på Solvang.  Foto: Reidun Aspmo

Men skal man på marked må man ha noe å selge.  Den delen av grønnsaksåkeren som inneholder kålvekster er et trist syn - tidenes invasjon av kålmøll var ikke til å stoppe. Hverken duk, trusler eller til slutt kjemisk krigføring klarte å stoppe ødeleggelsene. Dermed må jeg satse litt ekstra på urter og annet smakfullt i år.

Urtegeleen er allerede i boks, disse er fra et tidligere år.

Urtesalt og urtegele er selvsagt på gang.  Urtegeleen er allerede klar og smaker deilig av timian, rosmarin og andre urter - perfekt til lammestek eller ost. 
Urteolje var en av fjorårets suksesser så den blir det laget endel av.  Den kan brukes til marinering, på pasta, i salatdressingen eller bare til å dyppe brød i sammen med en god søt eddik.

Her står de første uttrekkene til urteolje og bringebæreddik.

Bringebæra står fint i år så det blir definitivt bringebæreddik.  I år blir alle eddiker basert på hvitvinseddik slik at de vil få en litt rundere smak.  Bringebæreddiken har jeg også lyst å gjøre søtere, testing er underveis.
Kanskje blir det noen flere nye produkter også...........

Pulsvarmere

For tiden syr jeg mest i ullfilt.  Det er jo fortsatt vinter her oppe i nord, selv om de første frøene er plantet i jorda.  Kanskje det er lengselen etter vår og det som spirer og gror som har inspirert meg når jeg dekorerte disse pulsvarmerne:

 Et frø med en kime til liv som ligger å venter på de første varmende solstrålene?

Noen har fått dekorasjon som minner og sildrende bekkefar i frossen is:

Det var ikke fullt så gjennomtenkt i utgangspunktet, men kanskje det har ligget noen bilder i underbevisstheten et sted. 
Jeg har nemlig jobbet endel med hvordan jeg skulle dekorere disse pulsvarmerne.  Selve formen på pulsvarmerne har jeg hatt en stund og er forsåvidt ganske fornøyd med den, men form og teknikk på dekorasjonen har vært vanskelig å finne.  Det har blitt noen halvgode og tildels elendige forsøk før jeg laget disse:

Endelig fant jeg en form som var spennende og ikke alt for vanskelig teknisk.  Med sølvtråd som undertråd ble det også mulig å legge et lite glitterelement inn uten at det ble for voldsomt.  Flere er under produskjon så kanskje kommer det flere bilder.

Vintertilbehør

Vinteren varer fortsatt en stund her nord i landet, selv om det denne uken mer virker som vår med mildvær og blåst.  Vinter betyr votter og luer.  Jeg har sydd votter av filtet strikk en stund, men følte for å lage en litt mer "damete" variant som inkluderer flere elementer. 

Resultatet ble både en krage og en luehatt.  Alt er sydd i ullfilt fra Stoff og Stil og foret med myk fleece.
For å få en fin form på lua er den sydd av tre stoffstykker som er overlocked sammen.   Sømmene gir i tillegg en dekorativ effekt samtidig som lua er litt lavere i nakken enn fremme.  Halsen lukkes med en fin knapp, og jeg bruker litt ulike typer knapper på de ulike halsene.

Siden det går mot vår har jeg valgt å gå for litt vågale farger i grønt og rødt. 

Men for den som føler behov for noe mer diskret finnes settet i beige og mørk brun også. Bilder av disse finner du på facebooksiden til Senja Strikk og Søm .  Foreløpig er disse lagt ut til salg på Husflidsbua på Stonglandseidet.

Veldig veldig lenge siden

Det har blitt et mye lengre opphold i bloggingen enn beregnet. Jobb, familie,hus, hage og div verv har blitt prioritert foran både blogging og handverk.  Nå er det nytt år og jeg skal forsøke meg med en forsiktig målsetning om å lage noen nye blogginnlegg.  De kommer nok ikke så hyppig, men forhåpentligvis ikke så langt i mellom som det ble nå.  For å rettferdigjøre meg selv litt må jeg få vise frem det nyoppussede kjøkkenet vårt.  Vi har gått mange runder med oss selv på hva og hvordan, bygge ut eller ikke, bytte vindu, male, panel osv.  Til slutt ble hullene i belegget for påtrengende og størrelsen på pengeboken ble vurdert til å tåle en renovering, men ingen utbygging.  Som dere ser av førbildet, dette var påkrevd: Husmorvindu, koreapanel og en veldig utslitt innredning.

Det ble nye trefags vinduer i stede for de gamle husmorvinduene både i kjøkken og stue.  Faspanel på veggene, malt i "Lagune", "Marmoleum Klikk" på gulvet og ny innredning fra IKEA.

Spisebordet er behold og passet faktisk godt inn

Prikken over i'en ble en nye PH50 lampe fra Lyse Ideer.  Når man skal gjøre alt selv tar ting tid.  Den som er observant ser at det fortsatt er løv på trærne da vi startet.  Siste hand på verket ble lagt lille julaften.  Målsetningen var å bli ferdig til jul og det ble vi.

Pølser med smak

Det har lenge vært en drøm å kunne lage egne pølser.  Men det er jo ikke slikt man bare hiver seg rundt og gjør.  Det virker liksom litt komplisert.  Det er div utstyr og ingredienser som skal til.  Ikke minst ekte tarm for å stappe pølsene i.  Terskelen for å komme i gang har rett og slett vært litt for høy.  Men nå har vi endelig fått satt det ut i livet takket være Sør-Tranøy Husflidslag og vår lokale pølsehelt Helge N. Nilsen.  Lørdagen var jeg og "gubben" blant de heldige som fikk første innføring i pølselagingens kunst.

Ryktene har svirret en stund om Helges pølselaging og kravet om å dele kunnskapen ble etterhvert stor.  Det må være det kurset i husflidslagets historie som har blitt raskest fulltegnet inklusiv venteliste!  Ryktene sier at det trolig blir et kurs til ganske raskt.

Helge i ivrig undervisning samtidig som kaffen kokes, Rina lytter

Med en kurslærer med pedagogisk grunntrening inne og supermotiverte elever ble kurset en suksess. En betydelig mengde tynnribbe (og litt elgkjøtt) ble, etter en kort teoretisk innføring i historie og grunnprinsipper, malt opp, kryddersatt og stappet i tarmer.

Oddmund og Rina maler kjøtt.

Så var det tid for å tre tarmen på pølsehornet, med litt veiledning fra lærer gikk det greit.

Magien i øyeblikket når de første pølsene ble formet var til å ta å føle på.  Bedre mestringsfølelse skal du lete lenge etter.

Den første pølsa.

 Etter 5-6 hektiske timer var det produsert en mengde pølse av ulike oppskrifter: spansk Chorizo, kreolsk Chaurice, urnorsk elgpølse og svinemør fra Vigra.
Til slutt var det selvfølgelig prøvesmaking.  Mestringsfølelsen ble ikke akkurat mindre av det.  

Samtlige pølser smakte deilig.  Slitne og lykkelige kunne vi vende hjem med hver våre posjoner pølse og ditto kunnskap.  I tillegg kunne Helge utruste oss med noen meter tarm slik at vi kan fortsette læreprosessen hjemme.

Det ble noen meter pølse etterhvert.

Dagen etter ble det nok en prøvesmaking til lunsj og vi kunne fastslå at pølsene ikke hadde tapt seg på en natt i kjøleskapet.  Bøkene om pølselaging som har ligget og samlet støv i bokhylla er tatt frem og vil nok komme i bruk om ikke lenge.  Denne blir nok laget om igjen i allefall:

Chorizo
2 kg svinekjøtt <30% fett
2 ss salt
2 ss paprikapulver (gjerne røkt)
1 ss kajennepepper
1 ss knust hvitløk
1 ss oregano
1 ts grovkvernet sort pepper
1 dl isvann
1 dl hvitvinseddik

Mer om kurset og flere bilder finner du her på Søndre Senniens Budstikke

Folk i husan

Det sku bo folk i husan

Husan e for folk.

Folk treng hus, og hus treng folk

I aill si tid

Kari Bremnes og Nord Norsk Visegruppe sang dette for noen tiår tilbake, men det er fortsatt aktuelt.
Her i kommunen opplever vi et paradoks som vi kanskje deler med flere utkantkommuner.  Folketallet går ned, befolkningen blir eldre og flere og flere hus står tomme til hverdags.  Likevel har vi boligmangel!  Folk som vil flytte hit og søker etter boliger for å leie eller kjøpe sliter med å finne noe som helst.  Vi har selv vært der og vet hvordan det er: man føler seg ikke så veldig velkommen.

Her fikk vi en ny nabo og lys i vinduene, noe vi er veldig glad for. Foto: E.Jenssen

 Hvorfor er det slik?  Forklaringen er like enkel som den er vanskelig.  De gamle bolighusene er overtatt og eies av folk som ikke vil, eller kan bo her fast.  Det er mange og forståelige forklaringer for hvorfor man ikke vil selge: For noen er det barndomshjem og gode minner som er vanskelig å gi fra seg.  For andre er det fantastiske omgivelser som gir rekreasjon og hvile i helger og ferier.  Historiene er nok like mange som der er hus.  Men annet hvert hus eller hytte i kommunen vår er nå en fritidsbolig og vi som bor her merker det.  På vinterstid er det mange sorte vinduer. 

Jeg er heldig og bor på stedet jeg vokste opp og trenger ikke gi det fra meg. Kan jeg da forlange at noen skal gi slipp på sitt? Nei, jeg kan ikke forlange, men jeg kan komme med en appell og en utfordring:  Du som har et hus som står tomt 45-50 uker i året.  Har du tenkt på hva det vil bety for bygda du er så glad i om du leide ut eller solgte til noen som ville bo der permanent?  Eller hva med å flytte dit og bo der mens du fortsatt er ung og kan bidra?  Her ute i bygdenorge er det virkelig mulighet til å gjøre en forskjell.

Foto: E.Jenssen

Vi som bor her fast  ønsker oss flere helårsnaboer.  Vi ønsker lys i flest mulig vinduer, flere å hilse på når vi er ute på veiene, flere som er med og tar i et tak.  Flere ildsjeler som er med på å gjøre bygda vår til det den er.  Små og store foreninger og bygdelag er med på å skape liv og røre i bygdene våre.  Bygdelaget vårt "Ny Dag" (et fantastisk optimisk navn), arrangerte i fjor 9 små og store arrangement.  Det finnes mange flere slike eksempler å ta av rundt på den vakre øya vår.  Men vi som stiller opp og jobber på dugnad ser ut til å bli færre og færre.  Ikke fordi folk ikke bryr seg, men fordi vi rett og slett blir færre som bor her.

Til tross for en negativ statistikk, elendige veier og få arbeidsplasser: Det er faktisk noen som vil bo her.  Det er ikke bare vi tullinger som allerede gjør det.  Nei, det er flere som banker på, men de slipper ikke til. De er kanskje ikke mange nok til å stoppe nedgangen i innbyggertallet, men de er viktige for oss som bor her.  De er viktige som tall i innbyggerstatistikken, men aller viktigst er de som medmennesker, naboer, venner og ressurspersoner i bygda.

Slåttebakken gård

Jeg er så heldig å få være med i et interkommunalt felleskap som heter Midt-Troms Landbruksforum.  Det er kommunal ansatte som jobber med landbruk i Midt-Troms som møtes med jevne mellomrom for inspiriasjon og faglig utveksling.

Noen av Midt-Troms landbruksforum

Siden de er oppnevnt som min styringsgruppe får jeg følge med og møtene legges gjerne opp slik at vi blir kjent med aktuelle aktiviteter i regionen.  Denne gangen gikk besøket til et utrolig spennende sted på Senja.  Bare en mil fra Finnsnes sentrum og nesten på grensen mellom Lenvik og Tranøy finner man Slåttebakken gård som eies av Greta og Bength Hanssen.  Her skal det bli kompetansesenter for småskala mat, produksjon av mat og eksklusivt spisested!  Alt i en gammel geitfjøs!

Utsikt fra Slåttebakken gård tidlig en januarmorgen.

Det er bare to år siden Greta og Bength overtok gården og de har allerede rukket å restaurere huset og lage fjøsen om til selskapslokale og bygd opp et profesjonelt kjøkken for både restaurantmat og småskala matproduksjon.  Det er sikkert mange som kjenner Bength fra en av hans mange roller innenfor mat og matopplæring.  Han har en energi og entusiasme for mat som bare smitter, og fruen er ikke mindre entusiastisk.  Etter å ha hørt om prosessen fra de kjøpe stedet og planene de har fremover må man bare bøye seg i støvet over en slik energi og gjennomføringsvilje.

Interiør fra Slåttebakken

Dette kommer de til å få til!  Mindre overbevist blir man ikke når man får smake på spekepølsene til Bength.  Etter det blir ikke salami det samme igjen!  Mør, passe salt, passe tørket, et hint av krydder: rett ut sagt nydelig!  Det skal bli spennende å følge med utviklingen på Slåttebakken fremover - det er bare å ønske lykke til og håpe vi får komme tilbake snart for å smake mer!  For de som vil vite mer om Slåttebakken kan kjøpe Allers i uke 13 og de vil etterhvert få en hjemmeside her.

Vertskapet på Slåttebakken, Greta og Bengt Hanssen