Nytt år.

Jeg er her enda.    Det har blitt lite blogging dette året, Det har sine grunner, men  det skal jeg ikke komme innpå her og nå.  Jeg tror at jeg skal få bloggen igang igjen. Det håper jeg i hvertfall.


Om 10 dager reiser vi tilbake til Skottland.  Oppholdet vårt i Norge er slutt.   Det er jeg ikke det minste glad for, men sånn er det nå engang. 

Akkurat nå vil jeg bare få sagt;

Godt Nytt År.

Veskedilla

Jeg har fullstendig dilla på vesker.  Det er bare sånn det er og jeg legger ikke skjul på det.  Noen laster skal man jo ha,  ingenting er så kjedelig som de som er perfekte.  Ikke sant?  Jeg har alltid hatt angst for å være for perfekt. 

Lastenes sum skal være konstant har jeg hørt og da syns jeg man bør bestrebe seg på å ha  laster som er relativt ufarlige for liv og helse.   Jeg kunne jo fått det med fjerllklatring for eksempel eller følt for å hive meg ut fra høye broer med et tau festet til anklene.  Det er mange som driver på med sånt.  

Eller jeg kunne ha begynt med snus.  Tenk på det. 

Vel, her på forsommeren engang kjøpte jeg meg en veske jeg fant i en ny nettbutikk.   Huldras Garderobe het den. 

Vesken er lekker, laget i tykt og deilig skinn og den har jeg brukt  i hele sommer.

 Som noen av dere vet så leier vi en møblert leilighet her i Stavanger og selv om den er både pen og komfortabel så er det litt rart ikke å ha noen av sine egne ting rundt seg.   Jeg tenkte jeg kunne kjøpe noen hvite duker og stakk innom en bruktbutikk for å se hva de hadde av sånt der.


På et bord sto det en veske.  Jeg studerte den litt ekstra og så den var av skinn og jammen hadde den ikke et logo også. LV sto det, diskre nederst.

 Nå er ikke diskre det jeg forbinder med Louis Vuitton sine vesker, men de skulle ha 250 kr. for den og dermed ble den med meg hjem.  Vesken så nesten ny ut og lekker var den også.


Da jeg kom hjem tittet jeg litt rundt omkring på nettet.  Jeg tenke jeg skulle sjekke om vesken muligens kunne være en Louis Vuittonveske.  Det er jo mulig at de hadde en diskre periode før de begynte å skrive logoen sin overalt der de kan komme til.

Og vet dere hva,  det hadde de jammen meg.   Jeg fant en  brukt en til salgs på et amerikansk nettsted.   
Der var den solgt for 1.020 dollar.   Det er sånn rundt omkring 5.800 norske kroner det.   Hva syns dere om den?  Burde jeg ta den med tilbake til butikken?  Næ!  Ikke tale om. Den er MIN!!

I dag fikk jeg pakke fra Huldras Garderobe igjen.  De hadde hatt en utlodning på Facebook.  Den som trykket "Like" på linken deres kunne vinne en lommebok.  Og den vant jeg. 

Lekker sak i krokodilletrykk.  Så nå er jeg  gjennomført stilig i veske og tilbehør-sektoren om ikke annet.   Jeg skal begynne å gre håret hver dag heretter.  ;)

Alle som ikke er like heldige som meg kan jo stikke innom Huldras Garderobe og ta en titt der.  De har et praktfullt utvalg av lekre vesker,

Lenken er HER.

Om det er flere enn meg med veskedilla og som faller for fristelsen så kan de bruke koden "rblogg" og få 15% avslag om de bruker mere enn 1.000 kr. 

Strikket har jeg også.

Dette mønsteret er et gratismønster på Ravelry og heter Bird and Vine.

Det er oppskriften til Endpaper Mitts av Eunny Jang som er brukt på selve vanten, men med et annet mønster. Link til Endpaper Mitts  HER.

Garnet er Drops Baby alpaca silk og jeg strikket på pinner 2.5mm. Jeg må ha votter og hansker som sitter på hånden og det gjør disse.

De er egentlig halvvanter, men jeg følte for fingre.

7 masker fra hver side (14 tilsammen) og så plukket jeg opp 3 på hver side, altså mellom fingrene (tils. 6 masker) bortsett fra lillefingeren hvor jeg hadde 14 masker og plukket opp 4 en gang.

Sånn, nå skal jeg redde rosene fra katta, pakke inn veskene i posene sine, drikke et glass med vann og så skal jeg gå og legge meg.   God Natt!!

Pausevotter

Klokka har blitt stilt tilbake, det har snedd, det har vært kuldegrader om natten og i kveld har vi en diger høstmåne.  Det er vel bare å innse det, det kommer ingen Indian Summer i år heller. 

Men jeg syns vi har hatt en fin sommer i år, jeg er ikke så godt vant. Der borte i Skottland varer sommeren sjeldent stort mere enn en halv dag.

Jeg savner Pusifer.  Hun og jeg pleide å ha lange samtaler om garn.  Vi prøvde ut garnsorter sammen.  Var de brukbare til å ligge på så var det godt garn.  Hun hadde greie på sånt, Pusifer.

Trolleri har bare en eneste ting i hodet hun.  Trolleri.  Ja også mat da selvfølgelig.  Hun blir så trollete av og til at hun mister hodet og da blir hun helt sprettball.  Det går så det fyker oppetter vegger og stoler og vinduskarmer, bokhyller og gardiner, opp i badekaret og vasken og noen ganger faller hun i do og må bades etterpå.   Sånn er det. 

Det blir ikke mye fornuftig garnprat av sånt.  

Jeg tenkte jeg fikk vise frem hva jeg gjør når jeg tror jeg har strikkestopp. 

Disse er fra Vogue, er designet av Dina Mor og ligger ute på Ravelry som gratismønster.

De er riktig nok designet som halvvanter, men det er jo ingen sak og lage votter av det.

Garnet er Misti  fra SDu Store ALpakka og på pinner nr. 4 tok det ikke lang tid før de var ferdig strikket. 

Dette er Grove av Jared Flood.  Det ligger til salg på Ravelry det også. 

Jeg brukte Gjestal Østlandsgarn og tror jeg kunne ha strikket dem litt lengre. De ble i knappeste laget til meg.

Mønsteret er enkelt og det gikk kjapt å strikke disse også.   De bare ser kompliserte ut.

Aurora Gloves heter disse.  Det er en dame som heter Dom Klary som har laget mønsteret.  

Hun har en har en Etsy-butikk hvor hun selger tingene sine og dette er  et temmelig spinkelt mønster, men med litt kreativ gjetting gikk det greit å strikke. 

Garnet er Drops sitt Baby Alpaca Silk og det er nydelig.

Jeg hadde et nøste Lerke liggende og det ble til disse.  Veldig inspirert av Dom klary sin design, men strikket uten mønster.

Utrolig hvor mye strikk det blir under slike strikkestopper.

Disse var skikkelig morsomme å strikke. Selve tommelstykke er strikket på vanlig vis og resten er strikket på tvers og med short rows (for å si det på nynorsk). 

Short-Wave Mitts er navnet og det er også et gratismønster på Ravelry. 

Jeg strikket dem i vanlig sokkegarn, men kunne godt tenkt på et par i Baby Alpaca Silk.

Og så et par votter fra Drops.
 Nummer et er 116-7 og burde ligger HER

Garnet er Rauma Blåfjellgarn. 

Jeg har som dere kanskje skjønner klart å legge meg til en garn-stasj her i Norge også. Det gikk i grunnen rimelig greit og raskt det.

Problemet med stasjer er at de må strikkes av også.  Men vottene ble fine de altså. 

Og så helt til slutt et par sokker som også er fra Drops. Mønsteret ligger HER.

Jeg strikket i DSA Sterk og Gjestal Strømpegarn.    De ble skikkelig tykke og myke og forhåpentligvis varme.   De sier det skal bli en kald vinter.

Nå skal jeg skrape katta ned fra veggen, flytte rosene mine ut av stua siden hun rev flere av dem i filler sist natt, pusse tennene og gå og legge meg.

Ha en riktig god natt. 

Tøvet

Rundt Stavanger ligger det flere vann.

Små vann, litt større vann og store vann  og rundt dem  alle er  det stier og veier man kan gå på.   I dag gikk vi rundt Mosvatn.  Det er sånn passe tur på en times tid.

Det har regnet noen dager, men dagen i dag var nydelig og høstfargene jeg har ventet på kom endelig.   Det er så indelig vakkert at det gjør nesten  litt vondt.




Men altså; tøvet. Eller heter det; tøvd?  Som i  Å tove, tøvd, har tøvd.  Eh?

Muffin har spikket mønster igjen.   Først kom hun med dette gnallsøte settet.   Jeg kjenner ingen barn som trenger votter og luer, jeg bare måtte strikke det alikevel. 

Jeg brukte Østlandsgarn og skulle tove vottene i maskinen på 30 grader.  Det ble alt for mye.  De ble bittesmå. Lua tovet jeg derfor i tørketrommelen og den ble helt fin.

Jeg skylte den opp i vann og hev den bare inn med resten av tøyet som skulle tørkes.

Så laget hun et mønster til voksne.  Hele tre forskjellige votter og luer. Denne versjonen heter Brennende kjærlighet og da måtte jeg jo strikke det også.  For jeg kjenner flere større piker som trenger votter og luer. 

Disse strikket jeg i Safirgarn og tovet alt i tørketrommelen.   Den kan man jo stoppe og åpne sånn at man har litt kontroll og tovingen ble akkurat passe syns jeg.

 Mønstrene til Muffin er skikkelig utført  og mye enklere å strikke enn det de ser ut til å være.  Jeg har ett sett til underveis allerede. Grått og lilla.  Det må jo bli bra.

 Mønstrene til Muffin får du kjøpt HER

Denne heter Undergrowth og er et gratismønster på  Ravelry.   Jeg brukte Rauma Blåfjellgarn og Østlandsgarn.   Den ble også tovet i tørketrommelen.   Det funker så bra.

Jeg vet at jeg skrev at jeg har hatt strikkestopp, men da jeg fikk tenkt meg litt om så forsto jeg jo at det egentlig var tøv det også.

Jeg har riktignok strikket bare småting og jeg har strikket mye langsommere en det jeg vanigvis gjør, men jammen har det blitt en del av det alikevel.

Mønster og garn til disse kjøpte jeg på Husfliden her.   Garnet er Rauma gammelserie.

Jeg burde jo husket på hvor elendig jeg er til å brodere.  Så skakt ble det og skjeivt ble det og de ble langt fra sånn som de så ut på mønsteret.

Jeg tovet dem i et lite håp om at det skulle dekke over de verste feilene og det hjalp bittelite grann. Ikke mye.   Nå bruker jeg dem og later som om det er kunst i fri utførelse og et utrykk for mangfoldet i naturen.  For det er det de er altså.  Helt på sant.


Og sist, men absolutt ikke minst;  tusen takk.  Mange tusen takk for alle utrolig hyggelige og koselige kommentarene jeg har fått fra dere.   Det blir satt veldig stor pris på, kanskje mere enn dere vet.  Virkelig.

Pausemusikk

Dette ble en veldig lang pause.  Jeg vet ikke helt om jeg har funnet bloggformen enda, men jeg skjønner jo at jeg må gi livstegn fra meg. 

I forrige innlegg unnskyldte jeg meg med at jeg hadde vondt i muskler jeg ikke visste jeg hadde  - og det stemte det.  Det var ingen muskler.

Det er skjelettet mitt som syns jeg eldes for sakte og har tatt av på egen hånd.   Jeg har rustet - på en måte og da forstår en jo at armer og bein blir vanskelige å ha med å gjøre.



En får sette sin tillit til rettefunksjonen og ellers håpe at dere overser resten. Fingrene henger ikke helt med.

Lille Pusifer som ble med oss hele den lange veien fra Skottland har forlatt oss.  Hun ble så veldig syk og og til slutt måtte vi bare la henne få slippe.  Hun har skapt et katteformet hull i tilværelsen.  Jeg savner henne så veldig mye.

Vi dro på ferie i august.   Kjørte bil i mange dager for å komme oss til familiens ferieparadis ytterst ved havet på  en øy på Helgelandskysten.  

Vi var utrolig heldige og fikk 10 dager med  strålende solskinn og varme.   

Her var jeg hver eneste sommer som barn og ungdom og den gangen var dette utsikten fra spiskammerset.  Her sto man  ved benken og spiste digre skiver av hjemmebakt brød stekt i vedovn og nyplukkede rørte multer. 

Nå er det et moderne kjøkken med oppvaskmaskin og kjøleskap der, men utsikten er like fantastisk og man kan fortsatt stå ved benken og spise frokostmat.

Oppe er det soveplass til mange.  Da jeg var barn var hele slekta der om sommeren, nå må vi dele oss opp i puljer. Det har blitt mange av oss etterhvert.

Fortsatt er dette det eneste stedet i hele verden jeg sovner som en stein så snart jeg har lagt hodet på puten.

Sengene er de samme som de min mamma og hennes søsken sov i den gangen de bodde her.

Da jeg var liten eksisterte fortsatt noen av av ederdunsdynene de hadde laget selv.  Det var bygget  små hus som ea lagde seg reir i.  Da eggene var utklekte og fuglene fløyet samlet man sammen dunene  som ble håndrenset og som  når det var nok av dem ble til store dyner.   De er forskrekkelig dyre å kjøpe i dag, men tro meg, de er verdt hvert eneste øre.

Barnet og DH tilbrakte en god del tid nede på brygga med fiskestang for å forsøke å bringe middag i hus, men det var dårlig med fisk i sommer.
Det ble noen makrell, men det var ikke mye.

På den annen side er kanskje ikke det det viktigste.  Det viktigste er å få stå nede ved  brygga å fiske.

 En kan se på utsikten mens man står der, filosofere over livet og tenke litt på om man kanskje burde ta ut båten en vending i stedet.

Og så får man litt kink i nakken fordi fjellet bak der må sees andre veien og man må vri hodet helt over på siden.

Ser dere profilen på Dønna mannen?   Er han ikke pen?

Det ble så fryktelig tomt her etter at Pusifer ble borte at det flyttet inn en ny liten pus.   

En dame hadde funnet henne alene ute, forkommen og sulten.   Etter en uke hadde hun fortsatt ikke funnet noen eier og siden hun ikke kunne beholde henne selv flyttet hun inn til oss.

Bitte liten og fryktelig rar.  Jeg var litt bekymret for at hun kanskje var for ung, men dyrlegen mente hun var eldre enn hun så ut til og at hun hadde gått uten mat noen dager. 

Navn fikk hun etter et par dager.  "Trolleri" ble hun hetende.   Hun spiste og spiste og vokste og vokste.  Og hun har medfødt, usynlig propell.  Hun er nedpå gulvet bare et par ganger i timen virker det som.   Det hoppes, klatres og sprettes overalt her.

 Bordet  har man egentlig ikke lov til å være på, men man trenger ikke være lydig hvis ingen ser hva du foretar deg.  Og blir du fersket så  later du bare som om du var på vei et helt annen sted.

 Ryggen på stolen f.eks.  Den er fin å spasere på. 

Jeg fikk jo problemer med å strikke også selvfølgelig og måtte ta en pause med det også.   Jeg vet nesten ikke hva som var verst, jeg.

Men litt har det blitt alikevel. Jeg skal spare det til neste bloggeinnlegg tror jeg. Så har jeg noe å skrive om.

Ha en vidunderlig helg. 

Sjokkerende

Jeg får la Pusifer vise hva hun (og jeg) syns om bloggingen min. Bildet sier mer enn tusen ord.

Husker noen at jeg skrev at *Alt som kan gå galt går galt* mens vi enda var i Skottland?   Om alt som skjedde angående jobben i Norge?

Vel, etter at vi kom til Stavanger fortsatte alt å gå galt.   Det var nesten som å være i en vaskemaskin fylt med styr og elendighet som fortsatte å gå rundt og rundt og som man ikke kom seg ut av.  Sånn føltes det faktisk. 

Oppi alt dette ble bloggen  glemt og dess lengre tid som gikk dess vanskeligere ble det å ta den frem igjen.   Jeg tenkte en periode at jeg fikk avslutte den, men jeg hadde jo egentlig ikke lyst til det heller og dermed ble ingenting gjort.


 Lyset i enden av tunnelen fant oss også til slutt og problemene begynte så smått og løse seg. Da vi endelig kunne begynne å puste litt ut så slo hver eneste muskel jeg eier, pluss et par jeg ikke visst om, knute på seg.  Bokstavelig talt.   Ikke har jeg greid å strikke, jeg har knapt nok greid å bruke PCn og dermed ble bloggen min liggende brakk fortsatt.

 Men jeg har hav jeg kan gå tur ved.

 Jeg skjønner jo at folk ser litt rart på meg når jeg  ligger med nesen opp i  en kvase med gammel tang og omtrent dør på meg av ren henrykkelse, men det får så være. 
Hadde lukten vært å få kjøpt så hadde jeg vært førstemann i køen.

Det er små skogstier jeg kan gå tur i også.   Med markblomster som vokser og mykt grønt gress.

Stavanger er en vakker by og det er vakkert rundt den også og jeg som har savnet norsk natur så det har gjort vondt innimellom kan nå nyte den så mye og så ofte jeg vil.

Og mens jeg går og venter på at fysioterapeuten skal få tid til å behandle meg kan jeg gå tur. Det er ikke verst bare det. 

Vi leier en møblert leilighet som ligger 10 min. med buss utenfor Stavanger sentrum.  Den ligger rett ved fjorden og vi har storslagen utsikt.  Bildet helt øverst på bloggen er tatt fra verandaen.

Det er en virkelig koselig, utrolig velutstyrt og akkurat passelig stor leilighet, men det er litt rart å bo i andres ting og andres smak allikevel.

Jeg kan jo ikke gjøre noe, hverken male eller bytte ut møbler så da får en prøve å forandre litt på annet vis. Takk og lov for Freetex og bruktbutikker sier jeg.

Den fargerike puten i sofaen - ja.  Siden jeg ikke greide strikke fikk jeg for meg at hekling måtte være tingen.   En pute er jo ikke et pledd og oppskriften ligger på Ravelry og er helt gratisl
HER.

Den var faktisk morsom å hekle og det gikk rimelig raskt også.

Jeg så for meg at den kunne ligge i en godt tilbakoverlent solstol på verandaen og være sommerlig og samtidig en god støtte til nakken når man ønsket å ta en slurk av glasset, men da må temperaturen stige litt og regnet avta en smule.  Enn så lenge så får den ligge i sofaen og håpe på bedre tider.







Det er en ting som ligger veldig høyt oppe på listen min over trøsteting.  Det er håndvesker.

Jeg tror det er nedlagt i oss.  Tenkt dere når folk for veldig lenge siden flyttet fra sted til sted, fra hule til hule.  Mennene bar på spydene sine og kvinnene slepte med seg alt det andre; Neverkopper, skinnfeller, syltetøyglass, nål og tråd, bite-ringer av bein til småbarn og hva det nå var de hadde.

Det ligger jo helt opp i dagen selvfølgelig. På en av de turene var det en kvinne som oppfant håndvesken.

Min gode blogg-venninne Liv la ut et bilde av en veske hun hadde kjøpt på nettet.   Jeg ble grepet av ustyrtelig misunnelse og måtte ha en akkurat maken selv.  Sånn var det bare.  Vesken var utrolig lekker.

Huldras Garderobe  heter nettbutikken.   Etter å ha tittet litt rundt der og trykket på noen linker gikk det opp for meg at damen som eide butikken faktisk var datteren til en barndoms-venninne av meg som jeg hadde mistet kontakten med.  Så nå har jeg både ny veske og kontakt med en gammel venninne.   Verden er ikke stor.

På en av dagene som var virkelig vanskelig her lå det helt uventet en pakke i postkassen min.

Den var fra Gamleheksa på Toten.  Hun gleder meg til stadighet med bildene hun tar og nå hadde hun bestemt seg for at hun skulle glede meg enda litt mer.

Nydelig garn i silke og alpakka fra DSA. Det var te og gotteri med også, men det finnes det ikke spor etter nå. Spist og drukket.

Det var kanskje dette som mer enn noe annet fikk meg til å holde på bloggen min enda en stund.

Bloggingen har tilført meg så mye glede og vennskap gjennom årene at selv om jeg hverken har greid å skrive eller å lese andres blogger på en god stund så ville jeg savne det enormt.   Så jeg håper dere har litt tålmod med meg. Jeg kommer sterkere tilbake.

Pakke i posten

Jeg fikk pakke i posten.  Gøril, som har bloggen "Med pinner og garn"  sendte meg et par pulser hun har laget.  

Jeg så et bilde av et par hun hadde laget inne på bloggen hennes og skrev sporenstrekst en mail hvor jeg tagg og ba og var villig til å love hva det enn skulle være hvis hun kunne lage et par til meg også. Jeg tror jeg til og med tilbød meg å komme hjem til henne og  vaske kopper i et helt år.

    

 Snille Gøril sa ja og mente at vi kunne bytte litt håndarbeider, hun hadde oppvaskmaskin forsto jeg.

Har dere sett noe så lekkert?   Og ikke lager hun noen hastverksarbeider, det er både sant og visst. Det er så nydelig utført arbeid at jeg blir nesten litt satt ut.  Så hvis noen ser noen som går rundt i pelspulser midt på sommeren så er det bare meg som ikke kan vente til vintern.

 Det har regnet litt den siste tiden og det ble litt kjøligere.   Men altså,  regn som stopper opp innimellom regner jeg  (hahahah, den var god)  ikke som regn.  

Skotsk regn regner hele tiden, dag og natt, døgn etter døgn, uke etter uke.   Regner her er bare koselig det. 
Rett bak husene her er det et friluftsområde hvor det er fint å gå tur.   Men jeg lurer virkelig på hva trærne her driver på med. 

Kan man si at trær slanger seg?  Jeg tror det må være Ents.   Fra Hobbiten dere vet.  Trevoktere. De ser ut som trær, men oppfører seg omtrent som folk - om enn noe langsommere.

Paret til høyre her er i hvertfall forelsket.

Det er en Ents versjonen av Rodins "Kysset", det er jeg helt sikker på

 

Pusifer har ikke vært så bra, hun fikk nok et epeleptisk anfall og selv om hun er ok igjen nå så er hun litt matt og sliten.  

Her ligger hun på badegulvet med varmekablene og prøver å bli varm på maven, ryggen og oppå hodet på en og samme gang. Det er ikke mulig faktisk, men vil hun høre på fornuft?  Nei.

Ellers så har jeg moret meg veldig med å hekle.  
Oppskriften på disse fant jeg på bloggen; Fru Madsens nørklerier. 
Der ligger det andre, morsomme oppskrifter også.  Ugler galore.

De er jo heklet i en fei og alle har jo bruk for nøkleringer.   Skikkelig gøyale syns jeg de ble.

Disse kommer fra Olavas verden.

På bloggen hennes ligger det både oppskrift og tutorial.   

Mens jeg drev på med den andre rosen slo det meg at "dette kan jo egentlig bli til et teppe", men etter flere glass kaldt vann og en magnesiumtabl.  klarte jeg å roe meg ned.   Det er jammen meg  lett å la seg rive med.  Rett og slett skummelt.

Nå har naboen under her sendt hjem gjestene sine.  Han er veldig ung og nyinnflyttet har jeg forstått og det har han feiret ettertrykkelig hver helg.   Musikken på full guffe og allsang av alle krefter.   Og hva spilles?   Jo, Knutsen og Ludvigsen.   Da kan man jo ikke bli sur.  Det går ikke an å kjefte på ungdommer som synger "Kanskje kommer kongen" . Men nå ble det i hvertfall stille og da tar jeg natten. 

Fortsatt tilstede

Det har stått darlig til med skrivelysten er jeg redd.  Det er så veldig mye annet å ta seg til for tiden.   Finne ut hvor bussene i Stavanger går f.eks.   I dag ville jeg ta bilder av monumentet over slaget i Hafrsfjord. Det var der Harald Hårfagre samlet landet til ett rike dere vet.

Og godt var det at han kom med båt og ikke med buss for i så fall hadde nok Norge bestått av en masse små riker fortsatt.  Det er ikke det at bussene ikke går, det gjør de så absolutt.  Det er bare umulig å finne ut av HVOR de går.

Men vi kom oss altså dit til slutt fordi vi fikk hjelp av en vennlig passasjer.

DH er litt disillusjonert. Han har flere ganger blitt spurt om han skal ha "voksen" billett og han trodde det var fordi han så så ung ut.  Jeg fikk jo forklart ham sammenhengen og han syntes ikke noe særlig om det.  Da så en ung dame reiste seg for ham og tilbød ham plassen var toppen nådd for ham.   Han har gremmet seg inderlig i flere dager nå. 

Jeg har vandret i byen og gått på turer og i det store og det hele norsket meg av hele mitt hjerte og det gjør inderlig godt.  Det har noe med språket å gjøre bl.a.  Det å kunne si akkurat det man mener uten å lete etter ord og uten å lure på om man kanskje sier noe forkjært.  Og noe med holdninger og interesser.  Jeg kan si noe som blir forstått uten at jeg må legge ut om hele bakgrunnen.  Og at jeg kan si "God dag mann, økseskaft" uten at noen tror jeg er gæærn.  

Pusifer har oppdaget varmekablene i badegulvet og tilbringer dagene flatt ut på gulvet.

Jeg har strikket litt. Bittamis Icebreaker bare måtte jeg strikke.

Jeg strikket dem i Silja garn på pinner 2,5 og det gikk faktisk rimelig raskt.

Bittami har i det hele tatt designet veldig mye lekkert og bloggen hennes Meisebo er så absolutt verdt et besøk.

Så fikk jeg helt plutselig heklomani.   Jeg får det av og til, men nå er det flere år siden siste gang. 

Denne ble til sånn litt i hytt og pine og jeg aner ikke hvor mange masker jeg brukte.  Jeg heklet en oval som ble bunn og heklet så bare rundt og rundt til jeg syntes den ble stor nok.
Så plukket jeg opp masker langs bunnen en gang til og heklet rundet og rundt  sånn at det ble lommer hele veien rundt.  Blomstene kommer fra denne oppskriften, Rose Garden Tote.

Jeg tovet den to ganger, siste gangen etter at blomstene var sydd på og jeg brukte Østlandsgarn.

Oppi er det plass til masse bomullsgarn som jeg egentlig ikke vet hva jeg skal bruke til.   Jeg er ennå ikke så hardt angrepet av heklomanien at jeg innbiller meg at jeg skal hekle teppe.  Det har skjedd det ogs og det ender alltid med forferdelse. 

Men etter en tur inn til Olavas Verden fikk jeg masse inspirasjon. 

Hun er skikkelig flink med spreke farger og hun både lager oppskrifter og viser hvordan det gjøres.

Disse kommer litt herfra og derfra og noen  er en blanding av flere.

Oppskriften på denne kommer herfra.

Jeg tok en søkerunde på Ravelry og der ligger det masse morsomt.   Hva man SKAL med alt sammen kan man jo lure på en annen gang,

Disse kommer fra Ravelry de også.  Rose Ripple Potholder.

De er jo gjort på en kveld og er morsomme å lage. 

Og så til slutt, det ble en dukke til.    Jeg sendte jo fra meg den andre og det ble litt tomt her syntes jeg.

Denne strikket jeg i Silja og på pinne 2.5 så den ble litt mindre enn den første.

Jeg lot det stå igjen litt flere masker til halsen også sånn at hun ikke ble så dinglete i hodet. 

Jeg skulle ønske  det hadde virket på meg selv også.  Hodet mitt er veldig dinglete for tiden. Det er kanskje våryrhet?