Vedovner og moderne hus

Det ellers så glimrende ingeniørmagasinet Teknisk Ukeblad skriver at Moderne hus tar livet av vedovnene, sitat slutt. Begrunnelsen er logisk nok - Tek 10, gjeldende byggeforskrift, krever så mye isolasjon og så tette hus at vedovner ikke får nok luft og det blir for varmt. Nå skal det mere til enn en byggeforskrift for å ta livet av en svartovn, og Jøtul parerer i en oppfølgersak med at Vedovnen er en del av urmennesket. Så det så.
Det er altså to problemer med moderne vedovner (det nemlig strengt forbudt med gamle ovner) i moderne hus.

1. Luft. Husene er så tette at ovnene ikke får nok oksygen til forbrenningen (gjerne kalt dårlig trekk). Løsningen er enkel: en egen luftekanal utenfra og rett inn i ovenen - utendørs er den enn så lenge mer enn nok luft, og moderne ovner har inntak for dette.
2. Varme. Nye hus er så tette og godt isolerte at en vanlig ovn vil gjøre om stua til et drivhus. Det blir rett og slett for varmt, selv på kalde dager ifølge artikkelen. Løsningen her er ikke fullt så enkel, men umiddelbart ser vi for oss mindre ovner (og må vi på død og liv ha varmepumpe?).

Både Tek 10 og de såkalte passivhusene minner om meget snever sektortenkning. Problemet er at byråkrater og politikere som alle andre sitter for lavt til å se det store bildet. Å bruke mindre elektrisk og fossil energi på oppvarming er i og for seg bra, men vi blir stadig minnet om det triste faktum at Norge gror igjen. Vi vedhoggere gjør hva vi kan med den saken, men et sted må den fornybare og karbonnøytrale energien få utløp.

Og uten engang å belyse utfordringen med strømbrudd kombinert med hus uten ovn, har vi følgende forslag til løsning på problemet:

Differensiert byggforskrift - Tek 10 - DIFF.

Noen kan bygge hus med femti centimeters isolasjon, dobbelt plastlag, samt tyvekduk som vind- og fuktsperre. De kan også kjøpe så mange varmepumper de vil og installere vannbåren varme både i gulv, vegger og tak.

Vi andre kan bygge hus med litt mindre isolasjon, men med desto større vedovn (med egen luftkanal, selvsagt). Så må selvsagt byggeforskriftene inneholdet en passus om ekstra stor garasje/ bod til vedlager.

Fyringskalkulator

Den velkjente nyhetsformidleren ABC Nyheter var i vår ute i et ørlite public service-ærend, til glede for folk både i hus og hytte. Denne gang var tjenesten en fyringskalkulator som etter noen enkle tastetrykk og museklikk sammenligner ulike fyringsalternativer. Prisene blir oppgitt i øre per kilowattime, så nå slipper en stakkars varmekunde å lure på hva som er billigst av en favn ved, et fat fyringsolje eller en panelovn på to tusen watt.
Dette skal kalkulatoren ha faglig skryt for, men et faglig minus tar vi også med. Kalkulatoren tar ikke hensyn til kvalitet, kun til pris. Det burde ha vært et parameter for varmens kvalitet også, for alle vet at varmen fra et tyribål og en stråleovn ikke er helt den samme.
En favn bjørkeved til to tusen kroner kommer for eksempel slik ut i konkurranse med elektrisk strøm til tjuefem øre kilowattimen (vi gidder ikke sammenligne ved med fyringsolje og parafin da dette ikke har vært aktuelt siden midten av åttitallet...):

Strømpris: 57,50
Vedpris: 74,59
Strøm er billigere enn ved når strømmen er billig og veden er dyr, altså.
Det trenger vi kanskje ikke en egen kalkulator for å forstå, men hva om vi hogger veden selv (og det gjør vi jo)?
Da blir regnestykket et ganske annet - et ganske hyggelig et, rent økonomisk sett (og her har vi satt satt vedprisen til hundre kroner for motorsagbensin, sagkjedeolje og filslitasje):

Strømpris: 57,50
Vedpris: 3,73
Kalkulatoren er utviklet av Smarte Penger, men det smarteste er vel som vanlig å gjøre jobben selv.

Tørketid

Selv om sommeren for de værsyke av oss har vært noe under middels, har den likevel vært en real tørketid bokstavelig og billedlig talt. Bokstavelig for veden vi hogde i vinter, billedlig for oppdatering av vedhoggerblogger.
Veden inneholder nå godt under tjue prosent fuktighet, og det er egentlig bare å fyre i vei.  Mens vi venter et mer beskjedent antall celsiusgrader, har vi noen uker på å rydde i vedkjelleren. Vi liker å fyre den eldste veden først, så da må vi flytte gamleveden fram og plassere den nytørkede lengst inn. Neste vedbod skal ha inngang fra begge sider.
Neste punkt på programmet blir å bunkre et visst antall fyrstikkesker. Norge var i sin tid en stormakt på fyrsikkproduksjon med ca 430 millioner fyrstikkesker per år i 1950-årene. De beste fyrsikkemnene er av osp, et treslag med middels brennverdi, men med fin flamme. Det sies at den norske ospeskogen var utryddningstruet på grunn av enorm fyrstikkproduksjon, men nå er (heldigvis) alt av norsk fyrstikkproduksjon utflagget til Sverige og andre lavkostland og den ospeskogen lever i beste velgående.

Petter Smart - om vedens lengde

Et stadig tilbakevendende problem for de som bryr seg om slikt er hvordan man kan sikre at alle vedkubbene blir like lange. Øyemål er fint, men upresist for enkelte, og det er jo dumt å kappe veden så lang at den ikke går inn i ovnen. Moderne ovner aksepterer sjelden ved lenger enn 30 centimeter og nåde den upresise vedhogger som kommer i skade for å sage en kubbe på 32.

En lokal Petter Smart i vår nære bekjentskapskrets har utviklet et sinnrikt system for å bøte på problemet.

Systemet lages enkelt i tre operasjoner og passer alle motorsagmerker og modeller (muligens også håndsager).

1. Et plastrør/ pinne etc. festes på kjedebremsen (f. eks. med strips) slik at dette står 90 grader i forhold til sverdet
2. Ønsket vedlengde avmerkes på plastrøret. Mål fra sverdet og mot høyre
3. En strips eller lignende festes på merket som vist på bildet. Stripsen vil da markere oppmålt avstand fra sverdet - sett stipsen ned på enden av tømmerstokken og sag i vei

Dikt i vedaskog

Selv om det er litt på siden av hva vi ellers velger å publisere her på Vedhoggerblogger, tar vi med dette diktet med tilhørende bilde. Dets litterære kvalitet skal vi ikke mene noe om, men innholdet står vi for ett hundre prosent.

Dette var en gang et bjørketre

Nå er det blitt til en stabel med ved

Og er vi forsiktig

Og tørker den riktig

Så skal vi nok klare å brenne den ned

Forberedelser

Vi får stadig henvendelser fra lesere som undrer seg over mangt og meget som har med vedhogst å gjøre. I dag skal vi se nærmere på en viktig del av vedhoggingen, nemlig forberedelsene. Som alle vet er dette halve jobben - ingen bygger hus i løse luften - grunnmuren må være på plass.
Vi skal ta for oss to ulike sider ved klargjøring til skogen; utstyr og ernæring.

Utstyret må være i orden, og dette er en fin kvelden før-aktivitet. Vi pleier å se over motorsaga og slipe kjedet, samt fylle opp bensin- og oljekanner. Lenge brukte vi rundfil med anlegg til å slipe tennene i kjedet, men i det siste har vi brukt et noe mer avansert produkt fra den tyske kvalitetsleverandøren Stihl. Her er rundfil og flatfil med anlegg for rett vinkel i ett slik at vi sliper både rytter og kniv i samme drag. Da er saga klar for skogen og vi slipper unødvendige minutter med sliping i skogen før vi går i gang (men vi tar selvsagt noen drag med fila mellom etterfyllingene).
Resten av utsyret sjekker vi at er på plass; verneutstyr (jepp), øks (jepp), tømmersaks (jepp), osv...

Vedhogst er helt på topp blandt energikrevende aktiviteter (så de fleste av oss kan kutte ut treningssenteret og heller ta med øksa i skogen). Frokosten er helt avgjørende, så her nytter det ikke med kaffe og kake. En skikkelig tømmerhoggerfrokost inneholder rikelige mengder egg og flesk (altså proteiner), i tillegg kan vi spe på med lange karbohydrater, for eksempel havregrøt.
I løpet av dagen i skogen må dietten endres noe. Nå er det karbohydrater som får spille førstefiolin, men det får vi skrive mer om ved (!) en senere anledning...

Godt nyttår!

Vi takker våre lesere for det gamle året med et ørlite kløyvetriks. Vi har vært i vedskogen i romjula og kappet og kløyd noen furutrær som ble felt for en god stund siden. Kløyving med øks er best i minusgrader, men det er jo ingen som gjør noe med været... Når vi i tillegg vet at høsten har vært som en middels vinter på Vestlandet, var det ikke annet å vente at kubbene var noe seige. De var også tunge og dermed var det vrient å svinge øks og kubbe over nakken og dælje i hoggestabben.
Kløyvetrikset går ut på å bruke vekta fra en kubbe for å kløyve en annen. Sett øksa fast i kubben og hiv en annen kubbe over øksa. Denne metoden fungerer utmerket helt til det er en kubbe igjen...