Kongens Grubes bane
| Kongens Grubes bane | |
Foto: Marcus W. Noodt/NTNU | |
| Info | |
| System | Smalspora |
| Utgangsstasjon | Tyvold stasjon |
| Endestasjon | Kongens gruve |
| Drift | |
| Opna | 11. oktober 1886 |
| Eigar | Røros Kobberverk |
| Teknisk | |
| Sporvidde | 1067 mm |
| Lengde | 9,3 km |
| Største stigning | 40 Ⱐ|

Arvedalslinja var ein 9,3 kilometer lang smalspora sidebane til Rørosbanen, frü Tyvold stasjon til Kongens gruve. Det offisielle namnet pü banen var Kongens Grubes bane, men han vart omtalt som Arvedalslinja. Det var ein privat industribane eigd av Røros Kobberverk som var i drift frü 1886 til 1910.
Historie
[endre | endre wikiteksten]Etableringa av Rørosbanen i 1877 revolusjonerte kommunikasjonane for Røros-distriktet generelt og Kobberverket spesielt, og sidebanen vart bygd for transport av koparmalm og vel sü viktig svovelkis frü gruvene i Nordgruvefeltet. Banen vart bygd som ein lokomotivbane med same profil og sporvidde som Rørosbanen og kosta i alt 180 000 kr. Den vart opna for trafikk 11. oktober 1886 etter ei byggetid pü eitt ür, inklusive ein byggestopp i fleire münader pga. streng vinter med mykje snø. Banen var verket sin eigedom, men vart trafikkert med Rørosbanen sitt materiell etter reglar fastsette ved kongeleg resolusjon same ür.
Frü Tyvold vart svovelkisen send vidare til Trondheim med tog for eksport, og med denne transportmoglegheita vart kisproduksjonen fordobla og vart i praksis hovudproduktet til Kobberverket. I 1889 vart det produsert 27 484 tonn kis, i tillegg til 4828 tonn kopparmalm som vart sendt til Røros for smelting til kopar. Koparmalmen var fattig (ca. 4 % kopar), men til gjengjeld billeg dü han for det meste vart utvunne som biprodukt til kisproduksjonen.
Endestasjonen pü fjellet var stollmunningen pü Arvedalsgruva, som vart knytt saman med Kongens i 1886 og deretter vart begge gruvene drivne under sistnemnde namn. Stiginga til banen var opptil 40 promille, og ifølge gamle beretningar kunne det henda at kistoget frü Arvedals ikkje fekk stoppa pü Tyvold sjølv med fulle bremser pü, og dermed dundra det forbi stasjonen og langt nedover hovudlinjen pü Rørosbanen før det fekk rygga tilbake. Derfor skulle det vere klar bane pü hovudlinja før kistoget vart sloppe nedover Arvedalslinja. Det var dei første üra store problem med ü halde banen open om vinteren, mykje vind og snø gjorde at banen fauk att like fort som han var spadd fram med handkraft. Det betra seg ein del dü det etter nokre ür vart montert snøfangarar pü dei mest utsette stadene.
Büde Arvedalslinja og Rørosbanen erstatta mykje av den gamle hestetransporten av malm og proviant mellom gruvene inne pü fjellet, smeltehytta pü Røros og eksporthamna i Trondheim, og medførte pü kort sikt stort inntektstap for smübrukarar og andre i distriktet som hadde tent til livets opphald gjennom transportoppdrag for Kobberverket. Over tid førte dette imidlertid til ei betring for jordbruket, ettersom smübrukarane no kunne konsentrere seg om gardsdrifta.
Det kom etterkvart kritikk mot anlegget av jernbanen til Kongens gruve, ettersom ein taubane ville vore billegare büde i anlegg og drift. Dette vart tilbakevist med at dü jernbanen vart planlagt var taubanens innretning ikke sü fullkommen som nu (i 1902). Overgangen til taubaner var likevel uunngüeleg, Kobberverket bygde taubanar frü gruvene i Nordgruvefeltet, frü Kongens gruve via Sextus til Harborg stoppestad ved Rørosbanen, og i mars 1910 tok denne over og Arvedalslinja vart nedlagt. Taubanen viste seg ü vere billegare og meir driftssikkert enn bruk av jernbane (taubanen var i mindre grad utsett for snø og vind), og var i drift heilt til Nordgruvefeltet vart nedlagt i 1948.
Skinnene pĂĽ Arvedalslinja vart tatt opp utpĂĽ 1920-talet, og i 1931 vart traseen grusa opp som veg og er i dag ein populĂŚr tur- og sykkelveg.
Linjekart
[endre | endre wikiteksten]| Teiknforklaring | |||
| Rørosbanen frü Støren | |||
| 0,0 km | Tyvold (1877-2003) | 663 moh. | |
| Harborg (1913) | 670 moh. | ||
| 9,3 km | Kongens gruve (1886) | ca 820 moh. | |
| til Røros | |||