Kyrre Grepp
| Kyrre Grepp | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. aug. 1879[1][2] Brønnøy[1][2] | ||
| Død | 6. feb. 1922[2][3] (42 år) Christiania[2] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, journalist, redaktør | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle(r) | Rachel Grepp (1904–)[2][3] | ||
| Barn | Gerda Grepp Ole Grepp Asle Grepp | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Olav Kyrre Grepp (født 6. august 1879 i Brønnøy, død 6. februar 1922 i Kristiania) var en norsk politiker. Han var formann i Det norske Arbeiderparti fra 1918 til 1922, og er regnet som en av lederne for fagopposisjonen av 1911.[4]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Kyrre Grepp (født Olav Kyrre Olsen) var opprinnelig fra Brønnøysund, men flytta til Bergen, der han tok artium i 1899. Han studerte litteratur og medisin, men ble stadig mer politisk engasjert. I 1902 var han med på å starte Bergens Socialdemokratiske Ungdomslag. Deretter flytta han til Kristiania, der han i 1903 var med på å opprette Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund.
I 1912 ble han valgt inn i Arbeiderpartiets sentralstyre, som representant for den revolusjonære venstrefløyen. Da venstrefløyen vant flertallet i partiet i 1918, ble Grepp valgt til partiformann. Formannsvervet hadde han til sin død i 1922. Som formann stod Grepp i spissen for å melde partiet inn i Komintern.
I ettertid har det hersket strid mellom fløyene i Arbeiderpartiet om Grepps standpunkt til stridighetene som i hans levetid var under oppseiling, men historikere har ikke funnet noe som tyder på at han støtta Martin Tranmæl, som allerede i 1921 arbeidet for å løsrive partiet fra Komintern. Einar Gerhardsen skriver i sine memoarer Unge år at Grepp i samtale med Martin Tranmæl hadde gitt uttrykk for at den nye Internasjonalens sete burde vært i Berlin og ikke i Moskva.[5] I sine siste år var Grepp prega av sykdom, og han holdt sin siste offentlige tale i 1920. I 1922 døde han av tuberkulose.
Grepp var sønn av telegrafist Andreas O. Olsen og hustru Anna Kathrine Olsen. Han var gift med journalisten Rachel Grepp (1879–1961) fra Bergen, og bytta etternavn fra Olsen til Grepp da de gifta seg i 1904. «Grepp» er oldnorsk for en som liker å sysle med bøker.[trenger referanse] De fikk fem barn, deriblant skuespiller Ole Grepp (1914–1976), journalisten Gerda Grepp (1907–1940) og politikeren Asle Grepp (1919–1945).
Han har gater oppkalt etter seg i Høyanger, på Gjøvik, i Lørenskog, Brønnøysund og Oslo.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jorunn Bjørgum, Kyrre Grepp i Store norske leksikon
- Kyrre Grepp. Oslo: Fram. 1954.
- Egil Helle (1995). Kyrre Grepp. [Oslo]: Tiden. ISBN 8210039415.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no, oppført som Olav Kyrre Grepp[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 4 5 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Kyrre_Grepp, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Kyrre_Grepp[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Larsen, Andreas Haukland (18. mars 2026). «Harald Liljedahl og den revolusjonære arbeiderbevegelsen i Norge». Arbeiderhistorie. 1. 40: 7–28. ISSN 0801-7778. doi:10.18261/arbeiderhistorie.40.1.2. Besøkt 16. juni 2026. «Fagopposisjonen av 1911 gjennomslag for sitt radikale program, og dens ledere Kyrre Grepp, Martin Tranmæl og Olav Scheflo fikk lederstillinger i arbeiderbevegelsen.»
- ↑ Unge år. [Stabekk]: Den norske bokklubben. 1976. s. 162.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Kyrre Grepp hos Virksomme ord
