Nobelprisen
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Alfred Nobel |
|
Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel (mottakere) |
Nobelprisene er fem priser innstiftet av industrimannen Alfred Nobel og prisene utdeles årlig som anerkjennelse av kulturelle, vitenskapelige og politiske fremskritt. Nobel etablerte prisene gjennom sitt testamente i 1895. De fem prisene, i fysikk, kjemi, fysiologi eller medisin, litteratur og fred, ble første gang utdelt i 1901. Fredsprisen deles ut i Oslo av en norsk komite, mens de andre prisene deles ut i Stockholm av svenske komiteer. Hver nobelpris er regnet som den mest prestisjetunge prisen innenfor sitt område.[1]
Kungliga Vetenskapsakademien velger i henhold til testamentet ut vinnerne av nobelprisene i fysikk og kjemi. Nobelförsamlingen vid Karolinska Institutet ved Karolinska Institutet velger vinnerne av nobelprisen i medisin, Svenska Akademien velger vinnerne av nobelprisen i litteratur og Den Norske Nobelkomite, utpekt av Stortinget, velger vinnerne av Nobels fredspris.
Hver mottaker, eller prisvinner, mottar en gullmedalje, et diplom og en sum penger som avhenger av Nobelstiftelsens inntekt det året. I 2010 var hver premie verdt 10 millioner svenske kroner. Prisen kan ikke deles ut posthumt med mindre vinneren av prisen har dødd etter at tildelingen ble kunngjort. En pris kan heller ikke deles mellom flere enn tre personer. Gjennomsnittlig antall vinnere per pris har økt betydelig over det 20. århundre.[2]
I 1968 innstiftet Sveriges Riksbank prisen Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel. Den første prisen ble tildelt i 1969. Prisvinnerne velges av Kungliga Vetenskapsakademien. Selv om det ikke er en nobelpris, blir den utdelt under det samme arrangementet som de fire nobelprisene i Stockholm.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Alfred Nobel ble født 21. oktober 1833 i Stockholm, Sverige, og inn i en familie av ingeniører[3] Han var kjemiker, ingeniør, og oppfinner. I 1895 kjøpte Nobel Bofors jern- og stålmølle, som han omgjorde til en stor våpenfabrikk. Nobel oppfant også ballistitt ( dvs. «bladkrutt», «røyksvakt krutt»,[4]), en forløper til røykfrie militære eksplosiver, spesielt korditt, det britiske røykfrie kruttet. Nobel var selv involvert i et søksmål for brudd på patentloven med korditt. Nobel la seg opp en formue mens han levde, det meste fra sine 355 oppfinnelser hvorav dynamitt er best kjent.[5]
I 1888 fikk Nobel den ubehagelige opplevelsen å lese sin egen nekrolog med tittelen Dødens handelsmann er død i en fransk avis. Det var imidlertid hans bror Ludvig som var død. Artikkelen satte Nobel ut av fatning og det gjorde ham bekymret for hvordan han ville bli husket. Dette fikk ham til å endre sitt testamente.[6] I tillegg var han påvirket av den østerrikske forfatteren og pasifisten Bertha von Suttner som han ble kjent med i 1875, da hun var hans sekretær en ukes tid. Brevvekslingen mellom de to viser hvordan hun fikk ham til å engasjere seg i fredssaken.[7] 10. desember 1896 døde Alfred Nobel i sin villa i Sanremo, Italia, etter en hjerneblødning, 63 år gammel.[8]
Til utbredt overraskelse spesifiserte Nobels testamente at hans formue skulle brukes til å lage en rekke priser for dem som gjør de «største framskrittene for menneskeheten» i fysikk, kjemi, fred, medisin, og litteratur.[9] Nobel skrev flere testamenter i sin levetid, og det siste ble skrevet et år før han døde og undertegnet i den svensk-norske klubben i Paris 27. november 1895.[10][11] Nobel testamenterte 94 % av sin forvaltningskapital, 31 millioner svenske kroner (ca. 186 000 000 $ i 2008), for å etablere de fem nobelprisene.[12] Uenigheter rundt testamentet førte til at det først den 26. april 1897 ble godkjent av Stortinget.[13] Forvalterne av Nobels testamente, Ragnar Sohlman og Rudolf Lilljequist, dannet Nobelstiftelsen for å ta vare på Nobels formue og organisere tildelingen av premier.[14]
Etter Nobels instruksjoner ble det opprettet en norsk Nobelkomité for å tildele fredsprisen, hvor medlemmene ble oppnevnt kort tid etter testamentets godkjennelse i april 1897. Like etter ble de andre organisasjonene for tildeling etablert: Karolinska Institutet (7. juni), Svenska Akademien (9. juni), og Kungliga Vetenskapsakademien (11. juni).[15] Nobelstiftelsen inngikk en avtale om retningslinjer for prisutdelingen, og i 1900 ble Nobelstiftelsens nyopprettede statutter kunngjort av kong Oscar II.[9] I 1905 ble unionen mellom Sverige og Norge oppløst. Deretter ble den norske Nobelkomité ansvarlig for tildeling av Nobels fredspris, mens de svenske institusjonene beholdt ansvaret for de andre prisene.[13]
Tildelingsseremoniene
[rediger | rediger kilde]
Bortsett fra Fredsprisen, blir nobelprisene presentert i Stockholm under den årlige prisutdelingen 10. desember, på årsdagen for Nobels død. Mottakernes forelesninger avholdes normalt i dagene før prisutdelingen. Fredsprisen og mottakernes forelesninger blir presentert på den årlige prisutdelingen i Oslo, den 10. desember. Prisens seremonier og tilhørende banketter er typisk store internasjonale arrangementer.[16][17] Seremoniene i Sverige avholdes i Stockholms konserthus med påfølgende nobelbankett ved Stockholms stadshus. Nobels fredspris har blitt tildelt ved Det Norske Nobelinstitutt (1905–1946), ved aulaen på Universitetet i Oslo (1947–1989), og i Oslo rådhus (1990–).[18]
Høydepunktet ved nobelprisutdelingen i Stockholm er når hver nobelprisvinner mottar prisen fra hendene til kongen av Sverige. I Oslo presenterer lederen for Den Norske Nobelkomite Nobels fredspris i nærvær av kongen av Norge.[17][19] Siden 1902 har kongen av Sverige presenterte alle premiene, bortsett fra fredsprisen, i Stockholm. I starten var ikke Kong Oscar II spesielt glad i tildelinger av store premier til utlendinger, men skal ha ombestemt seg etter at han ble oppmerksom på verdien av publisiteten disse prisene tilførte Sverige.[20]
Nobelbanketten
[rediger | rediger kilde]
Etter prisutdelingen i Sverige avholdes det en bankett på Stockholm stadshus med den svenske kongefamilien og rundt 1 300 gjester til stede. Banketten har en treretters meny, underholdning og dans. Banketten blir i stor utstrekning dekket av lokale og internasjonale medier.[17] Før 1930 ble banketten i Sverige holdt i ballsalen på Stockholms Grand Hotel.[17][18]
Fredsprisbanketten avholdes på Grand Hotel i Oslo etter utdelingen. I tillegg til prisvinneren inkluderer gjestelisten Stortingspresidenten, statsministeren, representanter fra næringsliv og (siden 2006) Kongen og Dronningen av Norge. Totalt er det ca. 250 gjester til stede, som alle får et femretters måltid.[21] For første gang i historien ble banketten kansellert i Oslo i 1979, fordi prisvinneren Moder Teresa nektet å delta, og sa at pengene ville bli bedre brukt på de fattige. Moder Teresa brukte istedenfor 7000 dollar fra banketten for å holde en middag for 2 000 bostedsløse på første juledag.[22][23]
Nobelforedrag
[rediger | rediger kilde]