John Haugvaldstad var sterkt påvirket av Hans Nielsen Hauge, som han traff 1801. Etter Hauges død i 1824 var det John Haugvaldstad som var høvdingen og den absolutt mest sentrale lederen på Sørvestlandet. Et ord fra John skal ha vært «som et Ord fra Gud». Han ble også kalt en biskop for de troende haugianerne i distriktet. Han var født på Rennesøy i Ryfylke, men flyttet senere til Stavanger.
I Haugvaldstads lære var målet å komme «nærmest inn til Gud». For å få dette til måtte man holde seg unna alt «verdslig», slik at Gud til slutt ble det eneste man var fokusert på. Djevelen var listig og stadig ute etter folk, så enhver måtte alltid være på vakt mot å gå gale veier. En av metodene hans var å få folk til å glemme «det ene nødvendige» bare for et øyeblikk ved å lokke med verdslige gleder. Den rette stien var svært smal, og det krevde erfaring dersom man skulle unngå å bli lokket dit Djevelen ville. Slik fikk de erfarne i flokken – de eldste – en svært avgjørende rolle, for det var de som best kunne skille det syndige fra det hellige.
John Haugvaldstad stod for et strengere syn på det forbudte enn Hans Nielsen Hauge, og den sørvestnorske varianten av haugianismen ble preget av dette. Den sterke vektleggingen av forbudne gjerninger og ydmyk framtoning gjorde at andre skyldte Haugvaldstad for gjerningskristendom. Etikken hans ble blant annet kritisert av Hauge selv. Hos Hans Nielsen Hauge og andre sentrale haugianere var den puritanske livsstilen mer moderat enn det vi finner hos Haugvaldstad.
Det strenge moralsynet til Haugvaldstad kan minne om trekk ved kalvinistisk etikk. Særlig gjelder dette i forhold til det forbudte, men kanskje også i forhold til billedbruk.
Haugvaldstad reiste omkring som legpredikant på Vestlandet og Sørlandet. Da Hauge ble fengslet 1804, utvidet han sin virksomhet og reiste flere ganger i Danmark og Sverige. I 1814 slo han seg ned som farger i Stavanger, der han blant annet startet flere fabrikker. I 1834 opprettet han oppdragelsesanstalten
John Haugvaldstad var sterkt påvirket av Hans Nielsen Hauge, som han traff 1801. Etter Hauges død i 1824 var det John Haugvaldstad som var høvdingen og den absolutt mest sentrale lederen på Sørvestlandet. Et ord fra John skal ha vært «som et Ord fra Gud». Han ble også kalt en biskop for de troende haugianerne i distriktet.
I Haugvaldstads lære var målet å komme «nærmest inn til Gud». For å få dette til måtte man holde seg unna alt «verdslig», slik at Gud til slutt ble det eneste man var fokusert på. Djevelen var listig og stadig ute etter folk, så enhver måtte alltid være på vakt mot å gå gale veier. En av metodene hans var å få folk til å glemme «det ene nødvendige» bare for et øyeblikk ved å lokke med verdslige gleder. Den rette stien var svært smal, og det krevde erfaring dersom man skulle unngå å bli lokket dit Djevelen ville. Slik fikk de erfarne i flokken – de eldste – en svært avgjørende rolle, for det var de som best kunne skille det syndige fra det hellige.
John Haugvaldstad stod for et strengere syn på det forbudte enn Hans Nielsen Hauge, og den sørvestnorske varianten av haugianismen ble preget av dette. Den sterke vektleggingen av forbudne gjerninger og ydmyk framtoning gjorde at andre skyldte Haugvaldstad for gjerningskristendom. Etikken hans ble blant annet kritisert av Hauge selv. Hos Hans Nielsen Hauge og andre sentrale haugianere var den puritanske livsstilen mer moderat enn det vi finner hos Haugvaldstad.
Det strenge moralsynet til Haugvaldstad kan minne om trekk ved kalvinistisk etikk. Særlig gjelder dette i forhold til det forbudte, men kanskje også i forhold til billedbruk.
Haugvaldstad reiste omkring som legpredikant på Vestlandet og Sørlandet. Da Hauge ble fengslet 1804, utvidet han sin virksomhet og reiste flere ganger i Danmark og Sverige. I 1814 slo han seg ned som farger i Stavanger, der han blant annet startet flere fabrikker. I 1834 opprettet han oppdragelsesanstalten Josephines stiftelse i Stavanger. Haugvaldstad var en av initiativtagerne da Det Norske Misjonsselskap ble stiftet (1842). Hans Tilbageblik paa mit liv utkom 1851.
Litteratur:
E. Haaland: John Rasmussen Haugvaldstad, Stavanger 1959.
V.L. Haanes: "John Haugvaldstad", Norsk Biografisk Leksikon.
S.I. Langhelle. Religiøst svar på samfunnsmessige utfordringer? Det kulturelle og religiøse normskiftet i Nord-Rogaland 1820-1850. I Historisk tidsskrift 1-2002.
E. Molland: Norges kirkehistorie i det 19.århundre. Bind I. Oslo 1979.
H. J. Myhrebøe: Opplevelser og Erindringer, 1882.
A. Ropeid: Kristenlivet i åra før 1850. I K. Egeland, H. E. Næss et.al. (red.): Stavanger på 1800-tallet, Stavanger 1975.
