Slovensk er et sprÄk som tilhÞrer gruppen av sydslaviske sprÄk innenfor den slaviske sprÄkgrenen.
slovensk
Faktaboks
- OgsÄ kjent som
-
slovensk slovenĆĄÄina
- Uttale
-
slovensk
- SprÄkkoder
- sl, slv (SL, SLV)
- ISO-639:3
- slv
Utbredelse og antall morsmÄlstalere.
SkriftsprĂ„ket slovenski knjiĆŸni jezik er hovedsprĂ„ket i Slovenia, Republika Slovenija, som oppstod 25. juni 1991 i forbindelse med opplĂžsningen av Jugoslavia.
SprĂ„ket tales av 1,9 millioner i Slovenia. I tillegg kommer 60 000 slovensktalende i det sydlige Ăsterrike, i forbundslandene KĂ€rnten og Steiermark, henholdsvis KoroĆĄka og Ć tajerska pĂ„ slovensk. I Italia finnes det 54000 slovensktalende fordelt pĂ„ flere mindre omrĂ„der, i og rundt Trieste, slovensk Trst, lenger nord-vest langs den italiensk-slovenske grense i Val Natizone, slovensk BeneĆĄka Slovenija, samt ved Goriza. Helt i nordĂžst i dalfĂžret Resia i Italia taler omkring 2000 mennesker en sĂŠregen dialekt av slovensk som mange anser som et eget slovensk sprĂ„k, resiansk. I det vestlige Ungarn finnes ogsĂ„ en mindre gruppe pĂ„ 2700 slovensktalende. Det regnes videre med at det i Australia, Argentina, Canada og USA finnes ytterligere 400 000 slovenere.
Samlet kan det regnes med bortimot 2,5 millioner slovensktalende i dagens verden.
Alfabet og sprÄklige kjennetegn
Slovensk skrives med det latinske alfabet med tilfĂžyelse av det diakritiske tegnetË, etter kopi av tsjekkisk hĂĄÄek. Dette tegnet brukes ved Ä for Ă„ betegne tsj, ved ĆĄ for Ă„ betegne sj og ved ĆŸ for Ă„ betegne zj.
Vokalene har kvantitetsforskjell som lange eller korte i tillegg til tonelagsforskjell. Dette angis ikke i normal ortografi, men betegnes i vitenskapelig fremstillinger med gravis for kort vokal spĂŹ âsovâ (imperativ), med akutt for lang stigende vokal spĂ âsoverâ. Denne lang stigende stĂ„r i opposisjon til lang fallende angitt med cirkumfleks Ë og danner minimale par, lĂ©ta âflyrâ versus láșœta âĂ„râ. Aksenten er fri i betydning at den kan falle pĂ„ hvilken som helst stavelse i ordet og pĂ„ ulike stavelser innenfor et paradigme. Dette gjelder for eksempel et ord som grad âborgâ hvor nominativ entall er betont med akutt grĂĄd, mens nominativ flertall er betont med cirkumfleks pĂ„ nest siste stavelse gradĂ”vi âborgerâ.
Karakteristisk for slovensk er bevart totall (dualis), som gĂ„r igjen i hele bĂžyningsverket, i substantivene, adjektivene, pronomene og verbene. Det kan sĂ„ledes skilles mellom dual og plural: tvoji mlajĆĄi sestri âdine yngre (to) sĂžstreâ versus tvoje mlajĆĄe sestre âdine yngre (mer enn to) sĂžstreâ. Dualis brukes fĂžrst og fremst i skrift, i moderne dialekter er dualis fravĂŠrende eller i rask tilbakegang. Ă rsaken til at dualis er bevart i skrift er at det moderne skriftsprĂ„ket ble etablert pĂ„ 1800-tallet, og det baserte seg da i stor utstrekning pĂ„ de tidligste slovenske tekster fra 1500-tallet.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Greenberg, M.L. 2000, A Historical Phonology of the Slovene Language. Heidelberg: UniversitÀtsverlag C. Winter.
- LenÄek, R.L. 1982, The Structure and History of the Slovene Language. Columbus, Ohio: Slavica Publishers.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktÞr svarer nÄr de kan. Det kan ta tid fÞr du fÄr svar.
Du mÄ vÊre logget inn for Ä kommentere.