Neste par med spiralmønster ferdigstilt

Som jeg skrev i forrige innlegg, trodde jeg at jeg hadde sett lyset når det gjelder spiralmønster. Jeg er ikke helt sikker, for fremdeles er ikke mitt mønster likt det på bildet. Men denne varianten er jeg veldig fornøyd med, så det kommer nok til å bli brukt oftere. Det går ganske mye seinere enn å pjone med en farge, men resultatet blir da også betraktelig mye bedre, synes jeg.

Disse vottene skal ikke toves.

Slik ser de ut inni handa.

Nærbilde av mønsteret.

Garnforbruk: 55g  hvitt og 35g lilla

Hvitt Toppull, lilla Østlandsgarn og heklekrok nr.5.

Pjoning med to farger

Etter flere par med ensfarga pjonavotter, hadde jeg lyst til å prøve mer i denne teknikken. Jeg så på noen votter i spiralmønster, og da jeg prøvde, ble det mønster som gikk i spiral, men mitt mønster ble ikke likt det som var på bildet. Det er kanskje det som heter personlig vri?  Eller eget design? 

I alle fall, etter at vottene var ferdige og jeg har lest litt mer på svensk, tror jeg nesten jeg har skjønt hvordan det gjøres.  Det vil imidlertid vise seg på neste par.

Jeg har brukt hvitt Toppull og svart Vestlandsgarn denne gangen. Disse vottene har jeg ikke tova da de virka tykke nok i utgangspunktet.  Jeg hadde beregna å tove dem, og derfor ble de litt lange for mine hender. Nyttige erfaringer for seinere par. Men jeg er fornøyd med resultatet, og jeg regner med det finnes hender de passer til.

Det gikk med ca. 55g av det hvite garnet og ca. 35g av det svarte.

Flere par pjona - votter

Det er blitt fire par så langt, alle med Vestlandsgarn fra Gjestal. Det var artig å prøve forskjellige størrelser, og jeg har stjålet litt tips fra flere kilder når det gjelder maskeantall, økning og felling. Jeg liker passformen på disse. Jeg har notert hva jeg har gjort etterhvert, for i begynnelsen syntes jeg det var litt vanskelig å telle omgangene og se hvor jeg hadde felt og økt.
Jeg tover vottene på 40 grader i maskin og børster innsida med ei litt hard børste etterpå. Dette gjør vottene ekstra myke, og sikkert varme, inni. Disse havner nok i julegavekorga, men først skal de få bli med på strikkekafe neste onsdag.

Er i gang med et par i tilnærma spiralmønster, og det kommer her på bloggen etterhvert. Ellers har jeg flere typer garn jeg har lyst til å prøve. Pjoning er nemlig veldig artig å holde på med. Bare sett i gang!

Give Away hos Strikk innom

Turhelg

På lørdag var jeg med på Fentetrøkket. Dette er en fjellmarsj for jenter i alle aldre og blir arrangert på Dagalifjell. Du kan lese mer om den her: www.fentun.org

Fredagskvelden holdt Finn Schjøll et forrykende foredrag på Torsetlia med mye trim for lattermusklene, men også med kloke ord til ettertanke.

Det var omtrent 300 som ble med på marsjen i år, og vi hadde en fin tur i godt vær. Jeg starta tidlig og var den første som kom fram til Fyritjønn der det pleier være felles matpause med toradermusikk.

Jeg gikk glipp av musikken i år, men hadde en hyggelig mathvil sammen med andre tidlig startende.


På vei tilbake traff jeg tidligere kolleger fra Uvdal skole. Jeg lar disse spreke lærerne representere alle jentene som deltok på Fentetrøkket i år.

I dag, søndag,  hadde vi som mål å komme på Nore og Uvdals høyeste punkt, Borgsjåbrotet. Det var tredje forsøk i år. Forrige søndag snudde vi på parkeringsplassen pga.regn og tåke, men mandag kveld så været bedre ut og vi la i veg etter middag. Det begynte å regne ganske snart, og da vi nærma oss toppen,  var tåka så tett at vi valgte å snu mens vi hadde retningen.

Her kommer tåka sigende.

I dag hadde vi sjekka været på yr.no, og det skulle begynne å regne  kl.12.00. Regnet kom klokka 12.30, men da hadde vi vært på toppen og var også ferdig med matpausen.

 

Lykkelig over å ha nådd toppen,  klipt kortet og skrevet meg inn i toppturboka. Men vi gikk glipp av den fine utsikten som gjemte seg i tåka.


På nedturen stanset vi ved minnesmerket over en flyver som omkom her for over femti år siden. Flyvrakdeler ligger fremdeles i terrenget.

Nå kan tåka bare komme. Nede ved bilen på Tinnsfjellet, godt fornøyd over å ha nådd Borgsjåbrotet, 1485 moh.

Pjoning

I løpet av sommerferien ble jeg den lykkelige eier av en pjonekrok. Jeg fikk også en kjapp innføring i teknikken, mønster og oppskrift.
Garn er det overflod av her i huset, så da var det bare å sette i gang. Det viste seg at dette ikke falt seg så lett.  Måten kroken skulle holdes på ble helt feil for meg, jeg stramma tråden for mye, garnet delte seg og det hele ble ganske mislykka.
Jeg har arbeidet som lærer i 40 år og har stor tro på at det lønner seg å øve, så det ble mange runder med pjoning med forskjellige garntyper.
Til slutt kom jeg over denne videoen på You Tube, og der så jeg til min store glede at Monica pjona med noe som ligna mistenkelig på en heklekrok.

Så etter nok noen runder med ulike garntyper og heklekroker, endte jeg opp med heklekrok nr.5 og Vestlandsgarn fra Gjestal. Til strikking med dette garnet er anbefalt pinnestørrelse 3,5 - 4. 
Så da var det bare å sette i gang med pjoninga, beregne størrelse, rekke opp litt og prøve på nytt. På dette første votteparet stramma jeg tråden for mye, men resultatet ble ganske bra ettter to runder i vaskemaskinen på 40 grader.

Garnforbruk til dette paret er ca. 90 gr., og jeg synes vottene virker gode på handa. Dette ga mersmak, og jeg er allerede godt i gang med neste par. Nå klarer jeg å pjone litt løsere, så denne gangen trengte jeg færre masker på votten. Det ser også ut til at pjoninga blir jevnere denne gangen, så at det lønner seg å øve er det ingen tvil om.

Jeg liker ikke helt at jeg ikke får til å bruke pjonekroken jeg fikk i gave, så jeg har ikke gitt den opp. Den ligger bare på vent, og i mens pjoner jeg lystig i vei med heklekroken min.

Gavedryss

Det heter seg at det er saligere å gi enn å få, men jeg synes det er veldig hyggelig å få noe også, og spesielt når jeg føler at det er gitt med glede og omtanke. Da jeg besøkte Britt Helen i sommer, fikk jeg velge meg  denne fine pungen.

Og ikke nok med det, fine krusmatter også.

Denne lørdagen i juli, da alt var meningsløst og trist, var det godt å fordype seg i en god handarbeidsprat etter bacalaoen. Jeg fikk blant annet en innføring i pjoning. Og da jeg kom heim fra ferie, lå det en konvolutt i posten med dette innholdet.

Oppskrifter og god forklaring fulgte også med. Nå ligger det første pjona-produktet ferdig tova og til tørk, men det og dets historie får vente til i morgen.

Noen dager seinere dumpa dette ned i postkassen.

Det viste seg å være et års abonnement på Strikkemagasinet i bursdagspresang fra døtrene mine. Jeg er kjempeglad for alle disse fine gavene og måtte bare vise dem her i bloggen min.
Sender en stor takk til Britt Helen og Hanne i Kristiansund og til Ingvild i Trondheim.

Feriestrikk

Når jeg er på ferie liker jeg å ha et handarbeid som ikke er for komplisert. Det skal være lett og lite, og i år har det blitt kopptuer og sokker.

Det røde paret er strikket i Senja, og i det mørk lilla paret har jeg brukt Fabel Superwash fra Drops. Som dere ser er det brukt samme mønster, men størrelsen ble forskjellig på grunn av tykkelsen på garnet. Begge parene er blitt gaver, og jeg håper mottakerne er fornøyde.

Dette paret er kommet i julegavekorga. Skal nok klare å finne noen føtter disse passer til etterhvert.


Kopptuer er også grei feriestrikk. Det lilla garnet kjøpte jeg i Trondheim, Cotton Light fra Drops. Det er kanskje litt tykt til kopptuer, men fargene var så fine.... Kjøpte forresten to nøster til i lilla og rosa. I de andre kopptuene har jeg brukt restegarn av ukjent opphav.

Disse er strikket i Bambino bomull på pinner nr. 3,5, og jeg fikk faktisk to kopptuer av ett nøste. Disse er mye tynnere enn de forrige, og jeg tror nok denne tykkelsen egner seg best da de tørker fortere.

Give Away hos Britt`s Hobbygleder

Britt Helen har en fin Give Away på bloggen sin, og det nærmer seg dato for trekningen. Ta en tur innom bloggen hennes og se alt det flotte hun lager.

Godt råd søkes.....

Mange som leser bloggen min blogger ikke selv og får ikke til å legge til kommentar. Har noen et godt råd ? Jeg husker jeg strevde med det før jeg begynte å blogge selv. Det er jo hyggelig å få kommentarer, så jeg håper det er noen der ute som kan hjelpe. Ellers kan jeg melde om 11 plussgrader og gråvær. Godt strikkevær. Må bare bli ferdig med husvasken først. Ha en fin dag!

Tre gode valg på Averøya

Søndag 24. juli hadde vi avtale med Karstein om å besøke han på Averøya.  Etter å ha kjørt Atlanterhavstunellen, var vi snart på plass i "Løfta". Da vi studerte gjesteboka, begynte vi å lure på hvor tida hadde blitt av. Det viste seg å være 30 år siden sist vi var  gjester i dette paradiset på stranda.

Karstein foran landstedet sitt "Løfta".

For å få skikkelig oversikt må vi opp i høyden. Her er bilder fra Raudsandberget som ble dagens første "topptur".

Karstein "vardebygger".



Mot Kristiansund og havet.

Mot Freikollen.

Mot indre Nordmøre.

Dagens neste mål var Gulltanna, en topp på ca.600m.o.h. Stigningen var på 400m, og det var behov for et lettere antrekk. Vi møtte mange turgåere underveis, og det var over femti som hadde skrevet seg inn i boka på toppen den dagen. Imponerende.

Svetten silte, og vannflaska var en kjærkommen følgesvenn på vei mot toppen.



Tåka viste seg uti havet etter hvert, og før vi var kommet til middagen, hadde det begynt å regne. Men vi var heldige og hadde fint vær på hele turen.

 Farvel Averøya for i år, og nå kan det ikke bli 30 år til neste gang!

Endelig noen dager på Fjordruta....

Som mangeårig medlem av Kristiansund og Nordmøre turistforening har jeg fulgt utbygginga av Fjordruta med stor interesse gjennom mange artikler i årbøkene. I tillegg har turkamerat Karstein referert fra fine besøk på hyttene, så årets bursdagsønske var enkelt. Fjordruta er et sammenhengende rutenett på ytre Nordmøre med nybygde, selvbetjente hytter i naturskjønne omgivelser. Det er kort avstand mellom hyttene og kort avstand til vei, så her kan en lett endre turplanene ved behov.

Vi møtte Karstein i Aure og var klare for Rovangen da vi oppdaga at Hans sin nyinnkjøpte lakenpose lå igjen i Trondheim. Ingen butikker i Aure hadde lakenposer, så her var gode råd dyre. Så kom Karstein på at hans tidligere kollega Britt er hyttetilsyn på Rovangen, og en telefon seinere var problemet løst. Ikke nok med det, han kom tilbake med en pose nybakte boller, og gjett hvem som ville ha æren for at turen kunne starte med boller og kaffe i Tverrbotn i Auredalen!

En times gange seinere var vi framme ved Rovangen, og mitt første møte med hyttene på Fjordruta var imponerende. Her var alt gjennomført til minste detalj, kjempegode senger med lekkert sengetøy, velutstyrt kjøkken med hvite, fine kopptuer og håndklær og reint og ryddig over alt. Beliggenheten ved Rostolvatnet er flott, så om jeg ikke kan kalle det bading, så ble det i hvert fall en kald avrivning i vannet.

Den nye hytta på Rovangen.

Natt over Rostolvatnet.

Dagen etter starta med samme fine været, så det var bare å glede seg til turen mot Storfiskhytta.

Karstein på vei opp fra Rovangen.

I det klare været var utsikten praktfull.

Turen fra Rovangen til Storfiskhytta er beregnet til 6 timer, og vi var heldige og hadde strålende vær det meste av turen. Siste halvtimen regna det imidlertid ganske kraftig, så vi var kalde og våte da vi kom fram. Vi spøkte med at vi hadde tatt dusjen underveis, men det var godt å komme til varm hytte og en omgang med vaskekluten. Stor takk til Arild fra Os i Østerdalen som hadde kommet før oss.

Lys lapskaus og et glass vin ble rene herremåltidet.





Oppholdet på Storfiskhytta var utrolig godt. Her koser jeg meg med bundingen som hadde fått plass i sekken for første gang på hytte til hytte-tur.

Klare for avmarsj fra Storfiskhytta i tåke og regnyr. Vi hadde tenkt å returnere til Rovangen for å hente bilene i Tverrbotn, men slik gikk det ikke.

Her klarte vi å ta feil av veien i tåka og endte på Klakkan. Det ble et lykkelig feilvalg da vi hadde rista av oss irritasjonen. Kilometrene lang grusveien ned til riksveien gikk greit med mange fine naturopplevelser underveis.

På Bakk-setra ble det lunsj og klesskift før vi gikk videre.

Nydelige vannliljer langs veien.

Sant nok, men vi gikk heldigvis nedover.

Vel nede ved riksveien viste det seg at det ikke gikk buss der i sommerferien, og drosje var det heller ikke lett å få tak i, men vennligheten er stor i Årvågsfjorden og bonden på Sjøli gard tilbød seg å kjøre oss de tre milene til Tverrbotn. Vi var overveldet og hadde en hyggelig tur i "drosjen" tilbake til bilene.

Etter en tur innom coopen i Aure gikk ferden videre mot Imarbu. Den ligger vakkert til i strandkanten bare 10 minutters gange fra parkeringsplassen.

Et gourmetmåltid på Imarbu.

Farvel Imarbu for denne gangen. Naustet i bakgrunnen.

Til tross for tåke og regn hadde vi lyst til å besøke Gullsteinvollen før vi ga oss. Og det er jeg glad for. En kjempetrivelig hytte å spise nista si i en halvtimes gange fra den ene bilen og en time fra den andre. Hit vil jeg gjerne tilbake for å overnatte og se utsikten i klarvær.

Siste dagen måtte Karstein fram med Olav Thon-lua si. Karstein besøker hyttene på Fjordruta både sommer og vinter og da hører denne lua med. Olav Thons stiftelse har bidratt med store midler til bygging av hyttene. Jeg sender også en vennlig tanke til alle som har vært med på utallige dugnader og til hyttetilsyn som holder alt i perfekt stand. Og neste sommers tur er allerede under planlegging...